Nytt fra andre medier

En mulig forklaring på kjønnsublansen i akademia kan være negative stereotypier som har fått rotfeste i kulturen, skriver Hege Cathrine Finholt.

Nokut, som vurderer kvaliteten ved norsk utdanning, har etter tilsyn avdekket «vesentlige mangler» ved Kunsthøgskolen.

Jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgbergs analyse av hvorfor kvinner ikke kommer «opp og frem» i akademia holder ikke vann, skriver to stipendiater.

Nye funn fra forskningsprosjektet MOBILITY viser at mobile studenter kan representere et positivt bidrag til læringsmiljøet.

Tredje kapittel i Indikatorrapporten 2021 er publisert.

— Jeg ser dette som nok et forsøk på å bringe meg til taushet, sier professor Tone Pernille Østern ved NTNU.

Det kan være hele nøkkelen til å forstå hvordan samfunnet kan hjelpe dem videre, skriver Linda-Marie N.Haakonsen og Eli Smeplass.

– At kvinne er kvinne verst, finner vi ikke så mye av i vårt materiale, sier kjønnsforsker.

Ansettelsesutvalget som skulle vurdere avskjedigelsen av Øyvind Eikrem har bestemt seg.

Vi er ikke hyener. Men en kvinne som fryses ut av sine medsøstre, kan begynne å lure, skriver evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen.

Nye tall viser at mange kvinner og menn ikke konkurrerer på like fot, skriver Sigtona Halrynja, forsker ved ISF og Core.

At det var de kvinnelige ansatte som skulle bidra mest til min erfaring med dette, opplevde jeg som overraskende, skriver jusstudent.

- Utvalgets flertallsinnstilling vil være et positivt bidrag til styrking av dosentløpet, sier dosent Carl Fredrik Dons.

— Når en kvinne vil opp i akademia står det en hel skokk misunnelige medsøstre og holder henne i skjørtekanten, sier professor.

Hva betyr egentlig mangfold for NIH? Det skriver Lars Tore Ronglan, rektor ved Norges idrettshøgskole, i NIH-bloggen.

Dét kan vi selvsagt ikke la passere i det stille, skriver Hege Dypedokk Johnsen og Gitte H. Koksvik, ledere i Kvinnenettverket i filosofi.