Nytt fra andre medier

... og færre mener arbeidsgiveren gjør nok for å fremme mangfold.

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, skriver professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Halvparten varsler ikke. Fagforeningstopp fyrer løs mot en «sjokkerende grad av institusjonell svikt».

Den siste episoden av Forskerrådet takler spørsmålet: «bør forskere få barn»?

Jeg er personlig ikke bekymret for om hele forskningsfelt blir dominert av utenlandske forskere, skriver Mari S. Myksvoll.

Mye gikk galt da kunnskapsavisen Khrono lot en blendahvit jury med redaktøren i spissen kåre årets navn i akademia, skriver Christian Jørgensen.

Se oversikten over de 500 forskerne som har publisert mest forskning de siste årene.

Selda Ekiz ble lei av at eldre menn skulle «mansplaine» henne grunnleggende ting innen fysikk. Hun valgte fysikkshow for barn istedenfor forskning.

Som radiograf kom Solveig Hofvind i kontakt med mange kreftsyke kvinner. Hun ble forsker fordi hun ville hjelpe dem.

– Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn, skriver Ingunn W. Jolma.

Utdelingen av prisen Årets navn i akademia sist fredag har skapt reaksjoner. Her er et forsøk på å rydde i debattene, skriver redaktør Tove Lie.

Gratulantene var mange, men det var også kritikerne, etter at forsker og jurist Cecilie Hellestveit ble tildelt prisen Årets navn i akademia fredag.

Cecilie Hellestveit er årets navn i akademia.

Den debatten Cecilie Hellestveit skapte føyer seg inn i et dessverre ikke uvanlig mønster, skriver jurymedlem Rune Slagstad om Årets navn i akademia.

Universitetene får flere og flere søkere til stillinger som vitenskapelig ansatt, men taper masse tid på kandidater som trekker sitt kandidatur.

Dag Rune Olsen blir eneste hane i flokken i rektoratet på UiT, der to nye viserektorer ble ansatt torsdag.