Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.

Frå hjelp med opphaldsløyve til krasjkurs i norsk kultur: Forskingsinstitusjonane legg stadig meir arbeid i tilrettelegging for internasjonale arbeidstakarar.

Dei siste ti åra har talet på utanlandske forskarar i Noreg eksplodert. Det er i tråd med offisielle målsettingar, men vi veit førebels lite om kva det har å seie for norsk forsking.

Flere universiteter og høgskoler prøver å forbedre mer enn bare kjønnsbalansen. Noen kaller det mangfold, andre inkludering eller anti-diskriminering, men hvordan går arbeidet?

Universitetet i Tromsø bruker pengene fra Kunnskapsdepartementets likestillingspris til å hente nye impulser fra Norge og utlandet. Åtte nye professor II-stillinger er opprettet.

Mobile forskere som har flyttet hit grunnet en vitenskapelig stilling, utgjør det store flertallet av minoriteter i norsk akademia.

Ja takk, begge deler. Både norsk og engelsk må ivaretas som akademiske språk i Norge. Det mener tre forskere som alle kjenner internasjonaliseringen på kroppen.

Vi står i fare for å ha et underskudd på antallet ansatte med førstestillingskompetanse innen flere fagfelt om noen år, skriver Curt Rice.

BALANSE-programmet gir legitimitet til arbeid med kjønnsbalanse, ifølge prosjektledere. Men ledere må på banen for å sikre at forskningspolitikken gagner likestillingen, mener forskere.

Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.

Med klimakrisa som bakteppe krev universitetstilsette at bruken av flyreiser må ned. Kan det gje oss betre likestilling i same slengen?

Dei siste åra har fleire spurt om det no er nok utlendingar i norsk akademia. Akademiet for yngre forskarar ønskjer heller ein debatt om korleis vi best kan handtere det nye mangfaldet.