I dag har de fleste universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter handlingsplaner for likestilling. Institusjonene har selv ansvar for innhold og kvalitet på handlingsplanene, mener Kunnskapsdepartementet.

Dagens ordning med kjønnspoeng er ikke effektiv nok for å sikre kjønnsbalanse i manns- og kvinnedominerte utdanninger, mener leder av offentlig utvalg.

Internasjonalisering i akademia blir ofte omtalt som et nødvendig konkurransefortrinn for å øke kvalitet og eksellense i forskning. Mulige negative konsekvenser snakkes det sjeldnere om. Stipendiat Julie Katrine Flikke ser på akkurat dette.

Sosial bakgrunn i akademia og hverdagsrasisme vekket mest interesse på Kifinfo i fjor. Se lista over våre mest leste nyhetssaker fra året som har gått.

– Kvinner sprer seg på flere fagretninger, men menn velger ikke utdanning like fritt, sier forsker og medlem i det nyoppnevnte utvalget Liza Reisel.

– Kjønnsbasert vold rammer et flertall av studenter og ansatte i høyere utdanning, ifølge Fredrik Bondestam fra Göteborgs universitet.

En ny rapport viser at likestillingsrådgivere og gode systemer skaper både engasjement og resultater for likestilling og mangfold i forskning.

I Norge snakker vi om seksuell trakassering i akademia. I Europa kaller de det kjønnsbasert vold.

Forskningsrådets likestillingsprogram Balanse feirer ti år. Hva har det ført til, og hva har oppstått i kjølvannet av programmet?

Både kjønn, etnisitet og sosial klasse kan være ekskluderende faktorer i høyere musikkutdanning, og Musikkhøgskolen er opptatt av alt dette, mener viserektor Sidsel Karlsen.

Det er mogleg å gjennomføre ei grad ved Noregs musikkhøgskule utan å sjå ei einaste kvinne eller ein person med minoritetsbakgrunn på dirigentpodiet, hevdar masterstudent.

Som ung var May-Britt Moser mer opptatt av mulighetene enn hindrene for kvinner som ville forske på toppnivå. Nå vil nobelprisvinneren takke kvinnene som banet vei og mennene som heiet henne fram.

Forskere bak ny studie ønsker større åpenhet om hvordan akademia egentlig fungerer. Det kan bidra til større mangfold blant professorer, mener de.

– Vi hadde ikke trodd at internasjonal rekruttering påvirker kjønnsbalansen i akademia i favør av flere kvinner i toppstillinger, men der tok vi feil, forteller forsker Kaja Wendt.