Studenter mot mannsdominans

Studentene Silje Stavrum Norevik og Martin Grüner Larsen stilte det enkle, men vanskelige spørsmålet: ”Åtte ansatte, to kvinner. Syv stipendiater, null kvinner. Hvorfor?”
07. desember 2005

Silje Stavrum Norevik, fagutvalgsleder for mastergradstudentene

- Seksjonen burde spørre seg hvor de kvinnelige forskertalentene blir av.

Det mener Silje Stavrum Norevik, fagutvalgsleder for mastergradstudentene ved seksjon for allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. 21. september dette året arrangerte hun og fagutvalget ved seksjonen debattmøte om mannsdominansen på faget sitt. Der ble tilhørerne presentert for grelle tall: Litteraturvitenskap har ni vitenskapelig ansatte og sju stipendiater. To av disse er kvinner. Til sammenligning er seksti prosent av studentene på masternivå kvinner.

Etter møtet oppsummerte Norevik at hun savnet en vilje fra enkelte ved seksjonen til å se på kvinneunderskuddet som et problem – og til å følge opp universitetets fine likestillingsprogrammer.

Positive reaksjoner

I dag forteller Norevik at noe likevel er i gjære på faget.

- Etter debattmøte har det blitt satt ned et kontaktutvalg for å finne ut av hva som gjør at kvinnelige studenter faller fra. Det er godt tegn på at de tar spørsmålet på alvor.

Hun forteller også at debattmøtet har ført til en diskusjon om kvinneandelen på pensumlista. Og at noen av professorene har ringt rundt til dyktige kvinnelige uteksaminerte masterstudenter og oppfordret dem til å gjøre en akademisk karriere.

- Stort sett har vi blitt møtt med positive reaksjoner etter debattmøtet, supplerer hennes vara i fagutvalget, Martin Grüner Larsen.

Individuelle holdninger

Men ikke alle har vært like fornøyde med studentenes perspektiv.

- Under et instituttstyremøte var det en mannlig professor som sa med hevet røst ”Det finnes ikke strukturelle årsaker, bare individuelle holdninger”. Jeg kunne ikke annet enn å riste på hodet, forteller Norevik.

Hun mener en professor burde vite bedre.

- Samfunnet består også av overindividuelle strukturer, og kanskje står akademia i en særstilling når det gjelder tregheten i å frigjøre seg fra en historisk mannsdominans.

Flere årsaker

Martin Grüner Larsen, fagutvalget for mastergradsstudentene. Foto: Hannah Helseth

Studentene ser flere mulige årsaker til mannsdominansen på faget.

– Når alle stipendiatene er menn, kan det tyde på at kvinnelige masterstudentene ikke blir rekruttert i forskerstillinger, sier Norevik.

Hun er særlig opptatt av misforholdet mellom antallet kvinnelige studenter og antallet vitenskaplige ansatte.

- Det er et klart paradoks at dominansen av kvinnelige studenter på mastergrad overhodet ikke speiles på doktorgradsnivå.

Subtile strukturer

Norevik mener likevel ikke at det er snakk om en bevisst utelukking av kvinner ved seksjonen, eller at det handler om faglig dyktighet.

- Det er snakk om subtile strukturer. Som kvinnelig student har man hatt få forbilder når nesten samtlige professorer er menn.

Hun mener dette kan gi indirekte signaler om at forsking er reservert menn.

- Det kan også ha vært uheldig at kjønnsperspektiver har blitt så kraftig assosiert med ”kvinneforskning”. Kvinnelige studenter må også få navigere i akademia som de vil, uten å være lenket til en viss type teoritenkning, sier hun bestemt, og understreker at årsakene til mannsdominansen både finnes på mikro- og makronivå.

- Jeg tror vi må undersøke alt fra mikroskopiske samhandlingsmønstre til overvintrede kjønnsstrukturer på makronivå. I et forskningsmiljø som er så preget av ett kjønn, kan kvinnen lett bli det andre kjønn. Kanskje er det lettere å få ”forskningskamerater” for menn?

Grüner Larsen vektlegger også at mannsdominansen får konsekvenser faglig:

- Det skaper et visst hegemoni både når det gjelder teori og forskningstema, sier Larsen.

Han henviser særlig til at forskningsfelt som feministisk teori, postkolonialteori og barne- og ungdomslitteratur har blitt nedprioritert eller ikke blir tatt alvorlig.

Enig med studentene

Ellen Mortensen, professor i litteratur, nå leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen, er enig med studentens problembeskrivelse.

- Både på litteraturvitenskap og filosofi er mannsdominansen påfallende stor. Fellesnevneren for disse fagene er at de er teoritunge, sier Mortensen. Hun mener identiteten til faget er maskulint.

– Jeg vil heller ikke utelukke at det handler om en narsisme - et ubevisst ønske blant mannlige professorer om å reprodusere seg selv, sier hun.

Mortensen var lenge den eneste kvinnen ved seksjonen.

- Jeg har underet meg hvorfor ikke initiativet for kjønnsbalanse har kommet før, sier professoren, som selv har måtte krige i årevis for å få inn Emily Brontës verk Wuthering Heights som del av det narrative pensumet.

Ta seg sammen

Mortensen håper at det gjennom studentenes engasjement kan det bli en forandring ved faget, men mener det må komme et initiativ fra fagmiljøets side også.

- Det er nødvendig med en større kreativitet idet man utlyser stillinger. Det må være et ønske om å ansatte kvinner og da må man søke etter deres kompetanse. Holdningsendringen handler ikke bare om kjønn, men om å ønske økt faglig mangfold.

Mortensen hevder menn ser på seg selv og blir forstått som bærer av universelle erfaringer.

- Men det er de jo ikke – de taler også fra en kjønnet posisjon. Forskjellen er bare at den er privilegert, sier hun.

Det er denne kjønnsblindheten Mortensen vil til livs. Samtidig mener hun også kvinnelige søkere må ta seg sammen:

- Det kan virke på meg som en del kvinner bare slenger inn en søknad og ikke tar sin egen faglighet alvorlig nok. Hvis du vil gjøre en akademisk karriere må man være villig til å satse, sier professoren.

Mortensen mener moderat kvotering må være et av flere virkemiddeler, men først og fremst etterlyser hun kreativitet i utlysninger av vitenskaplige stillinger.

Radikal kvotering

Etter EFTA-domstolen sin vedtak mot øremerkede stillinger til kvinner er også radikal kjønnskvotering som metode forbudt. Atle Kittang har vært professor i allmenn litteraturvitenskap i Bergen siden 1974. Han mener radikal kjønnskvotering kan vært en god metode for å oppnå en bedre balanse mellom kjønnene.

- Radikal kjønnskvotering kan på kort sikt være det eneste effektive virkemiddelet til å snu en trend ingen er fornøyd med, sier Kittang, men understreker at dette ikke er et prinsipielt, men et pragmatisk synspunkt.

- De akademiske forholdene ligger til rette for at kvinner skal kunne merittere seg på linje med menn, men det er velkjent at også andre faktorer enn de akademiske forholdene spiller inn, sier han, og understreker i likhet med Mortensen at også kvinnelige søkere må stå på.

Kjønn og faglighet

Ellen Mortensen mener på sin side ikke at radikal kjønnskvotering er et godt virkemiddel.

- Det finnes en ide om at det å øke rekruttering av kvinner automatisk fører til nivåsenkning, en slik ide kan bli forsterket med et virkemiddel som radikal kjønnskvotering, sier hun. Hun vil ikke sette opp et skille mellom kjønn og faglighet.

Studentene i fagutvalget er langt på vei enig med Mortensen.

- Problemstillingen må gripes med røttene. Å kvotere er å behandle symptomene og ikke sykdommen, sier Gründer Larsen, som understreker at han kunne gått med på en slik ordning i en overgangsperiode.

Fagutvalgsleder Norevik er enig.

- Det viktigste er å språkliggjøre strukturene og synliggjøre at kjønn er en faktor ved ansettelser. Det var målet for møtet og nå har vi det i hvert fall oppe til debatt, avslutter hun.

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.
23. august 2019