Mangler handlingsplaner

I forrige uke vant Norges Handelshøyskole (NHH), sammen med Universitetet i Bergen, Kunnskapsdepartementets likestillingspris for sitt arbeid for å bedre kjønnsbalansen ved høgskolen. Tildelingen skjedde uten konkurranse fra noen av de andre 38 vitenskapelige og statlige høgskolene, samt kunsthøgskolene i Norge. NHH var den eneste høgskolen som hadde meldt sitt kandidatur til prisen på 2 millioner kroner. Og de færreste andre kunne ha gjort det om de ønsket. For å være med i konkurransen må institusjonene ha oppdaterte handlingsplaner for likestilling, og det er mangelvare i sektoren.

Ifølge Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning, som innstilte til prisen, kan dette være en indikasjon på at likestillingsarbeidet ikke prioriteres. De spør om aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestillingsloven, som påbyr institusjonene å jobbe aktivt for å fremme likestilling, ikke overholdes av høgskolene.

Der det brenner

– Vår handlingsplan for likestilling gikk ut på dato for et par år siden, forteller personalsjef Egil Almås ved Høgskolen Stord/Haugesund.

– Vi har på en måte en likestillingsplan. Men den burde vært oppdatert, den leder egentlig ikke arbeidet vårt i forhold til likestilling, sier personal- og økonomidirektør Wenche Fjørtoft ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 

Dette er typiske eksempler på svar når Ressursbanken kontakter høgskolene for å få tilsendt deres handlingsplaner for likestilling mellom kjønnene. Ved inngangen til 2009 hadde kun 9 av høgskolene oppdaterte handlingsplaner, i tillegg hadde 5 høgskoler såkalte "tidløse planer". Til sammenligning hadde alle landets 7 universiteter løpende planer.

Manglende ressurser, planprosesser som trekker i langdrag, utskiftninger i staben og lite behov for likestillingsarbeid er gjentakende forklaringer fra institusjonene på hvorfor de mangler oppdaterte handlingsplaner.

– Jeg kan ikke svare for de andre høgskolene. Men det er en høy grad av dynamikk i høgskolesktoren nå med oppfølging av Stjernøe-utvalget og tunge omstillinger. Det er en prøvet sektor som prøves ytterligere og det kan føre til at det er det som brenner mest som får mest fokus, sier personaldirektør Per Erik Lund ved Høgskolen i Vestfold.

Kommer snart

Men likestillingsarbeidet ligger likevel ikke dødt i sektoren om vi skal tro høgskolene selv. Minst åtte av institusjonene vi kontaktet melder at nye planer er under utarbeidelse og skal vedtas i 2009, andre – som Samisk Høgskole og  høgskolene i Harstad, Sogn og Fjordane – sier de har integrert likestillingsarbeidet i øvrig arbeid ved høgskolen.

Høgskolen Stord/Haugesund, Akershus, Vestfold og Volda varsler alle om nye handlingsplaner denne våren.

– Vi kunne sikkert ha gjort mer i forhold til likestilling, men etter en periode med omorganiseringer er vi nå inne i en mer aktiv fase. I fjor høst ble det etablert et nytt likestillingsråd som har utarbeidet en handlingsplan, og som nylig gjennomførte et likestillingsseminar hvor høgskoledirektøren deltok, sier Egil Almås ved Høgskolen Stord/Haugesund, og legger til at forslag til ny handlingsplan vil bli forelagt høgskolestyret i mars.

– Vi skal helt klart få oppdatert handlingsplanen i løpet av 2009. Og det er ikke for å sjekke ut denne oppgaven, det er fordi vi i aller høyeste grad trenger en handlingsplan for likestilling, sier personaldirektør Per Eirik Lund ved Høgskolen i Vestfold.

– Styret har nedsatt et nytt likestillingsutvalg som er i fullt driv med å utarbeide en ny handlingsplan. Denne skal opp på styremøtet i mars, forteller prorektor Anne Øie ved Høgskulen i Volda.

Lite behov

Men det er ikke bare organisatoriske problemer som gjør at likestillingsarbeidet nedprioriteres. Flere høgskoler forteller også at de rett og slett ikke har så store utfordringer når det gjelder likestilling mellom kvinner og menn. Dette gjelder både Høgskolen i Buskerud og Samisk Høgskole.

Høgskolen i Buskerud har en handlingsplan som gikk ut ved årsskiftet, men har ikke startet arbeidet med å revidere og oppdatere denne.

– Vi klarer ikke å ivareta alle de administrative oppgavene våre så godt som vi ønsker og da er likestillingsarbeidet en av de tingene vi har valgt å nedprioritere forløpig, sier personalsjef Elisabeth Borhaug. Hun forteller videre at dette også kommer av at de ikke har sett det store behovet for å jobbe med likestilling.

– Vi har en ganske lik fordeling mellom mannlige og kvinnelige ansatte ved høgskolen. Vi har både kvinner og menn i alle grader i stort sett alle avdelinger på høgskolen, og vi har mange kvinner i ledelsen, forteller hun.

Heller ikke ved Samisk Høgskole ser personalsjef Nils Jørgen Nystø noen tydelige likestillingsutfordringer.

– Nei, vi har ikke merket oss noe spesielt. Vi har omtrent jevn kjønnsfordeling i ledelsen og blant de fagansatte. I administrasjonen har vi derimot en overvekt av kvinner, så der har vi kanskje en utfordring, sier Nystø. Han forteller at høgskolen har en eldre likestillingsplan som det er behov for å oppdatere, og at det er arbeidsmiljøutvalget ved høgskolen som ivaretar rollen som likestillingsutvalg. Han legger ellers til at de er opptatt av å følge lovverket på området og følger opp likestillingsspørsmål når det er aktuelt i det løpende arbeidet.

Ved Høgskolen i Akershus forteller sjef for personalavdelingen Erik Tangstrøm at de ikke har drevet et så aktivt arbeid i forhold til kjønnslikestilling de senere årene, men at de har en handlingsplan som nå skal revideres. Her vil menn bli et viktig fokus.

– Utfordringen hos oss er egentlig å få flere menn inn i leder- og mellomlederstillinger. I høgskoleledelsen er for eksempel kun 2 av 7 medlemmer menn. I tillegg handler det om å få flere menn inn på de mest kvinnedominerte fagene som avdeling for sykepleie, forteller Tangstrøm.

Høgskolen i Akershus har en av de høyeste andelene av kvinnelige tilsatte i sektoren, med en kvinneandel i 2007 på 66,3 prosent. I 2007 var 85,7 av lederne og 51 prosent av professorene ved høgskolen kvinner.

Få kvinner på toppen

Tallene fra Akershus er likevel unntak i sektoren. For selv om kvinnene er i et svakt flertall i fagstillingene med en andel på 50,4 prosent (tall fra 2007) når man ser alle høgskolene under ett, så er situasjonen i toppstillingene en annen – bare én av fem professorer kvinner. Til tross for at sektoren er kvinnedominert, er hovedvekten av toppstillingene altså besatt av menn.

Tallene stemmer godt overens med rapporteringen fra høgskolene: Mange trekker nettopp fram det å få flere kvinner kvalifisert til førstestillingene og å motvirke kjønnsdelte fag som deres største likestillingsutfordringer. 

– Høgskolen har en høy andel kvinner i ledelsen, og en overvekt av kvinner blant stipendiatene. Nå satser vi bevisst på å få kvinnene fram til førstestillingene gjennom blant annet et førstelektorprogram på helsefagene, forteller økonomi- og personalsjef Turid Eilertsen ved Høgskolen i Harstad.

– Vi bruker ikke radikal kjønnskvotering, men vi vil satse på rekruttering for å få flere kvalifiserte kvinner, sier Per Eirik Lund ved Høgskolen i Vestfold.

Andre mener det er vanskelig å skulle ta hensyn til kjønn når man rekrutterer til toppstillinger på små høgskoler.

– Høgskolen i Buskerud er ikke den største, og det er tøft for oss å rekruttere folk med høy kompetanse, også fordi vi konkurrerer med næringslivet. Det gjør at vi ikke kan prioritere hensyn til kjønn i ansettelsesprosessene – vi må først sikre at vi får den kompetansen vi er ute etter når vi rekrutterer, sier Elisabeth Borhaug.

Når det gjelder arbeid for å motvirke stor kvinne- eller mannsdominans på enkelte av høgskolefagene som helsefag og ingeniørfag, er det ulikt hvordan institusjonene forteller at de møter dette. Høgskolene i Vestfold og Sogn og Fjordane har sammen med Høgskolen i Oslo mottatt Kunnskapsdepartements pris "Menn i barnehage" dette året for økningen av menn ved førskolelærerutdanningene. Andre forteller de synes det er vanskelig å finne tiltak som vil innvirke på studentenes fagvalg.

Mer kreativt

Det mangler ikke på interesse for likestillingsarbeid når Ressursbanken ringer rundt og snakker med institusjonene, og de fleste bekrefter at dette også er et tema i dialogene de har med Kunnskapsdepartementet. Men ingen av institusjonene har vurdert det som aktuelt å melde sitt kandidatur til departementets likestillingspris, og de færreste kan nevne særlig mange særegne tiltak de har igangsatt for å fremme kjønnsbalanse ved institusjonen.

– Jeg så at vi ble invitert til å sende inn likestillingsplaner. Men vi har ingen spesielle aktiviteter eller tiltak på likestillingsområdet. Kanskje bør vi tenke mer kreativt, sier Wenche Fjørtoft ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Egil Almås ved Høgskolen Stord/Haugesund er positiv med tanke på en revitalisering av likestillingsarbeidet, men ser likevel utfordringer.

– Vi burde nok jobbe bredere på dette feltet, men det er krevende for en liten høgskole med begrensede økonomiske ressurser å sette i gang ulike prosjekter, sier han.