Nye mål i Tromsø

I fjor ble universitetet i Tromsø utpekt til dårligst i landet på likestilling. Det husker knapt personaldirektør Håvard Bekkelund. For nå stiger kvinneandelen på toppen.

09. desember 2005

Universitetet i Tromsø har hatt tilnavnet «Det røde universitet». Her har det vært mange forskere med radikale holdninger. Men universitetet har også en konservativ historie, når det gjelder kjønn. På Universitetet i Tromsø har det vært få kvinnelige professorer og få kvinner i ledelsen.

Dårligst

Leder av integreringskomiteen, professor Kari Melby. (Foto: Beret Bråten)

I oktober 2004 besøkte Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning Norges nordligste universitetet. Leder av komiteen, professor Kari Melby kunne fortelle at UiTø var dårligst i landet på likestilling. Og tallene hun la fram var nedslående.

I 1982 var andelen mannlige professorer ved UiTø 88 prosent. I 2004 var den 87,8 prosent. Og til tross for at universitetets handlingsplan for 1995-97 hadde som mål å få 50 prosent kvinner blant de vitenskapelige ansatte, så var tallet i 2004 kun på 33,5 prosent.

Melby var ikke fornøyd.

– De har hatt veldig lang tid på å bedre kvinneandelen i en periode hvor det har vært rekordstor andel av kvinnelige studenter og stipendiater. Kvinneandelen burde derfor vært økt, uttalte hun til Bladet Tromsø.

Et supperåd

Det har ikke manglet på ildsjeler ved Universitetet i Tromsø når det gjelder likestilling. Men arbeidet har gått trått. Og i 2000 ble likestillingsutvalget ved universitetet lagt ned. Utvalget hadde da eksistert siden 1975.

Anka Ryall, leder for likestillingsutvalget i 1999, kommenterte situasjonen like før vedtaket om nedlegging ble gjort. Hun mente at de likestillingsplanene som fantes, var svært løse i formen. Og at det ble et uoverkommelig gap mellom de idealistiske målsettingene om likestilling og de vedtatte virkemidlene. Hun syntes det var synd å legge ned Likestillingsutvalget, men hun ville ikke lede et supperåd.

Etter nedleggelsen av utvalget ble ansvaret for likestilling lagt til universitetsdirektøren. På fakultetene ble det opprettet likestillingsombud som skulle følge med i ansettelsesprosessene.

Ansvar til alle

Personal- og økonomidirektør Håvard Bekkelund. (Foto: Beret Bråten)

At den nye modellen ikke løste problemene ved universitetet viste besøket fra integreringskomiteen fire år etter. Men kanskje det handlet mest om innsatsen? For nå er det andre toner fra Tromsø.

- Det siste trekvart året har andelen kvinnelige professorer økt fra 11,9 til 15 prosent. Vi er inne i en positiv utvikling nå, og skal klare å øke andelen til 25 prosent i 2010.

Det slår personal- og økonomidirektør Håvard Bekkelund fast. Sammen med Sølvi Anderssen, leder for Forskningsseksjonen ved Forsknings- og studieavdelinga, deler han ansvaret for likestillingsarbeidet ved universitetet. De to har stor tro på en integrering av likestillingsarbeidet i Tromsø.

- I dag skal hvert fakultet ha sin egen handlingsplan for likestilling. Det sentrale ansvaret for likestillingsarbeidet er lagt til våre avdelinger; Personal- og økonomiavdelinga og Forsknings- og studieavdelinga. De to avdelingene har sammen med Senter for kvinne- og kjønnsforskning og prorektor Gerd Bjørhovde samarbeidsmøter for å følge opp likestillingsarbeidet, forklarer Bekkelund.

- Har du kun én person som er ansvarlig, er det lett at alle oppgavene blir liggende der. I stedet for å ha et utvalg med en dedikert leder ønsker vi å få til en integrering i organisasjonen der alle får ansvar, supplerer Anderssen.

Målretta tiltak

Flere kvinnelige forskere ved universitetet må kvalifisere seg til toppstillingene. Det er hovedutfordringen for likestillingsarbeidet, ifølge Bekkelund og Anderssen.

- Vi har over 50 prosent kvinnelige stipendiater og om lag 37 prosent kvinnelige førsteamanuenser ved universitetet. Likevel er det få kvinner på toppen. Så nå gjelder det å ta vare på de kvinnene som er i posisjon, og få dem til å kvalifisere seg videre, forteller Bekkelund. Særlig viktig er dette ved Det medisinske fakultet som har 51,7 prosent kvinner i førsteamanuensisstillinger og bare 12,7 prosent kvinner i professorater.

For å forbygge at kvinnene forsvinner har universitetet satt til verks flere tiltak. I dag kan kvinnelige forskere blant annet søke om ekstra driftsmidler, som midler til nødvendig utstyr og ekstra forskningstermin.

- Vi ser allerede at det er kvinner som har dratt nytte av disse tiltakene og kvalifisert seg til å bli professorer, forteller Anderssen og legger til:

- Vi må ikke tro at dette går av seg selv om kvinneandelen blant førsteamanuensene er stor.

Kalle kvinner

Men også såkalte kallelser, der personer blir ansatt uten utlysning på forhånd, er et viktig virkemiddel for å bedre kjønnsbalansen ved universitetet.

Etter at universitetet bestemte seg for å bruke dette virkemiddelet for å fremme likestilling er flere kvinner blitt ansatt i professor II-stillinger.

For å stimulere til å ansette kvinner i professor II-stillinger, deler UiTø ut minimum 5 lønnstilskudd på 100.000 kr til de aktuelle fakultet. Varigheten for hver tildeling er inntil to år.

- Vi håper at dette tiltaket kan bidra til at flere kvinnelige forskere ved universitetet intensiverer arbeidet med å kvalifisere seg til toppstillinger, sier Anderssen.

Akseptere skjevhet

Sølvi Anderssen, leder for Forskningsseksjonen ved Forsknings- og studieavdelinga. (Foto: Beret Bråten)

For å få flere kvinner toppkvalifisert faglig mener Bekkelund at man kanskje må akseptere at det i en periode er skjev kjønnsfordeling i styrer, råd og utvalg ved universitetet.

- Dette er en balanse. Ved universitetet har vi en rekke verv i komiteer, utvalg og råd som skal fordeles på det vitenskaplige personalet. Dette er arbeid som tar mye tid, og som hindrer eller forsinker kvalifiseringsprosessen. Dette merkes spesielt for det kvinnelige vitenskaplige personalet som må fylle mange verv og posisjoner for å sikre kjønnsbalanse. Kanskje bør vi i en periode prioritere at disse i stedet bruker tid på å kvalifisere seg til professorstillinger, spør han.

Første mål

UiTø har altså satt seg som mål at 25 prosent av professorene skal være kvinner i 2010. Bekkelund og Anderssen mener dette er et mål universitetet har mulighet til å nå. Men de mener også at det er et ambisiøst mål.

- Vi har hatt en kvinneandel blant professorene på 10-12 prosent i mange år nå. Så om vi klarer å øke denne andelen til 25 prosent i løpet av fem år, så er det bra, mener Bekkelund.

- For å få til det må om lag 40 prosent av de nye professorene ved universitetet de neste årene være kvinner, slår Anderssen fast.

Men selv om de to mener målet er ambisiøst, mener de ikke at 25 prosent kvinnelige professorer er bra nok.

- Etter 2010 skal vi selvfølgelig fortsette, dette er et delmål til et mer likestilt universitet, avslutter Bekkelund.

Om kallelser

Kallelser er blitt et sentralt virkemiddel for likestilling ved flere institusjoner. Det innebærer hva man i næringslivet kaller headhunting.

Les mer i seksjon for virkemidler: