For første gang tar Tidsbrukundersøkelsen til Nifu for seg forskjellen på ansatte med norsk og utenlandsk statsborgerskap.

Universitets- og høgskoleloven ble endret på mange punkter i 2021. Noen av endringene iverksettes i august 2022.

Tendensen går i retning av meir «meg og mitt». På den måten går universiteta glipp av kompetanse som kjem med internasjonaliseringa.

– Tildelingsbrevet gir oss grunnlag for å realisere strategien og å nå måla våre, seier rektor Gunnar Yttri.

– Akademia må hjelpe politikerne til å utvide tankesettet, sier Victor Norman – professoren som var referert flest ganger fra Stortingets talerstol i 2021.

La meg en gang for alle presisere i Khrono hva jeg har sagt, og hvorfor, skriver forsker Cecilie Hellestveit.

... og færre mener arbeidsgiveren gjør nok for å fremme mangfold.

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, skriver professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Halvparten varsler ikke. Fagforeningstopp fyrer løs mot en «sjokkerende grad av institusjonell svikt».

Den siste episoden av Forskerrådet takler spørsmålet: «bør forskere få barn»?

Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere, skriver Mari S. Myksvoll.

Mye gikk galt da kunnskapsavisen Khrono lot en blendahvit jury med redaktøren i spissen kåre årets navn i akademia, skriver Christian Jørgensen.

Se oversikten over de 500 forskerne som har publisert mest forskning de siste årene.

Selda Ekiz ble lei av at eldre menn skulle «mansplaine» henne grunnleggende ting innen fysikk. Hun valgte fysikkshow for barn istedenfor forskning.

Som radiograf kom Solveig Hofvind i kontakt med mange kreftsyke kvinner. Hun ble forsker fordi hun ville hjelpe dem.

– Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn, skriver Ingunn W. Jolma.