I 2019 var det bare én kvinnelig dekan ved UiO. To år senere er seks av åtte kvinner. Dette er lederne som styrer skuta ved Norges eldste universitet.

Blant de norske breddeuniversitetene er UiT Norges arktiske universitet nå best i klassen på likestilling, skriver Anne Husebekk og Hege K. Andreassen.

Samfunnsøkonomer, jurister - og menn - dominerer utvalgsleder­toppen.

Bare en tredel av de mulige innstegsstillingene er tatt i bruk.

«I spørreskjemaundersøkelsen ser vi en del desillusjonerte postdoktorer», skriver Nifu i en ny rapport.

Ca. halvparten av postdoktorer har en vitenskapelig stilling ved forskningsinstitusjoner eller i helseforetak i Norge fem år etter endt postdoktorperiode.

Det er god grunn til å være urolig for den akademiske friheten i Norge og internasjonalt, skriver professorene Randi Gressgård og Asbjørn Grønstad.

Leder av studentorganisasjonen Minoritetsjurister, Sarah Zahid, ber ledelsen komme på banen.

Kjønnsbalansen blant forskere i norsk akademia jevner seg ut, viser nye tall fra NIFU. Men på Høyskolen Kristiania er bare 7 av 59 professorer kvinner.

De private høgskolene henger etter på kjønnsbalanse i toppledelsen. VID-rektor Bård Mæland er likevel redd det kan bli for få menn.

Åsgeir Almvik er for tiden Norges eneste mannlige jordmorstudent.

Det haster å jevne ut kjønnsforskjellene i høyere utdanning, skriver Hanna W. Hjelmeland.

Leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, støtter kunststudenter i Oslo og advarer mot avskriving av kjønnsstudier og hvithets­studier.

Andelen innvandrere blant vitenskapelig ansatte og forskere er doblet.

HBCUs want a chance after decades of federal aid for poorer white-majority institutions.

Vi må kartlegge følgene av pandemien for unge forskere i Norge, skriver leder og generalsekretær i Akademiet for yngre forskere.