Taushet om seksuell trakassering er fortsatt et problem i akademia

Likestillingsarbeidere og Kif-komiteen har lenge bedt universitets- og høgskolesektorens felles arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelser (ARK) om å ta inn spørsmål om seksuell trakassering.

Oppfordringen til tross, ARK ønsker ikke å ta inn spørsmål om seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelsen.

 – Vil ikke spørre direkte

– Vi får stadig spørsmål om hvorfor vi er skeptiske til å inkludere spørsmål der vi spør direkte om ansatte opplever seksuell trakassering, trakassering og/eller mobbing, skriver Kirsti Godal Undebakke, prosjektkoordinator for ARK, i en e-post til kifinfo.

– Spørsmålet diskuteres derfor kontinuerlig hos oss, men det har foreløpig ikke medført at slike spørsmål er tatt inn i undersøkelsen.

Undebakke mener det er flere argumenter mot å ta med spørsmål om seksuell trakassering i arbeidsmiljøundersøkelsen. Hun trekker fram at ARK primært skal være et verktøy for arbeidsmiljøutvikling, ikke datainnsamling.

– ARKs formål er lokal arbeidsmiljøutvikling. Svarene er ment som grunnlag i en større prosess for dialog om arbeidsmiljø i workshoper på egen institusjon. Diskusjonene skal handle om hva som fungerer bra og hvilke forbedringer som bør gjøres, ikke å samle data til statistikk for å sammenligne et arbeidsmiljø opp mot et annet, påpeker Undebakke.

Ifølge Undebakke stiller ARK spørsmål som kan gi indikasjoner på om arbeidsmiljøet har utfordringer i retning mobbing og trakassering, men de stilles på en slik måte at problemstillinger kan diskuteres i et forebyggende perspektiv, uten at enkeltpersoner blir mistenkeliggjort.

– Institusjonene må bestemme det selv

Vi spurte om forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø synes ARK bør ha med spørsmål om seksuell trakassering i sine neste undersøkelser. Statssekretær Rebekka Borsch svarte:

– Kunnskapsdepartementet legger stor vekt på at universiteter og høyskoler bekjemper seksuell trakassering. Vi forventer at universitetene og høyskolene jobber aktivt for å hindre at trakassering skjer, at det er tydelige rapporteringskanaler for hendelser og at henvendelser om trakassering følges skikkelig opp. Institusjonene må selv ta stilling til om det kan være hensiktsmessig å bruke ARK i denne sammenhengen.

Innsynsrett kompliserer

Et annet argument mot å spørre om seksuell trakassering i ARK er at undersøkelsen er anonym, og siden den bare gjennomføres hvert andre eller tredje år, er den uegnet til å ta opp alvorlige anklager, mener Undebakke.

Muligheten for innsyn i rapportene som tas ut i etterkant er også problematisk av anonymitetshensyn, understreker Undebakke. Anita Sandberg, styringsgruppeleder for ARK, er enig:

– Dette med innsyn er et viktig poeng når det gjelder anonymitetsproblematikken, sier Sandberg, som er direktør for HMS og beredskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det kan kreves innsyn i alle rapporter som er produsert og presentert, og det er rapporter på arbeidsgrupper helt ned i fem-ti personer. Media kan få tilgang til disse rapportene, med detaljert informasjon om hvilken enhet, på hvilket institutt og antallet som har rapportert, forklarer hun.

Sandberg mener dette gjør det vanskelig å skulle stille spørsmål om seksuell trakassering. I tillegg mener hun at spørsmål om seksuell trakassering i ARK kan gjøre dialogen som arbeidsgruppene skal ha i den lokale prosessen vanskelig.

– Det blir en utfordring i prosessen når man kartlegger i små arbeidsgrupper på ned til 5 personer. Om man sitter i en arbeidsgruppe på ti personer, og én har krysset av for seksuell trakassering, da sitter det potensielt også en overgriper der. I en slik situasjon vil den videre prosessen med en workshop med en åpen og trygg dialog om hva som fungerer bra og hva som bør forbedres, kunne bli vanskelig å få til.

– Kartlegging innenfor eller utenfor ARK er ikke det viktigste

I august ble den første nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i universitets og høgskolesektoren lansert. 299 av de nesten 18 000 respondentene oppga at de hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av det siste året.

Enda flere rapporterte om opplevd mobbing og trakassering de siste 12 månedene.

– Når 13 prosent av respondentene føler seg mobbet eller trakassert, så viser det hvor utrolig viktig det er å spørre, sier Frank Reichert, professor og tidligere leder for arbeidsgruppa mot mobbing og trakassering, UHRMOT.

Han vedkjenner at det kan være vanskelig å diskutere seksuell trakassering lokalt, som i ARK-workshoper, og at det i verste fall kan føre til frykt og mistenkeliggjøring. I UH-sektorens egen kartlegging i år var det garantert anonymitet.

– Journalister kan be om innsyn i ARK, noe som kan lede til spekulasjon og utrygghet. Det er viktig at respondentene har en følelse av trygghet når de besvarer undersøkelser. Hvis man frykter resultatet, er det fare for at folk ikke svarer ærlig, mener Reichert.

– Vi vet fra resultatene av den nasjonale kartleggingen at stipendiater er mer utsatt for å være utsatt for uønskede seksuelle hendelser, sier den tidligere rektoren ved Universitetet i Agder.

Reichert frykter at de ikke tør å varsle og sette i gang et omfattende varslingsmaskineri fordi de føler hele karrieren står på spill. Derfor håper han på regelmessige, anonyme kartlegginger framover.

– Det viktigste at kartleggingen skjer. Om det er innenfor eller utenfor ARK er mindre vesentlig.

– Vi må fortsette å kartlegge mobbing og seksuell trakassering. Nå har vi et verktøy for det, og vi håper å bruke det igjen om to år. Dette er noe sektoren må vurdere. Det gir en tilstandsrapport, og over tid kan man se om tiltak virker, understreker Reichert.

Trenger mer forskning og oppfølging

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-sekretariatet har forståelse for utfordringene ARK har knyttet til anonymitet, men mener likevel det er viktig å veie ulike hensyn opp mot hverandre.

 – Alternativet er å ikke få noen konkrete tall og ikke ha noe apparat å jobbe med, mener Zachariassen.

– Når det ikke spørres om seksuell trakassering på arbeidsplassen, hvordan skal vi kunne få et godt kunnskapsgrunnlag om det i UH-sektoren?

– Det er et enormt kunnskapshull, mener Zachariassen.

– Vi i Kif-komiteen tenker at anonymitetsargumentet ikke er sterkt nok, og at man må veie opp fordeler og ulemper. Alternativet er at man ikke får noe godt datagrunnlag å arbeide ut ifra.

I likhet med Reichert trekker Zachariassen fram viktigheten av jevnlig kartlegging.

– Det er viktig for å se om de tiltakene vi gjennomfører virker. Per nå får vi ikke fulgt utviklingen over tid.

Spør på OsloMet

Leder for Kif-komiteen og rektor ved OsloMet, Curt Rice, mener at fordelene med å innlemme spørsmål om trakassering i arbeidsmiljøundersøkelsen langt overgår ulempene ved å gjøre det.

– Sektoren og institusjonene trenger et kunnskapsgrunnlag å jobbe ut fra, dette har fram til nå vært så å si fraværende. OsloMet valgte derfor å både ta med spørsmål om seksuell trakassering i sin medarbeiderundersøkelse i 2018, og å delta i den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering i 2019. For å kunne jobbe målrettet og treffsikkert på feltet har vi behov for å vite noe om omfang og type trakassering. Disse undersøkelsene har gitt oss et godt datagrunnlag for å videreutvikle arbeidet vårt, skriver han i en e-post til kifinfo.

Rice understreker også viktigheten av å følge opp den kunnskapen vi nå har på bordet.

– Resultatene fra den nasjonale undersøkelsen avdekket at 9 av 10 av respondentene som oppga at de hadde blitt utsatt for mobbing og trakassering, svarte at dette ikke hadde en sammenheng med de klassiske diskrimineringsgrunnlagene. Så hva har det en sammenheng med? Det avdekket ikke kartleggingen, men dette har vi en plikt og et ansvar for å følge opp.

– Hvorfor er tallene i akademia så høye, og hva ligger bak? For å sikre at flest mulig får gi sitt svar på dette og for å sikre en god oppfølging, mener OsloMet at ARK også bør stille spørsmål om mobbing og trakassering.

#Metoo et blaff?

Zachariassen mener det er på tide å tette kunnskapshullet.

– Vi ønsker at Kunnskapsdepartementet setter av egne midler til mer forskning på seksuell trakassering. Når kartleggingstallene kom nå i august, var det helt tydelig at en stor andel følte seg trakassert, men ikke på de vanligste trakasserings- og diskrimineringsgrunnlagene. Mer vet vi ikke. Vi trenger ganske mye mer forskning i tillegg til kartlegging.

To år etter metoo-kampanjen har vi resultatene fra én nasjonal kartlegging om trakassering i akademia. Zachariassen syntes tallene var nedslående, og det er fortsatt uvisst om det blir en regelmessig kartlegging for å følge utviklingen over tid.

– Vi må spørre oss om #metoo bare var et blaff eller om det vil føre til varige endringer, også for akademia, sier Zachariassen.

– ARK kan forebygge seksuell trakassering

Anita Sandberg mener at ARK bidrar til å forebygge mobbing, trakassering og seksuell trakassering. I kartleggingen stilles det blant annet spørsmål knyttet til om omgangstonen er respektfull, tilstedeværelse av mistenksomhet og mistroiskhet, og forekomst av personkonflikter. Ansatte blir også spurt om de har kjennskap til hvordan uheldige hendelser håndteres, og hvilken kunnskap de har om rutiner og retningslinjer knyttet til slike hendelser. Spørsmålene stilles på en slik måte at de ansatte kan diskutere egen kultur i den hensikt å medvirke til et godt arbeidsmiljø.

– Vi mener at ARK fungerer som et veldig godt verktøy til å forebygge mobbing, trakassering og seksuell trakassering, men ikke til å håndtere slike hendelser.

Sandberg påpeker at de viktigste tiltakene for å redusere mobbing, trakassering og seksuell trakassering er dels av forebyggende karakter – der spesielt lederopplæring og ARK er sentrale faktorer – og dels handler om konsekvent og ryddig håndtering i en kultur der det å si ifra er tilrettelagt. Hun mener det er viktig å ikke blande kortene:

– Å utelate spørsmål om seksuell trakassering er ikke et valg vi har tatt fordi det ikke er viktig. Snarere tvert imot – det er for viktig til at vi ikke bruker rett verktøy, understreker Sandberg.

Med rett verktøy viser Sandberg til en egen undersøkelse, slik som den nasjonale kartleggingen av mobbing og trakassering, som ble gjennomført tidligere i år.

Artikkelen ble oppdatert 22.01.2020.