Nytt fra andre medier

Fra 2015 til 2020 har antallet skikkethetssaker ved Høgskolen i Østfold mangedoblet seg.

Blant de norske breddeuniversitetene er UiT Norges arktiske universitet nå best i klassen på likestilling, skriver Anne Husebekk og Hege K. Andreassen.

I 2019 var det bare én kvinnelig dekan ved UiO. To år senere er seks av åtte kvinner. Dette er lederne som styrer skuta ved Norges eldste universitet.

Samfunnsøkonomer, jurister - og menn - dominerer utvalgsleder­toppen.

«I spørreskjemaundersøkelsen ser vi en del desillusjonerte postdoktorer», skriver Nifu i en ny rapport.

Ca. halvparten av postdoktorer har en vitenskapelig stilling ved forskningsinstitusjoner eller i helseforetak i Norge fem år etter endt postdoktorperiode.

Bare en tredel av de mulige innstegsstillingene er tatt i bruk.

Det er god grunn til å være urolig for den akademiske friheten i Norge og internasjonalt, skriver professorene Randi Gressgård og Asbjørn Grønstad.

Leder av studentorganisasjonen Minoritetsjurister, Sarah Zahid, ber ledelsen komme på banen.

Kjønnsbalansen blant forskere i norsk akademia jevner seg ut, viser nye tall fra NIFU. Men på Høyskolen Kristiania er bare 7 av 59 professorer kvinner.

De private høgskolene henger etter på kjønnsbalanse i toppledelsen. VID-rektor Bård Mæland er likevel redd det kan bli for få menn.

Leder av Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, støtter kunststudenter i Oslo og advarer mot avskriving av kjønnsstudier og hvithets­studier.

Åsgeir Almvik er for tiden Norges eneste mannlige jordmorstudent.

Det haster å jevne ut kjønnsforskjellene i høyere utdanning, skriver Hanna W. Hjelmeland.

Vi må kartlegge følgene av pandemien for unge forskere i Norge, skriver leder og generalsekretær i Akademiet for yngre forskere.

Franziska Köder var kvalifisert for stillingen, og hun kom på intervju. Det var bare ett problem, et ganske stort ett.