Mørketall om seksuell trakassering blant ansatte

Før sommeren oppfordret Kif-komiteen Universitets- og høgskolerådet (UHR) til å gjennomføre en nasjonal kartlegging av seksuell trakassering blant ansatte ved landets universitet og høgskoler.

Forslaget ble drøftet på UHRs styremøte, noe som ifølge en artikkel publisert på Khrono skapte debatt. UHR innstilte på nei, men styret ville møte Kif-komiteens oppfordring.

I stedet for å gjennomføre en egen undersøkelse, som Kif-komiteen ønsket, har styret nå bedt UHR om å vurdere en modell der de skal bake inn spørsmål i den allerede veletablerte ARK-undersøkelsen. ARK er arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser i universitets- og høgskolesektoren (UH).

Hva sier praksisfeltet? Ser de et behov for en egen undersøkelse, hvordan er status på seksuell trakassering og hvilke tiltak gjøres for å møte utfordringer?

Flest unge som melder fra

Thomas Hansen er hovedverneombud i Forsvaret. Det betyr at han også er verneombud for de ansatte på Forsvarets høgskole. Han forteller at de stadig gjennomfører interne kartlegginger der målet er kunnskap om alle former for trakassering og mobbing.

Undersøkelsene er kvantitative, med kvalitative elementer, og de blir gjennomført og analysert av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt.

– Forsvaret har et dårlig rykte rundt seksuell trakassering, mener du det er rettferdig?

– Vi har en del å svare for og våre tall er høye, men vi opplever også at vi står i front. At vi, fordi vi har hatt noen stygge saker, tar kartleggingen og tiltakene mer alvorlig enn andre. Noe som kanskje gjør at våre tall er særlig høye.

– Når vi vet at 86 prosent av unge jenter som akkurat er ferdige med videregående melder at de har opplevd seksuell trakassering, vet vi at det er et stort samfunns- og kulturproblem, sier han.

– Hvem er mest utsatt for trakassering?

– Det er mest unge jenter som melder fra. Det virker som at jo eldre man blir – dess færre rapporterer om seksuell trakassering og mobbing. Derfor er det ikke så mange blant for eksempel vitenskapelig ansatte.

– Om man er over 50 år, er det nesten ingen som melder om seksuell trakassering. Vi prøver nå å få mer kunnskap om hvorvidt det handler om endring i hva folk tåler, eller om man blir mer tolerant når man blir eldre.

– Tillit er avgjørende

– Hvilke tiltak har dere for å møte mennesker som opplever trakassering?

– Vi jobber kontinuerlig for å utbedre og sikre at vi har gode systemer for varsling. Det må være ekstremt lav terskel for å si fra.

Hansen forteller at de har opprettet en egen avdeling for å avdekke både seksuell og andre former for trakassering, men også for å bygge kompetanse og følge utviklingen på feltet.

– Hva tenker du om forslaget om å gjennomføre en nasjonal undersøkelse for å kartlegge omfanget av trakassering og mobbing i UH-sektoren?

– Jeg tror absolutt vi trenger mer kunnskap og at en egen undersøkelse bør gjennomføres, sier Hansen.

– Vi må ha mer åpenhet, tørre å gå ordentlig inn i dette og vi trenger ærlige svar. Det innebærer også at de som svarer må forstå at dette blir tatt på alvor. Tillit er avgjørende.

Få varsler = mørketall?

Solbjørg Nossen Leite, som er seniorrådgiver ved Høgskulen i Volda, er enig med Forsvarets verneombud i at det trengs mer kunnskap om status på seksuell trakassering.

Hun forteller at de jobber systematisk for å kunne avdekke alle former for trakassering ved høgskulen. Inkludert den som er av seksuell karakter.

– I tillegg til de ordinære kanalene, som er å si fra til leder, eventuelt verneombud eller tillitsvalgt, så har vi en egen «sei ifrå»-knapp på nettsiden.

Varslingsknappen er for både ansatte og studenter. Høgskulen jobber kontinuerlig for å gjøre den kjent, og ifølge Leite har de i år hatt opplæring for ledere og tillitsvalgte i hvordan sakene skal følges opp.

– Målet vårt er at det skal være en lav terskel for å melde fra og at de som tar kontakt blir fulgt opp på en god måte.

Dessuten, forteller Leite, har de implementert råd fra Kif-komiteen når det gjelder trakassering i handlingsplanen for likestilling og mangfold. Arbeidet med å gjøre den nye handlingsplanen kjent er tema på ledermøtet i høst.

– Er det mange som varsler om seksuell trakassering?

– Vi har svært få varslinger, noe som får meg til å tro at vi har mørketall. Vi må derfor jobbe aktivt med å spre kunnskap og gi informasjon.

– Om det skjer gjennom ARK eller en separat undersøkelse har jeg ingen meninger om. Men problemet med ARK er at de kun dekker 24 av de 32 aktørene i UH-sektoren, sier Leite.

Hun legger til at de også jobber for å forebygge og avdekke seksuell trakassering gjennom det daglige arbeidet med arbeidsmiljøet.

– I praksis er det lav terskel for å si ifra til leder, tillitsvalgte eller verneombud. Vi tilbyr også ekstra opplæring til disse gruppene. I tillegg følger vi opp medarbeidere individuelt gjennom medarbeidersamtaler.

– Ikke positivt at ingen varsler

Verneombudet ved MF vitenskapelig høyskole Hilde Marie Øgreid Movafagh sier også at de er redde for at det er mørketall rundt seksuell trakassering blant ansatte.

– Vi holder i disse dager på å revidere retningslinjer for hvordan varsling og rutiner skal fungere. Det står høyt på dagsordenen, og vi er i sluttfasen. I praksis samkjører vi slik at vi får like retningslinjer for ansatte og studenter. Målet vårt er god informasjon om hva som er greit, men også hva som skjer dersom man varsler.

Movafagh sier det er viktig å trygge de som ønsker og har behov for å varsle, men understreker også at de har flere internasjonalt ansatte som er vant med andre regler og har en annen forståelse av varsling.

– Har dere mange som varsler om seksuell trakassering?

– Nei, faktisk ingen. Verken blant studenter eller ansatte. I alle fall ikke på mi vakt som verneombud.

Hun begynte som verneombud rett etter at pandemien brøt ut.

– For meg er null varsler egentlig ikke positivt fordi jeg ikke tror det avspeiler virkeligheten. Det handler, slik jeg ser det, om bevisstgjøring på hva som er grensene for seksuell trakassering, for igjen å forebygge. Først da kan vi få de egentlige tallene.

– Hvordan varsler man hos MF i dag?

– Vi har en «si fra»-knapp på nettsiden og i tillegg har vi koblet oss på nettstedet sikresiden.no som handler om forskjellige temaer for å verne ansattes rettigheter.

Verneombudet ved MF legger til at hun selvsagt ikke tror at det er noen voldsomme overgrepshistorier, men at det helt sikkert skjer ugreie hendelser som burde blitt fulgt opp. Derfor heier hun på at det blir gjennomført en større undersøkelse.

– Vi må gjøre en skikkelig grundig undersøkelse på feltet, og kanskje er det best å ikke blande spørsmål inn i ARK-undersøkelsen. Det som også er viktig er at resultatet blir formidlet gjennom seminarer og kanskje også workshoper i ettertid.

– Godt arbeidsmiljø kan forebygge

– Gjør dere noe forebyggende for å skape et godt miljø og en sunn kultur?

– Vi har akkurat knyttet oss til sikresiden.no, som er svært informativ når det gjelder forebygging av seksuell trakassering. Ved lansering av vår tilknytning til denne siden, snakket vi også om andre former for trakassering. Det å kunne snakke åpent om forebygging er det viktigste, og det vil følge i kjølvannet av at vi får revidert retningslinjene våre, så det er på trappene.

Verneombudet ved MF, Movafagh, forklarer at de jobber generelt med å ha et godt arbeidsmiljø, noe som både kommer fram gjennom ARK-undersøkelsen, andre undersøkelser og ikke minst det ansatte formidler.

– Vi har særlig jobbet med lunsjfellesskap etter pandemien og arbeidsmiljøet på seksjons- og gruppenivå. Vi har også jevnlig seminarer og annet for å stimulere arbeidsmiljøet, og det tenker vi har en forebyggende effekt.

Et særlig bevisstgjørende og effektfullt eksempel hun trekker fram, er et seminar om mikroaggresjon som de hadde for noen år siden.