Å snakke om at kvinner diskrimineres går greit, men hvis blikket rettes mot mannlige ledere og maskuline lederkulturer møter vi motstand. Det mener den svenske professoren Anna Wahl som nylig innledet på en konferanse om kjønn og ledelse i Helsinki.

Ferske tall viser at kvinner er underrepresentert i de øverste forskerstillingene i instituttsektoren, samt som instituttledere. Denne uka samles ledere i sektoren for å diskutere hva som kan gjøres.

Hvordan kan det ha seg at noen mannsdominerte forskningsmiljøer greier å rekruttere mange kvinner uten ett eneste likestillingstiltak? Kjersti Aas i Norsk Regnesentral mener det kan handle om å ha høy faglig kvalitet og et godt arbeidsmiljø.

Norge og Sverige er flaggskipene når likestilling i akademia diskuteres i europeisk sammenheng. Men fortsatt må det jobbes politisk for å nå målene om kjønnsbalanse også her. Det er oppsummeringen etter en europeisk konferanse om temaet.

– Det har gått for sakte. Det sier prorektor Inga Bostad om likestillingsarbeidet ved sitt eget universitet, Universitetet i Oslo.

Kun et fåtall av landets høgskoler har oppdaterte handlingsplaner for likestilling. Har de sluttet å jobbe med likestilling? Vi har snakket med institusjonene.

Flertallet av unge jenter velger bort realfag. Men ikke alle. Hva er det som driver jentene som velger disse guttedominerte fagene? Det vil Marianne Løken finne ut av.

– Vi ser vi fyller et hull,  sier Laila Bokhari, koordinator for Women and security. Dette er ett av 15 nye og eksisterende nettverk som får ny giv med midler fra Kif-komiteen denne våren.

Flest menn får penger når Norges forskningsråd sponser fremragende forskning. Susanne Moen Stephansen har sett på hvordan forsøkene på å likestille toppsatsingene har fungert.

– På nettverksmøtet skal vi diskutere hvorfor det ikke er flere kvinner i vitenskapelige toppstillinger, til tross for alt fokus på likestillingstiltak over en lang periode. Det sier Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen.