Mest lest i 2019

De to mest populære sakene handler om kravet om en verdirevolusjon av akademia og hva eksperter mener er den største seieren for likestilling og mangfold.

Både i og utenfor Norge vokser det fram proteststemmer som ser på den rådende styringsideologien i akademia som en trussel mot fri forskning, mot studenter og akademikeres trivsel og psykiske helse, og mot likestilling, mangfold og demokrati. Denne verdirevolusjonen er tema i den mest leste nyhetssaken på kifinfo i 2019. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Klimakrise og flyreiser, nødvendigheten av forskernettverk og arbeid mot seksuell trakassering er noen av temaene fra fjorårets topp ti-liste.

Sakene handler om forskning på utdanningsvalg blant studenter med innvandrerforeldre, om glasstaket og andre metaforer og om behovet for forskning på seksuell trakassering. Et intervju med alle de 17 medlemmene i Kif-komiteen og en kronikk av tidligere likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen, Anne Marit Skarsbø, er også på lista.

De ti mest leste sakene på kifinfo i 2019 er:

1. Proteststemmer i akademia: Universitetet som demokratisk institusjon står på spill

Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.

2. 8. mars i akademia: Her er de viktigste seirene - og kampene fremover

Vi har spurt ledere, rektorer, likestillingsrådgivere og forskere i nord og sør, øst og vest: Hva er den største seieren og hva er den største utfordringen for likestilling, kjønnsbalanse og etnisk mangfold i forskningssektoren? Se hva de svarer.

3. Nettverkskonferansen 2019: – Ikke en handlingsplikt, men en holdningsplikt for akademia

Seksuell trakassering og holdninger er blant temaene som skal diskuteres på årets nettverkskonferanse. Men rekruttering og målrettet arbeid med handlingsplaner skal også under lupen.

4. Kronikk: Fra kvinnefrigjøring til likestilling og mangfold

Det er nærmere 50 år siden den feministiske bevegelsen gjorde sitt inntog i norsk akademia, parallelt med at kvinnene strømmet til norske utdanningsinstitusjoner. Likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen, Anne Marit Skarsbø, gir oss i denne kronikken en historisk oversikt over likestillingsarbeidet ved universitetet fra 1970-tallet og fram til i dag.

5. – Vi bestemmer om glasstaket finnes

Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.

6. Studenter med innvandrerforeldre blir stigmatisert for valg av prestisjestudier

Etterkommere av innvandrere blir møtt med holdninger om at utdanningsvalget er et resultat av sosial kontroll. Men de er tvert imot opptatt av at det er selvstendige valg, sier forsker Marianne Takvam Kindt.

7. Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

Omsider er den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i UH-sektoren her. Vi vet fortsatt ikke hvorfor trakassering skjer, mener Kif-komiteen.

8. – Det er fortsatt behov for kvinnenettverk i akademia

– Svært mannsdominerte fagmiljøer er i realiteten mannsnettverk. Det er nettopp dét kvinnenettverk er en liten motvekt til, sier leder av nettverk for næringslivsforskere.

9. Akademisk reising skapar hovudbry

Med klimakrisa som bakteppe krev universitetstilsette at bruken av flyreiser må ned. Kan det gje oss betre likestilling i same slengen?

10. Kif-medlemmene: – Vi må ta i bruk kvinner og menns talenter, uavhengig av etnisk bakgrunn

Kjønnsbalanse og mangfold er avgjørende for å finne gode løsninger på de store samfunnsutfordringene, mener Kif-komiteen.