Opprykksordningen for professorer har liten likestillingspolitisk effekt. I 2005 kom bare 26 prosent av søknadene om opprykk til professor fra kvinner.

Studentene Silje Stavrum Norevik og Martin Grüner Larsen stilte det enkle, men vanskelige spørsmålet: Åtte ansatte, to kvinner. Syv stipendiater, null kvinner. Hvorfor?

Tror du de som studerer best kommer lengst? Da bør du lytte til hva erfarne professorer har å si.

Satsingen på fremragende forskning har møtt kritikk for å forsterke kjønnsskillene i akademia. Nå forsøker Forskningrådet å gjøre noe med det.

Geir Ellingsrud ble nylig valgt til rektor ved Universitetet i Oslo. Sammen med Sigmund Grønmo (UiB), Torbjørn Digernes (NTNU), Jarle Aarbakke (UiT), Ivar Langen (UiS) og Knut Hove (UMB) betyr dette at den øverste ledelsen ved landets universiteter kun er menn. Mangelen på kvinner i det norske professorsjiktet er også skrikende. Er dette godt nok for den nye regjeringen?

I 2004 vedtok Universitetet i Oslo sin mest ambisiøse plan for likestilling. Professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen var svært fornøyd med den nye tankegangen som lå bak planen. Men hva var nytt? Det har Camilla Aasen Berg, mastergradsstudent i pedagogikk, sett nærmere på. Hun har skrevet sin master om utviklingen av handlingsplaner for likestilling ved Universitet i Oslo.

Likestillingsplanen som ble vedtatt ved Universitetet i Oslo i 2004 ble fulgt opp med en historisk økonomisk satsing fra universitets side. Men fortsatt står over 2 millioner kroner på bok.

I januar 2004 vedtok Universitetet i Oslo sin mest ambisiøse plan for likestilling noensinne. Nå slår likestillingsrådgiver Hege Eidstuen fast at de ikke når målene de satte seg den gang. Likevel er hun optimistisk med tanke på arbeidet videre.

Kjønn spiller liten rolle i forskningsmeldingen Viljen til viten. Likestilling er nevnt som et mål, men det er sparsomt med forslag om hvordan økt rekruttering av kvinner skal stimuleres. Dette er en alvorlig mangel ved forskningsmeldingen, skriver Arnfinn J. Andersen i denne kronikken.

- Jeg passer kanskje ikke helt inn i denne debatten, sier Kristin Clemet, statsråd for Utdannings- og forskningsdepartementet, og dermed også øverste ansvarlig for arbeidet med likestilling i akademia.

Da styret ved NTNU skulle behandle budsjettet for 2004, ble det vedtatt å virkelig trå til på likestillingsfronten. Fram til da hadde den årlige likestillingspotten vært på 300.000. I år er den på 3,4 millioner, en drøy tidobling. I spissen for denne utviklinga står likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir.

Hvordan står det til med likestillingviljen i de enkelte institusjonene? Vi har tatt tempen på tre høgskoler.

Et sentralt siktemål for alle universiteter må være å utvikle forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet som inkluderer både kvinner og menn, og som bygger ned, snarere enn forsterker kjønnsskillene i akademia. At flere av de nye, kvalitetsfremmende satsningene synes å lede til det motsatte, har til nå gått overraskende upåaktet hen.

”Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!” Dette er en av parolene i årets 8.mars tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen.