Ny plan mot rasisme er på vei

– Det er ikke nok å snakke om rasisme og skape gode holdninger, vi må også tilby gode verktøy, sier leder for gruppa som utvikler en ikke-diskriminerende plattform, Thomas Prestø, stipendiat ved Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold.

– Plattformen er et verktøy som først og fremst skal guide og veilede, målet er ikke å påvirke folks holdninger.

Et verktøy for risikohåndtering

Gruppa Prestø leder består av lederne for scenografi og master, verneombud samt representanter for administrativt ansatte. Studentene er også koblet på og skal komme med innspill.

– For meg er det viktig at vi lager et aktivt og levende dokument. Resultatet skal være et slags verktøy for risikohåndtering, som kontinuerlig blir evaluert og justert dersom nye utfordringer blir avdekket, eller samfunnsendringer peker på et slikt behov, sier han.

Planen skal bli ferdig i løpet av juni. Den vil ha en annen form enn andre handlingsplaner og veiledere ved Høgskolen i Østfold. I tillegg er den tilpasset skolen spesifikt, på samme tid som den kan være til inspirasjon for både teatre og andre utdanningsinstitusjoner, ifølge Prestø.

Plattformen skal være en veileder med prosess, metodikk og konkrete verktøy som kan hentes frem og iverksettes når noen rammes av rasisme.

– Veiledere har en tendens til å skrives i fine ord og vendinger, men altfor ofte støves de ned og blir lite brukt.

– Hvorfor skjer dette nå, og akkurat ved Høgskolen i Østfold?

– Skolen er internasjonal og har lenge vært opptatt av å møte utfordringen med kompetanse. Min egen inspirasjonen kommer fra at jeg har jobbet med rasismeproblematikk gjennom et langt yrkesliv. I tillegg holder jeg på med en doktorgrad innenfor tematikken decolonial performance practice (avkoloniserende kunstpraksiser, red.anm.).

Engasjementet til Thomas Prestø bunner også i hans bakgrunn, forteller han. Med afroamerikanske røtter besitter han erfaringsbasert kunnskap om å være en minoritet. Hans CV vitner om engasjement på flere arenaer, blant annet en sentral rolle i African Youth in Norway, i Dansens Hus og som konsulent for flere store bedrifter.

Vil skape trygghet

Veilederen mot rasisme er for både studenter og ansatte ved Akademi for scenekunst. Men også i situasjoner der publikum eller eksterne aktører er involverte.

– Når situasjoner oppstår skal innholdet i plattformen forteller hva som skal gjøres, hvordan og hvem som skal handle. Alt fra dårlige møter mellom studenter, til dårlig språkbruk skal dermed kunne håndteres profesjonelt, sier Prestø.

– Kan du si noe mer om hvorfor en slik veileder er nødvendig?

– Vi trenger hele tiden bevisstgjøring. I tillegg til å ha gode verktøy, ønsker vi også å fange opp personlige holdninger og bygge kompetanse rundt hvordan vi omgår hverandre, sier Prestø, og legger til:

– Mangfoldshåndtering er en kompetanse, ikke en holdning. Det er ikke alle som klarer å skille dette.

– Hvordan ble du møtt da du lanserte idéen om en veileder for akademiet?

– Da jeg kom med forslaget, resulterte det i stort engasjement og handling umiddelbart. Flere pekte på observasjoner og feil de selv hadde gjort, og noen sa de lenge hadde ønsket å formalisere utfordringen med rasisme.

Rasisme skaper utrygghet, og derfor er et av målene for plattformen å bygge trygge og forutsigbare rammer, forteller han.

Rasisme som problem

Kanskje mer enn noen gang må vi ta utfordringen på alvor, påpeker Prestø:

– Jeg har jobbet faglig med rasisme i 25 år, og min erfaring er at det skjer lite forbedring. Vi begynner å bli en kritisk stor masse som ikke tilhører den etniske majoriteten, og dersom de ikke blir inkludert forsvinner de ut av Norge.

– I min generasjon i Afrikan Youth in Norway, med mange svært ressurssterke som nå har master og doktorgrad, forsvant mange ut. Vi opplever fremdeles en hjerneflukt fra Norge, mener han.

Prestø kjenner ikke til at det finnes tall på hjerneflukt fra Norge, og han nevner både manglende systemer for å følge opp hva folk jobber med eller hvor de havner, og dobbelt statsborgerskap, blant forholdene som gjør det ekstra komplekst.

– Det jeg prøver å si er at vi er inne i en uheldig utvikling.

– Hvordan vil du beskrive kulturen og rasismeproblematikken ved Akademi for scenekunst?

– Forskere blir rekruttert både nasjonalt og internasjonalt, og all undervisning foregår på engelsk. Jeg tør påstå at vi innenfor akademia er et av de mer mangfoldige miljøene i Norge – både når det gjelder representasjon av etnisitet, kjønn og funksjonsnivå.

– Hvorfor trenger dere likevel en beredskapsplan?

– Mange teater og kunstprosesser er personlige og dermed invaderende, og svært ofte graver man i egne følelser. Å ha en plattform for ikke-diskriminerende praksis, vil trygge og dermed også understøtte et godt læringsmiljø, mener Prestø.

Ledelsen er med

Avdelingsleder ved Akademi for scenekunst, Anne Berit Løland, er positiv til at beredskapsplanen er i ferd med å ta form.

– Dette ser vi fram til. Plattformen skal bidra til at vi utvikler en inkluderende og ikke-diskriminerende praksis. Det er viktig for arbeidsmiljø og læringsmiljø. Vi tror dette kan bli en ressurs for utvikling, både på individ- og organisasjonsplan.

Løland poengterer at de også ser på arbeidet som en kilde til kunstnerisk prosjektutvikling og et godt utgangspunkt for å utvikle et kunstnerisk verk.

– Skuespill og scenografi er kollektive kunstformer, de eksisterer ikke som kunstform uten å relatere seg til publikum.

– Hvordan har dere tidligere møtt rasisme?

– Akademiets studiemiljø er internasjonalt, og vi rekrutterer studenter fra hele verden til våre fire studieprogrammer. Det er vår intensjon å møte problemstillinger knyttet til mangfold med kompetanse. Her ligger mye av motivasjonen til utviklingen av beredskapsplanen, sier Løland.

– Tror du resten av skolen vil komme etter, og utvikle sine skreddersydde plattformer?

– Det handler ikke så mye om å komme etter. Akademiet er en del av høgskolen, og basert på det jeg har sagt, kan vi kanskje bidra til å inspirere høgskolens videre arbeid med utvikling av gode arbeids- og læringsmiljøer, sier hun.

Flere er interesserte i arbeidet mot rasisme

Selv om arbeidet med en plattform mot rasisme kun er i gang ved scenekunstavdelingen, har flere av de andre avdelingene også visst sin interesse.

– Selv om dette er nytt i Norge og ved Høgskolen i Østfold, opplever jeg stor interesse for arbeidet og det vi skal utvikle. Jeg håper og tror at også resten av skolen vil gjøre noe aktivt. Og selvsagt håper jeg at også flere akademiske institusjoner kaster seg på, sier Thomas Prestø.

– Er det noen land som har systemer vi kan lære av?

– I USA, Canada og Sør-Afrika er forskningsinstitusjoner kommet langt i arbeidet med veiledere mot rasisme, og selv om det kanskje er redsel for å bli «advokatmat» som motiverer, melder de om positive erfaringer.

– Finnes det tall på rasisme i akademia før versus nå?

– Det finnes ikke tall på rasisme i akademia, og det finnes ikke gode tall på rasisme i samfunnet generelt heller. Saker er ikke en god pekepinn på rasisme, men det er noe en får vasse i selv. Forskningen på rasisme er også begrenset i Norge, der mesteparten er innen idretten, sier han.