Europa samles om kjønnsbasert vold i akademia

I disse dager er myndigheter, forskningsorganisasjoner og studentorganisasjoner samlet i Praha i Tsjekkia. De skal diskutere og fremme tiltak for å beskytte studenter og ansatte i akademia mot alle former for kjønnsbasert vold, inkludert seksuell trakassering.

Mens «kjønnsbasert vold» lenge har blitt brukt om blant annet vold i nære relasjoner, viser konferansen Ending gender-based violence in academia, at uttrykket både er etablert i akademia og blir satt høyt på agendaen.

Hva som ligger i likestillingsbegrepet

Alle universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i Norge jobber med likestilling på sine institusjoner. Vi har lovkrav om aktivitets- og redegjørelsesplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering, og det er krav om handlingsplan for likestilling for dem som mottar forskningsmidler fra EU eller Forskningsrådet.

I EUs krav til handlingsplaner for likestilling, er kjønnsbasert vold ett av de fem anbefalte temaområdene.

Kjønnsbasert vold er også ett av seks prioriteringsområder i Ljubljana-erklæringen om likestilling i forskning og innovasjon. Ljubliana-erklæringen ble etablert av det slovenske presidentskapet i 2021, og Norge har sammen med andre EU-land gitt sin tilknytning til Ljubljana-erklæringen etter blant annet anbefaling fra Kif-komiteen. 

Fersk EU-rapport om vold

Selv om det ikke er mye snakk om kjønnsbasert vold i akademia i Norge, ble begrepet nylig brukt i omtalen av en rapport fra EU-prosjektet UniSAFE. Nettavisa Khrono skrev om rapporten, der det kom fram at en høy andel rapporterte psykisk og fysisk vold på europeiske universiteter i saken Skremmende funn om kjønnsbasert vold på europeiske universiteter.

Ifølge Khrono har tre fjerdedeler av de ansatte ved europeiske universiteter vært utsatt for en form for kjønnsbasert vold på jobb. I undersøkelsen handler det om både psykisk og fysisk vold, blant annet uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering, fornærmende kommentarer og nettmobbing, eller digital vold.

Seksuell trakassering i 2019

Seksuell trakassering har imidlertid vært på agendaen i flere år, med ytterligere styrke etter metoo-kampanjen i 2017. I 2019 kom den hittil eneste rapporten fra norsk forskningssektor. Der kom det fram at 13 prosent oppgir å ha blitt mobbet eller trakassert og 1,6 prosent oppgir at de har blitt seksuelt trakassert i løpet av de siste 12 månedene.

Mer i saken: Skrikende behov for forskning på seksuell trakassering, viser ny kartlegging

I vår kom det en svensk undersøkelse som så på omfang og konsekvenser av seksuell trakassering i svensk høgskolesektor. Resultatene derfra var at fire prosent hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet de siste 12 månedene, og unge, studenter og kvinner er mest utsatt.

Vil ha slutt på kjønnsbasert vold

Programmet for konferansen som det tsjekkiske presidentskapet i Rådet for den europeiske union arrangerer, viser at kjønnsbasert vold nettopp blir brukt om blant annet seksuell trakassering. Den brede tilnærmingen er valgt for å inkludere alle former for vold, som UniSAFE-prosjektet skriver på sine nettsider.  

Konferansen er delt i to, den første delen om tilstanden i Europa og den andre om løsninger. De fremhever et trygt akademia og forskningsrådenes rolle i å få en slutt på kjønnsbasert vold, men også hvilke rammeverk og tiltak som må til. Mobile studenter som flytter mellom land, og forskere i tidlig karrierefase, er to grupper som blir trukket fram som sårbare og dermed mer utsatt for ulike typer kjønnsbasert vold.