Nytt fra andre medier

Andelen internasjonale forskere i Norge har doblet seg siden 2007. Hva gjør det med forholdet mellom forskning og samfunnsliv, spør Cathrine Egeland.

Det meste av «fritida» gjekk allereie til å jobbe. Så kom det endå meir jobbing, skriv Kjetil A. Brottveit, redaktør i Forskerforum.

Går vi mangfoldstatistikken nærmere i sømmene, viser tallene at 80 prosent av forskerne har utdannelse fra utlandet, skriver I. Drange og J. Orupabo.

Kanon er ikke skrevet i stein, og kvinnelige filosofer bør være med, skriver Ingeborg W. Owesen.

Det er langt mellom menn som ønsker å bli jordmødre. Sykepleien fant bare fire som er i jobb på fødeavdelinger eller i kommunene.

Susanne Aalto har fascinerats av stjärnhimlen ända sedan hon var barn. Idag är hon professor i radioastronomi och leder en forskargrup.

Bland äldre återvändande studenter är kvinnor överrepresenterade på i stort sett alla utbildningar.

Åsgeir Almvik er for tiden Norges eneste, mannlige jordmorstudent. Men for de fleste menn ligger det langt inne å søke seg til kvinneyrker.

Fra 2015 til 2020 har antallet skikkethetssaker ved Høgskolen i Østfold mangedoblet seg.

Blant de norske breddeuniversitetene er UiT Norges arktiske universitet nå best i klassen på likestilling, skriver Anne Husebekk og Hege K. Andreassen.

I 2019 var det bare én kvinnelig dekan ved UiO. To år senere er seks av åtte kvinner. Dette er lederne som styrer skuta ved Norges eldste universitet.

Samfunnsøkonomer, jurister - og menn - dominerer utvalgsleder­toppen.

«I spørreskjemaundersøkelsen ser vi en del desillusjonerte postdoktorer», skriver Nifu i en ny rapport.

Ca. halvparten av postdoktorer har en vitenskapelig stilling ved forskningsinstitusjoner eller i helseforetak i Norge fem år etter endt postdoktorperiode.

Bare en tredel av de mulige innstegsstillingene er tatt i bruk.

Det er god grunn til å være urolig for den akademiske friheten i Norge og internasjonalt, skriver professorene Randi Gressgård og Asbjørn Grønstad.