Akademiske verdier, mangfold og internasjonalisering i endring

– Liberale verdier som demokrati, bærekraft og mangfold har fått en ny betydning, sier Ola Kvaløy, dekan for Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Verdier som framsto forslitte for bare noen år siden, har nå blitt viktige igjen, mener han.

– Dette er verdier vi har vært trygge på. Vi har kunnet stå opp for dem, men nå har de blitt politisert. Verdiene er under press, for eksempel i USA, sier Kvaløy.

Dekanen er en av innlederne på årets likestillings- og mangfoldskonferanse. (Se faktaboks.)

– Viktig konferanse for NHH

I år er det over ti år siden Norges Handelshøyskole (NHH) sist var vert for universitets-, høgskole og instituttsektorens årlige likestillings- og mangfoldskonferanse, kalt Nettverkskonferansen.

Nå ønsker NHH og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) velkommen til en lunsj-til-lunsj-konferanse i Bergen i mai med temaer som mangfoldsledelse, fordommer, eksellens og språk som barriere. Vi har snakket med noen av innlederne om press på akademiske verdier, mangfold og internasjonalisering.

– Konferansen er viktig for NHH, sier Malin Arve, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), og utdyper:

– Vi har et smalt fagområde, men er et stort internasjonalt felt og i nettverk med andre handelshøgskoler i Norge og resten av verden. Vi vil både vise fram arbeidet vi gjør på likestilling og mangfold og relevant forskning.

Styrker akkrediteringer mangfoldsarbeidet?

Med konferansen vil NHH blant annet rette søkelyset mot internasjonale akkrediteringer, og spør om disse støtter opp om mangfoldsarbeidet.

Akkreditering handler om å få et kvalitetsstempel, og for handelshøgskoler er det mange internasjonale ordninger for dette.

Statistikk om mangfold blant ansatte og studenter er noe av det som blir rapportert inn. Dette kan bli en del av områdene akkrediteringsinstitusjonen krever at skolen jobber videre med frem til neste beslutning om akkreditering, forteller Arve.

Kvaløy fra UiS forklarer noe av hensikten med akkrediteringsorganisasjonene:

– Disse er et godt nettverk og en møteplass for handelshøgskolene, samtidig som de pusher oss på profesjonalisering.

Akkreditering handler også om å signalisere kvalitet for å tiltrekke seg studenter og forskere, understreker Kvaløy.

– Skal du bli en internasjonalt anerkjent handelshøgskole, må du ha disse akkrediteringene, sier han.

Masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen UiS er akkreditert hos EFMD, en global, ideell medlemsorganisasjon, ifølge Kvaløy. NHH er opptatt av det som kalles «triple crown» i akkreditering.

– Vi er akkreditert av de tre største organisasjonene, forteller Steffen Juranek, prorektor for utdanning ved NHH.

Norden står opp for mangfold

Etter at Trumps presidentordrer i fjor førte til at den amerikanske akkrediteringsorganisasjonen AACSB fjernet alle ord om mangfold fra sine kjerneverdier, samlet mange nordiske handelshøgskoler seg til felles opprop.

Handelshøgskolen ved UiS var på det tidspunktet i en prosess om å bli medlem av AACSB, forteller Kvaløy.

– Etter press fra Trump-administrasjonen endret AACSB retningslinjene sine, sier han.

Ingvild Reymert, instituttleder for Handelshøyskolen ved OsloMet, tok initiativ til en reaksjon gjennom det norske nettverket UHR Økonomi og administrasjon. Brevet de sendte til AACSB var underskrevet av 32 institusjoner i Norden, ni svenske, tretten finske, to danske og åtte norske handelshøgskoler.

Handelshøgskolene krevde at mangfold skulle forbli et krav til akkreditering utenfor USA, men AACSB erstattet kjerneverdien «mangfold og inkludering» med «fellesskap og tilknytning», skrev Khrono.

UiS trakk seg fra akkrediteringsprosessen hos AACSB, mens NHH tok et annet valg.

Fra felles front til brudd

Kvaløy forteller at det var to årsaker til at UiS trakk seg:

– Det var en pragmatisk grunn til å avslutte prosessen fra vår side, siden vi var midt i det som var en krevende akkrediteringsprosess. I tillegg ville vi markere noe, sier dekanen.

– Jeg er fornøyd med at vi var prinsippfaste, selv om det også var av delvis pragmatiske årsaker, sier han.

– AACSBs nåværende retningslinjer er også gode verdier. Det er ikke sånn at AACSB fremmer verdier som vi ikke står inne for, det er mer at de er rundere i formuleringene enn tidligere, mener Kvaløy.

– Men jeg kan ikke kritisere NHH for å ikke gå ut av organisasjonen – de var allerede akkreditert – mens vi ikke var inne enda.

– For oss handlet det om at AACSB mistet troverdighet. Når de blir presset, så endrer de mening. Det er svakt, da forsvinner troverdigheten, sier Kvaløy.

– Hvorfor har de liberale verdiene fått ny betydning?

– Verdiene er under press, for eksempel i USA. Vi driver med vitenskap, men at vitenskapen er uten verdier er feil. Vi er opptatt av demokratiske verdier, sier Kvaløy.

– Forelesere vil ikke proklamere for enkeltpartier, for eksempel «stem FrP», men disse verdiene har vi vært trygge på. Mangfold, demokrati og bærekraft har vi kunnet stå opp for, men nå har også disse verdiene blitt politisert, sier Kvaløy.

Jobber for akademisk frihet innenfra

Prorektor Juranek fra NHH ser annerledes på det hele:

– Mangfold er ikke lenger et krav, men AACSB jobber ikke imot mangfold og de har ikke sagt at vi i Europa ikke skal jobbe for mangfold. Det var svar på et politisk klima i USA.

Juranek mener derfor at konsekvensene for NHH ikke er store.

– Vi jobber med en ny strategi for høgskolen nå, og vi bruker for eksempel uttrykket «sammen for bærekraftig utvikling».

– Bruker dere ord som mangfold og kjønnsbalanse i den nye strategien – som dere gjorde i den forrige?

– Vi er fortsatt midt i strategiprosessen, men ja, det er min forventning.

I planen for studentrekruttering skriver NHH om mangfold og ifølge Juranek skal de ikke forandre på det.

Han understreker likevel at fjorårets debatt om mangfold var viktig.

– Hva synes du om UiS’ standpunkt?

– Spørsmålet er hvordan man står best imot noe. Står man opp for noe dersom man går ut, som her; forlater en akkrediteringsorganisasjon, eller dersom man går videre i prosessen – og får innflytelse?

– Jeg synes den akademiske friheten er grunnleggende, og våre amerikanske kolleger er ikke så uenige med oss, mener Juranek.

– Så hvordan støtter vi amerikanske kolleger på en best mulig måte? Vi har valgt å fortsette å være med i AACSB, og heller bruke de mulighetene vi har innenfor organisasjonen.

Mest opptatt av internasjonalisering

Juranek forteller at akkrediteringsorganisasjonen EFMD Global nylig besøkte NHH.

– De undersøkte oss fra alle kanter, og på mangfoldsområdet var de mest opptatt av kjønnsbalanse, sier Juranek.

Kvinneandelen blant nye studenter er under 40 prosent, mens NHHs målsetning er minst 40 prosent.

– Blant forskerne blir det gradvis noe bedre kjønnsbalanse, og vi jobber nå målrettet for å øke andelen kvinnelige studenter, sier Juranek.

Juranek mener at akkrediteringsorganisasjonene er mindre opptatt av mangfold i sosial bakgrunn – noe NHH er – mens mangfoldet organisasjonene er mest opptatt av, er internasjonalisering.

– Akkrediteringene er veldig opptatt av eksellens og at vi utvikler oss. Mange handelshøgskoler er private og da er det viktig for å få inntekter. Men for oss, som en statlig vitenskapelig høgskole, har vi andre mål med akkrediteringen enn inntekt.

– Handler det om mangfold ut fra tanker om en mangfoldig gruppe, eller om å rekruttere de beste?

– Jeg tror begge deler, sier han.

Juranek er både opptatt av at studenter og forskere drar utenlands og at NHH rekrutterer utenlandske studenter og forskere hit.

– Er etterkommere av innvandrere i Norge en målgruppe?

– Ja, både til bachelor- og masterutdanning. Vi vil styrke NHHs posisjon ytterligere i noen grupper. Økonomiutdanning er ikke på topplista hos alle, sier prorektoren med ansvar for studentene.

Å løfte internasjonale stemmer i akademia

Med konferansen er NHH opptatt av å synliggjøre internasjonale forskere.

– Vi vil løfte fram at internasjonale forskere kan bidra i hele akademia, både det institusjonelle arbeidet og med formidling – i tillegg til å forske, sier Malin Arve, som leder programkomiteen.

– Det skal være så enkelt som mulig for internasjonale forskere å delta i det institusjonelle arbeidet i vår sektor, sier hun.

– Det å bidra på institusjonen med noe mer enn forskning og undervisning, for eksempel formidling, bidra i NOU-er, eller sitte i organisasjonens egne utvalg, bør være en del av integreringsprosessen, ikke bare komme når en utenlandsk forsker er fullt integrert, hva nå det betyr.

– Barrierer her kan være for eksempel møtekultur og språk, mener Arve.

Den ene bolken på programmet heter nettopp «språk som barriere for karrierer i akademia».

– Vi lurer på hvorfor språk er en barriere, og hvordan det blir en barriere. Dette er noe forskningsinstitusjonene kaver litt med. Språk og inkludering; hvem skal gi og ta, og når?

Sunniva Whittaker, som skal innlede på konferansen, er rektor ved Universitetet i Agder, men dette er hennes fagområde. I tillegg til er hun tidligere forsker ved NHH og tidligere leder for Universitets- og høgskolerådet, forteller Arve.

Arve forteller at det også vil bli presentert forskning om hvordan førsteinntrykk kan slå feil:

– Fordommer og førsteinntrykk kan gjøre det vanskelig for visse typer folk, dette har Therese Egeland forsket på, sier Arve.