Mest lest i 2020

Kifinfos lesere var i fjor mest interessert i saker om seksuell trakassering, kvinners publisering og diskusjonen om kjønnspoeng. Men helt på topp har vi saken om likestillingskjempen som nå har blitt pensjonist.

Er du interessert i hva som ble mest lest på Kifinfo i fjor? Se lista over de ti mest leste nyhetssakene. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

En populær sak handlet om et omstridt forslag om å fjerne muligheten for ekstrapoeng for det underrepresenterte kjønn, såkalte kjønnspoeng. På topplista finner vi også saker om krav om kjønnsbalanse i fremragende forskning, etterlysningen av fryktløse ledere, innovasjon og nyskaping og menn som tar kvinnedominerte studier.

De ti mest leste sakene på Kifinfo i 2020 er:

1. Uredd forkjemper for likestilling i akademia

Svandís Benediktsdóttir har jobbet tjue år med likestilling på NTNU: – Jeg har sikkert tråkket mange på tærne, men jeg har også lært å ikke bruke tid på dem som ikke vil gjøre noe for likestilling.

2. Forslag om å kutte kjønnspoeng er omstridt

NTNU-rektor Anne Borg vil ha flere kvinner til teknologifag, og vil beholde muligheten til å gi kjønnspoeng ved opptak til studier. Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne dagens ordning, og mener den kan være i strid med rådende EU-rett.

3. Kvinner publiserer meir enn vi trur

At mannlege akademikarar publiserer meir enn kvinnelege, er ei etablert sanning. Men nye analysar viser at mykje av skilnaden forsvinn når ein grev litt djupare i tala.

4. Vil ha fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering

Aktører på likestillingsfeltet er opprørt over at Aune-utvalget vil fjerne plikten til å forebygge seksuell trakassering fra universitets- og høyskoleloven.

5. Nye tankar om innovasjon og nyskaping gjev meir mangfald

Tidlegare tenkte ein gjerne på innovasjon som patent, lisensar og bedriftsetableringar. Dei som forskar på innovasjon i dag forstår omgrepet mykje breiare, meiner forskingsleiar Espen Solberg.

6. Krever kjønnsbalanse i fremragende forskning

Forskningsrådet vil ha flere kvinner til å lede sentrene for fremragende forskning, og fremmer krav om kjønnsbalanse. Det viktigste er å sikre at unge kvinnelige forskere får muligheten til å bli ledere, mener Siri Eldevik Håberg ved Centre for Fertility and Health.

7. – Leiarar må få opplæring i korleis oppnå kjønnsbalanse

Professor Vivian Anette Lagesen leia utvalet med å finne ut korleis ti menn kunne få ti kunngjorde stillingar i filosofi ved NTNU. Evalueringa av rekrutteringsprosessen er blant temaa for nettverkssamlinga for likestillingsarbeidarar i mars.

8. Vil ha 40 prosent kvinner i toppstillingar

UiT Noregs arktiske universitet er blitt noregsmeister i kvinnelege professorar ved å rekruttere frå eigne rekkjer. No startar dei opprykksprosjekt for tredje gong.

9. Forsker etterlyser fryktløse ledere

Det holder ikke lenger for en leder å si «jeg skal ikke diskriminere», mener Laura E. M. Traavik. Nye tider krever at vi går fra passiv til aktiv ledelse, sier ledelse- og organisasjonsforskeren.

10. Alder påvirker om menn fullfører kvinnedominerte studier

Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.