Ny universitets- og høyskolelov: Stortinget ga full støtte til regjeringens forslag
Nå er det endelig: Stortinget tok ikke tydelig grep for likestilling i universitets- og høyskoleloven, som flere høringsinstanser etterspurte.
Ny universitets- og høyskolelov (UH-lov) ble vedtatt i Stortinget 27. mai. Lovendringen ble stående slik regjeringen foreslo, opplyser Stortinget i en e-post til Kifinfo.
Det betyr at kjønnspoeng og plikt til å forebygge seksuell trakassering består, men Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) savner likevel et tydeligere likestillingsstempel på UH-loven.
– Vi synes det er synd at verken regjeringen eller Stortinget har tatt våre innspill i betraktning, skriver jurist og rådgiver i LDO Martine Guntveit, i en e-post til Kifinfo.
– Det kunne etter vår mening bidratt til en bedre lov, skriver hun.
LDO var blant dem som mente at flere likestillingsutfordringer burde gjenspeiles i UH-loven, som Kifinfo skrev om i april.
Den nye UH-loven ville vært en god mulighet til å løfte viktige likestillingsutfordringer med lovendringer, mener Guntveit.
– LDO har påpekt at forslaget ikke reflekterte disse likestillingsutfordringene i stor nok grad.
Kif-komiteen også skuffet
Som LDO, var også Kif-komiteen opptatt av at et bredt likestillingsbegrep fra likestillings- og diskrimineringsloven – som omfatter mer enn kjønn – skulle gjenspeiles i UH-loven.
– Det er negativt at UH-loven i liten grad tydeliggjør at arbeid med likestilling omfatter flere grunnlag enn kjønn, skriver Curt Rice, leder av Kif-komiteen i en e-post.
– Kif-komiteens erfaring er at sektoren trenger føringer utover de som finnes for kjønnslikestilling i dag, skriver han.
Rice viser til kartleggingen som Kif-komiteen nylig har gjort, der det kommer fram at institusjonene vurderer sitt eget arbeid for kjønnslikestilling og mot seksuell trakassering som bra, men mindre bra når det gjelder etnisk mangfold.
Les saken: Ny rapport: Arbeidet med likestilling mangler ressurser
– Kif-komiteens erfaring er at arbeid med etniske minoriteter trenger mer oppmerksomhet og krever tilpassede og egnede tiltak. UH-sektoren må også bygge opp kompetanse om tiltak for studenter og ansatte med nedsatt funksjonsevne eller innen LHBTQ-gruppen, mener Rice.
Det er likevel positivt at lovteksten om trakassering og kjønnspoeng står fast, ifølge Kif-lederen.
– Dette er temaer som Kif-komiteen mener har betydning for UH-sektorens videre arbeid med likestilling.
Rice trekker også fram at UH-loven gir et signal til universitetene og høgskolene at de ikke er ferdige med arbeidet mot kjønnsdelt utdanning eller trakassering.
Diskusjon om kjønnspoeng
Selv om regjeringens forslag ble vedtatt, kom det fram ulike syn blant medlemmene i utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykte under det som kalles «Komiteens merknader» at:
«Disse medlemmer er tilfredse med at en del kontroversielle anbefalinger fra universitets- og høyskolelovutvalget ikke følges opp i proposisjonen, som endring i ledelsesmodell, innføring av ny karakterskala og å fjerne muligheten for kjønnspoeng ved opptak.»
De trakk også fram at forskningsinstitusjonenes adgang til å bruke kjønnspoeng kan bidra til en utjevning av utfordringen med kjønnsdelte utdanningsvalg.
På den andre siden ville Fremskrittspartiet ta ut bestemmelsen om mulighet til å gi tilleggspoeng basert på kjønn. FrP begrunnet det blant annet med at de «er motstandere av alle former for diskriminering, og vil derfor ikke tillate kjønnspoeng».
Fikk 135 høringsinnspill
Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) ble vedtatt av Stortinget i 2005. UH-loven regulerer alle universiteter og høyskoler i Norge.
Kort om prosessen med ny UH-lov:
Universitets- og høyskolelovutvalget, med leder Helga Aune, ble oppnevnt i 2018. I februar 2020 leverte Aune-utvalget sitt forslag til ny lov.
I februar 2020 ble Aune-utvalgets forslag sendt på høring. Det kom inn 135 høringsinnspill til fristen juni 2020. Kif-komiteen og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var blant dem som sendte inn høringsinnspill.
Regjeringens forslag til endringer i UH-loven ble sendt til behandling i Stortinget mars 2021.
Stortinget vedtok altså regjeringens forslag 27. mai 2021.
Her kan du lese sakene på Kifinfo om ny UH-lov:
Seier og tap for likestillingsfeltet i ny lov om høyere utdanning
Ingen svar på lovforslag før neste år
– Likestilling bør få større plass i ny lov
Vil ha fortsatt plikt til å forebygge seksuell trakassering
Forslag om å kutte kjønnspoeng er omstridt
Resultatet av Stortingets behandling ble at lovendringen ble vedtatt slik regjeringen foreslo.
Det var noen mindretallsforslag om å endre enkelte bestemmelser i loven, men ingen av disse fikk flertall.
I tillegg ble det fattet et vedtak om å be regjeringen komme tilbake med forslag om lovfesting av retten til å få eksamensoppgavene på det norske skriftspråk studentene ønsker.
Les mer hos Stortinget
