Det satses på kvinnenettverk i forskningssektoren. Nettverkene skal være en støtte for kvinner som ønsker en forskerkarriere. De hjelper også institusjonene til å rekruttere og beholde kvinnelige forskere.

Et kvinnelig flertall blant studentene har ikke gitt kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. Hva skal til for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger? Det diskuterte deltakere fra 29 institusjoner på nettverksmøtet for likestillingsarbeidere i Bergen 2. og 3. februar.

– Nå har vi en unik historisk mulighet til å gjøre noe med kjønnsskjevhetene i norsk forskning, sier professor Hanne Haavind. Hun har rekrutteringstipsene klare til ledere som vil gripe sjansen.

– En veldig overraskende og hyggelig anerkjennelse av det likestillingsarbeidet vi har gjort, sier rektor Sigmund Loland.

Andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger innen realfagene må opp. Det mener regjeringen som nå har satt av ti millioner kroner for å få fortgang i ansettelsene. Pengene skal brukes til å belønne universitet og høgskoler som øker kvinneandelen i løpet av 2010.

På Høgskolen i Lillehammer er bare tre av 35 professorer kvinner. Ingrid Guldvik har vært med å danne nettverk for kvinnelige forskere som vil kvalifisere seg til toppstillingene. Nå mener hun høgskolene må ta et systematisk grep om likestillingsarbeidet.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.