Storsatsing på likestilling ved NTNU

Da styret ved NTNU skulle behandle budsjettet for 2004, ble det vedtatt å virkelig trå til på likestillingsfronten. Fram til da hadde den årlige likestillingspotten vært på 300.000. I år er den på 3,4 millioner, en drøy tidobling. I spissen for denne utviklinga står likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir.
11. mai 2005

Svandis Bendiktsdottir (Foto: Pål Hellesnes

49-årige Benediktsdóttir er utdanna geograf, og har hatt jobben som likestillingsrådgiver i 4 år.

– Jeg pleier å spøke med at det er min jobb å sette damene på kartet, sier Benediktsdóttir til ressursbanken. Det ser i alle fall ut til at hun har lykkes i å få fram budskapet for NTNUs styre.

Vilje til endring

-Hvordan vil du karakterisere likestillingssituasjonen ved NTNU?

- Jeg synes det blir gitt uttrykk for stor vilje til å få til endringer, men at det ofte er en viss avstand mellom ord og handling. Det er ikke tvil om at det er mye som gjenstår når vi har et flertall kvinnelige studenter, mens bare 14% av professorene er kvinner. Vi har også et problem med skeiv kjønnsrekruttering, spesielt til teknologifagene.

Kjønnsskillene følger fortsatt svært tradisjonelle fagskiller ved NTNU. Mens humaniora og de samfunnsvitenskaplige fagene kan ha relativt høye kvinneandeler blant de ansatte (30-40%), og et flertall kvinnelige studenter, er den gamle NTH-delen fortsatt mennenes domene. Noen av de teknisk/naturvitenskapelige instituttene er nesten kjemisk rensa for kvinnelige ansatte, og har få kvinnelige studenter. Derfor er rekruttering et av de likestillingspolitiske satsingsområdene for Benediktsdóttir.

Tekniske fag

- Vi har satt igang flere prosjekter for å få jenter til å søke seg til tekniske fag. Gjennom ”Teknolos”, og ”Datalos”-prosjektene har vi fått data- og teknologistudenter til å besøke mange videregående skoler for å fortelle om sine erfaringer, og oppmuntre jenter til å søke seg til teknologifag. I tillegg satser vi ekstra på å legge forholdene til rette for kvinnelige studenter ved datastudiene gjennom ”Jenter og data”-prosjektet, og ”Jentebølgen på Marin” for Marinteknisk institutt, en annen mannsbastion.

Benediktsdóttir synes derfor det er viktig i seg selv at likestilling nå har blitt en relativt betydelig post på NTNUs budsjett.

- Det å få likestilling som en del av NTNUs budsjett er med på å høyne bevisstheten om at dette er en sentral oppgave for hele universitetet. Det blir vanskeligere å overse problemene på den måten.

God plan

- Men hva er bakgrunnen for at styret nå gikk inn for en såpass stor økning av likestillingsmidlene?

- Jeg tror det dreier seg om to faktorer. På den ene sida gjenspeiler det at medlemmer i styret genuint er for likestilling i akademia, samt at andre instanser, som departementet og EU også presser på for økt likestillingsengasjement. På den andre sida tror jeg at det var viktig at vi la fram en god plan for hvordan pengene kunne brukes, med mange helt konkrete prosjekter der vi allerede hadde gode erfaringer å vise til.

Midlene vil gå til å finansiere programmer som skal bedre kvinneandelen helt fra rekruttering av studenter til kvalifiseringsprogrammer for kvinner som vil kvalifisere seg til professorater e.l. I tillegg vil likestillingsrådgiveren disponere en pott som fakultetene kan søke om støtte fra til egne likestillingsprosjekter.

Mannlige studenter

- Men har dere møtt noe motstand mot den økte satsinga på likestilling?

- Selvsagt har det vært en del debatt, men jevnt over har det vært stor forståelse og støtte fra de fleste ved universitetet. Det er gjerne yngre, mannlige studenter som er mest kritisk offentlig. På en måte er det et paradoks, da en kanskje skulle tro at de var mer bevisste på spørsmålet enn eldre menn. Men samtidig kan jeg jo skjønne at noen blir irriterte over det de opplever som forskjellsbehandling.

- Ja, for en god del av prosjektene deres gir jo fordeler for kvinnelige studenter og ansatte?

- Sant nok, men realiteten er jo at i praksis har menn blitt favorisert og kvinner urettferdig behandla. Det er den situasjonen vi prøver å snu.

Likestillingsrådgiveren benytter anledningen til å beklage at det ikke lengre er lovlig å ha egne øremerka professorstillinger for kvinner. 24. januar 2003 avgjorde EFTA-domstolen at dette var i strid med EØS-avtalen. Tidligere ble øremerka stillinger benytta som et viktig likestillingspolitisk virkemiddel ved NTNU.

Langsiktig

Benediktsdóttir har også noen råd til andre som jobber med likestilling i akademia.

- Vi må tenke og planlegge langsiktig. Endringer i store organisasjoner tar tid. Jeg har også prioritert nettverksbygging, og det å skaffe meg kontakter og samtalepartnere i ulike deler av NTNU-systemet. Og så har jeg vært opptatt av å fremme likestilling som noe positivt og spennende – det er lett at det bare blir oppfatta som konfliktfylt og ”masete”. Men poenget er jo at målgruppa for et universitet er begge kjønn. Da må universitetet også gjenspeile dette i hvem som jobber der og hvem som er synlige og har makt. Et godt eksempel synes jeg er å spørre folk om hvordan en professor ser ut. Så lenge det mentale bildet til folk er av en middelaldrende mann, har vi arbeid å gjøre.

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019