Regjeringen har nå kommet med sine lovforslag. Kjønnspoeng og fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering kan bestå - men flere savner et tydeligere likestillingsgrep.

En fersk kartlegging avdekker at forskningsinstitutter mangler handlingsplaner og at ingen universiteter er fornøyde med arbeidet for etnisk mangfold.

Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

Diskrimineringsnemnda fikk bare inn 22 saker om seksuell trakassering i fjor. Ingen av sakene var fra universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter.

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.

Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.

Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.

Arbeid for økt kjønnsbalanse i forskning må ta høyde for at utviklingen ofte ikke går i samme takt på tvers av fagområder og forskningsmiljøer. Svaret er å skreddersy løsningene, mener professor Vivian Anette Lagesen ved NTNU.

En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.

Men dei aller fleste av dei er utanlandske forskarar. Innvandrarar med utdanning frå Noreg, og etterkommarar av innvandrarar, er underrepresentert i norsk akademia, viser ny statistikk.

Kifinfos lesere var i fjor mest interessert i saker om seksuell trakassering, kvinners publisering og diskusjonen om kjønnspoeng. Men helt på topp har vi saken om likestillingskjempen som nå har blitt pensjonist.

Opprykksordningen for professorer har liten likestillingspolitisk effekt. I 2005 kom bare 26 prosent av søknadene om opprykk til professor fra kvinner.

I fjor ble universitetet i Tromsø utpekt til dårligst i landet på likestilling. Det husker knapt personaldirektør Håvard Bekkelund. For nå stiger kvinneandelen på toppen.