Vil ha flere fremragende kvinner

Satsingen på fremragende forskning har møtt kritikk for å forsterke kjønnsskillene i akademia. Nå forsøker Forskningrådet å gjøre noe med det.

11. november 2005


Gro E M Helgesen.

I 2003 ble de tretten første sentrene for fremragende forskning (SFF) etablert i Norge. Samtlige sentre var ledet av menn, og de fleste toneangivende forskerne knyttet til sentrene var av samme kjønn. I mai 2005 utlyste Forskningsrådet SFF-ordningen på ny. Men denne gangen ba Forskningsrådet søkerne tenke på kjønnsbalansen.

Kritikk for utnevnelser

Gro E M Helgesen er prosjektleder for Forskningsrådets satsing på Sentre for fremragende forskning. Hun bekrefter at debatten etter offentliggjøringen av sentrene i 2003 bidro til å sette likestilling mer på dagsorden.

- Vi fikk kritikk i mediedebatten som fulgte etter de første utnevnelsene. Men utvelgelsen vi gjorde avspeilet i stor grad søknadene vi fikk inn. Når vi kommer opp på dette nivået er det ikke så mange kvinner på toppen.

Likevel bestemte Forskningsrådet at likestilling skulle profileres bedre i den nye utlysningen.

- Oppsummeringen vi gjorde etter forrige runde er at vi trenger mer enn generelle søknadskriterier om vi skal få institusjonene til å satse på likestilling. Nå vil vi bevisstgjøre søkerne og gi et signal om at dette er viktig.

Kvinner som senterledere

I utlysningen som gikk ut i mai, ble institusjonene bedt om å integrere likestillingshensyn i SFF-søknadene.

- Vi har oppfordret søkere til å foreslå kvinner som senterledere og ledende forskere. Og vi vil prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner når søkere ellers står like sterkt ved vurderingen av vitenskaplig kvalitet.

Måltall

Forskningsrådet har også lagt vekt på at institusjonene skal angi måltall for kvinneandelen blant ansatte forskere, doktorgrads- og postdoktorstipendiater ved sentrene. Disse tallene vil også kunne få konsekvenser for sentrene videre:

- Måltallene vil være et av forholdene vi ser på når vi evaluerer sentrene midtveis i perioden. Denne vurderingen gjøres for å finne ut hvilke sentre som bør få en periode til som Senter for fremragende forskning, og hvilke som eventuelt må avvikle aktiviteten.

Alle SFF-sentrene utpekes for 5 år av gangen. Det er mulig å få to perioder som SFF-senter, men det avhenger av evalueringen som gjøres av senteret etter tre og et halv år.

Det er også satt av penger til en egen likestillingspott for SFF-sentrene.

Klart i 2007

Men om de nye kriteriene vil føre med seg endringer i kjønnsbalansen ved Sentrene for fremragende forskning, det får vi ikke vite på en god stund.

- Vi har fått inn 99 søknader. Våren 2006 velger vi ut hvilke sentre som går videre til andre søknadsrunde. Våren 2007 blir det klart hvilke nye forskningsmiljøer som blir Sentre for fremragende forskning, avslutter Helgesen.

 

Fra Forskningsrådets utlysning av ordningen Sentre for fremragende forskning 31.05.05

2.3 Spesielle føringer knyttet til likestilling

Divisjonsstyret for vitenskap har utdypet føringen om at søknadene spesifikt skal inneholde refleksjoner og ambisjoner knyttet til likestillingsperspektiver, særlig i relasjon til rekruttering. Divisjonsstyret besluttet 19. mai 2005 at følgende likestillingstiltak settes i verk i forbindelse med den forestående utlysning av den nye SFF-runden:

- Forskningsrådet sender i tilknytning til SFF-utlysningen en spesiell henstilling til forskningsinstitusjonene om å integrere likestillingshensynet under arbeidet med å planlegge og utarbeide de nye SFF-søknadene. Institusjonene blir særlig bedt om å stimulere miljøene til å foreslå kvinner som senterledere og ledende forskere. Ved søknadsvurderingen vil Forskningsrådet under ellers like vilkår med hensyn til vitenskapelig kvalitet prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner.

- Forskningsrådet ber om at institusjonene i sine SFF-søknader gir signaler om hvilket ambisjonsnivå de har for likestilling ved å angi måltall for kvinneandelen blant ansatte forskere og doktorgrads- og postdoktorstipendiater ved sentrene. Disse signalene, og de resultater sentrene senere kan vise til, vil være et moment ved midtveisevalueringen av de sentrene som får bevilgning og status som SFF.

- Forskningsrådet reserverer en viss andel av den årlige budsjettavsetningen til SFFordningen og øremerker den for likestillingstiltak, eksempelvis kalling av kvinner til professor II-stillinger. Midlene fordeles etter søknad ved en særskilt utlysning etter at sentrene er etablert. Ved tildeling av midlene vil egeninnsats på likestillingsområdet bli tillagt betydelig vekt.

Yngre fremragende forskere

Norges forskningsråd vedtok i 2003 en ordning for fremragende forskere med alder inntil 40 år. Hensikten er å gi forskertalenter så gode vilkår at de har mulighet til å oppnå internasjonal standard i toppklasse. 26 av 218 søkere ble vurdert som fremragende. 22 av disse var menn, fire var kvinner.

- Det har vært mye kritikk av utvelgelsen av de yngre fremragende forskerne når det gjelder kjønnsbalansen, forteller Gro E M Helgesen prosjektleder for Forskningsrådets satsing på Sentre for fremragende forskning.

Men hun vektlegger at utvelgelsen har avspeilet søknadsmassen. Det er få kvinner og humanister som har søkt på YFF-ordningen.

 

Det har ikke vært noen utlysning for stipend til Yngre fremragende forskere i 2005 på grunn av manglende finansiering. Om det blir utlyst midler for 2006, er foreløpig ikke bestemt. Men når dette er avklart vil det også her være aktuelt å vurdere om det skal tas i bruk spesielle likestillingstiltak, sier Helgesen.

Se også

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019