Hva er den beste løsningen når studenter opplever trakassering og diskriminering? Er det å snakke sammen, mekle og be om unnskyldning – eller varsle?

Vi må være gode undervisere, gode forskere og flinke til administrativt arbeid. Dermed er vi dømt til å mislykkes, mener redaktørene for boka om kvinner og nederlag i akademia.

Mye av dagens forskning foregår på tvers av landegrenser og institusjoner. Da er det et problem at ingen har nødvendig kompetanse på mangfold, mener danske Jakob F. Christensen, som har skrevet bok om temaet.

Både lavere interesse for realfag og lavere mestring bør mane til innsats, mener Guro Rørvik, leder for Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Mens mannen kaprer hjemmekontoret, blir kvinnen ofte sittende ved stue- og kjøkkenbordet. En norsk studie har undersøkt hvordan hjemmekontoret påvirker hverdagen til kvinnelige og mannlige forskere.

Det var høy temperatur da Kif-komiteen satte krysspresset mellom sikkerhet og likebehandling i akademia under lupen på Arendalsuka.

Forskningens grunnverdier er åpenhet, tillit, deling av kunnskap og internasjonalt samarbeid. Mens sikkerhet er preget av å beskytte nasjonale verdier, prosedyrer, ordrelinjer og etterlevelse, sier Silje A. Hole fra Institutt for energiteknikk.

Forskere har undersøkt hvordan land i Europa forebygger vold og trakassering i akademia. Og kanskje overraskende: Norge kommer ikke særlig godt ut av det.

Mange med arbeiderklassebakgrunn blir sortert ut lenge før de får en forskerkarriere. Men de få som kommer så langt, kan være spesielt godt rustet til å navigere i akademia, viser en tysk studie.

Det siste året har 24 prosent av studentene opplevd trakassering eller diskriminering. Flest kvinner.

Fra neste år kan universiteter og høgskoler bruke kjønnskvoter på studier med stor ubalanse mellom kjønnene. Universitetet i Oslo er blant institusjonene som vil ta den nye ordningen i bruk.