Hverdagsrasisme finnes også i akademia

Norge har hatt en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion siden 2019. Nå er regjeringen i gang med å lage en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. 

– Jeg mener at universitets- og høyskolesektoren bør bli et eget satsingspunkt i regjeringens nye handlingsplan for rasisme og diskriminering, sier Abdel-Fadil. 

– Vi må erkjenne at denne sektoren er symbolsk, i den grad at den setter premissene for veien videre inn i arbeidslivet, i mye større grad enn andre sektorer.

Det sier Abdel-Fadil, som forsker på rasisme og muslimfiendtlighet, i en kommentar til hva som blir universitets-, høyskole- og instituttsektorens (UHI) plass i den kommende handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

Feil selvforståelse i akademia

– Hovedtemaene vil være veien inn og opp i arbeidslivet, i tillegg til ungdommers erfaringer med rasisme og diskriminering på ulike samfunnsarenaer, som for eksempel skole, utdanning, frivillighet, fritid og sosiale medier, skriver statssekretær Nancy Herz i en e-post.  

– Vi er fortsatt tidlig i prosessen og holder innspillsmøter med relevante aktører for å høre om deres erfaringer og opplevelser, samt få innspill til tiltak, forklarer Herz.

Forrige handlingsplan omtalte arbeidslivet generelt. Abdel-Fadil mener at UHI-sektoren skiller seg fra andre sektorer:  

–  Det som skiller denne sektoren fra andre er en selvforståelse om at "her har vi ikke noe problem med rasisme og diskriminering fordi vi er så reflekterte, høyt utdannede og har en plan for likestillingsarbeidet", satt på spissen.

En slik selvforståelse er vanskelig å bryte ned siden det i praksis er vanskelig å bevise at det faktisk ikke er sånn, mener Abdel-Fadil.   

–  Men vi har jo sett fra tidligere undersøkelser, blant annet AYF sin rapport fra 2019, hvor høy andel som føler seg diskriminert i UHI-sektoren.

Les mer i kronikken: Barrierer mot mangfold i akademia 

De som varsler blir stemplet som oversensitive

Abdel-Fadil er en av tre kuratorer bak samtidsutstillingen «U/Synlig hverdagsrasisme i Norge» (se faktaboks). Målet er å løfte frem hverdagsrasismen slik forskere, kunstnere og personer som har erfart rasisme beskriver den.

Ideen om at man skal tåle en rasistisk spøk er noe som går igjen i materialet, forteller Abdel-Fadil.  

– Mange opplever at ulike rasistiske slengbemerkninger pakkes inn i en vits, og hvis man velger å si i fra så blir man oppfattet som hårsår.

– Det er på en måte catch 22, man kan hverken si i fra eller bli tatt på alvor. Når du sier ifra blir du stemplet som oversensitiv, men hvis du ikke gjør det blir du ikke respektert, forteller hun.

Et overordnet funn er at mange har opplevd rasisme hele livet. Noe som overrasket Abdel-Fadil er at mange av erfaringene er minner helt ned i barnehagealder.

Flere forteller at slike erfaringer er noe man bare må regne med, forteller Abdel-Fadil.

– Er noen av disse informantene studenter eller ansatte i UHI-sektoren?   

– Ja, flere av dem har høyere utdanning og noen av informantene jobber i akademia.

– Tror du rasismen arter seg annerledes i akademia?

– Det som både er overraskende og samtidig ikke så spesielt, er at hverdagsrasismen ikke arter seg så annerledes fra om du befinner deg i akademia eller et annet sted.

– Der flere av oss hadde håpet at det i UHI-sektoren ville vært mer skjult eller sofistikert, så er det ikke det.

– Et veldig tydelig funn fra våre intervjuer er at det er flere studenter som avbryter studier fordi det blir for mye søkelys på deres etniske og religiøse bakgrunn.

Abdel-Fadil mener at årsaken er et det mangler et helhetlig mangfoldsarbeid i sektoren.   

– Vi burde ha kommet mye lenger i å tenke og implementere mangfold på alle nivåer: faste ansettelser som speiler befolkningen, utvide pensum, tilrettelegge for ansatte og studenter med andre morsmål enn norsk.

En annen hovedutfordring i akademia er at et stort antall av de ansatte som ikke har majoritetsbakgrunn er midlertidig ansatte, mener hun.

–  Det koster å hele tiden påpeke forskjellsbehandlingen man vitner eller erfarer selv, særlig når man ikke har fast stilling.

– Vi må ta på alvor hva det gjør med de som er utsatt

Abdel-Fadil har flere innganger til å jobbe med rasisme og diskriminering. I tillegg til å forske på feltet, har hun blant annet jobbet som mangfoldsveileder i Bærum kommune og selv vært ansatt med minoritetsbakgrunn i akademia.

Abdel-Fadil er opptatt av at rasistiske erfaringer setter seg i kropp og sinn og må bearbeides. I et nytt prosjekt ved HL-senteret benytter hun improvisasjonsteater som verktøy til å bearbeide rasistiske opplevelser.   

– Her er jeg mer opptatt av å bearbeide erfaringer enn å sette søkelys på å få frem flere historier.

Det samme mener hun bør gjenspeiles i regjeringens arbeid med en ny handlingsplan.

– Planer og forskning på temaet er bra, men jeg mener at vi allerede har et ganske godt grunnlag til å si at vi må gå tydeligere inn med tiltak som bistår de som har opplevd rasisme og diskriminering. Vi må ta på alvor hva det gjør med individidene som opplever det.

– Hva bør spesielt gjelde for forskningssektoren?

–  UHI-sektoren har et sterkt behov for mer opplæring i mangfoldsrekruttering, bedre sammensetninger av ansatte, og så må de jobbe med reell inkludering av de ansatte, sier hun.

Det var også et tydelig mønster i utstillingsintervjuene, forteller hun. 

 – På papiret er man inkludert, men mange opplever å bli forhåndsdømt, latterliggjort og møtt med rasistiske skjellsord eller fysisk trakassering. Dette kan skje hvor som helst og når som helst, også på skolen eller jobb.

Det første UHI-sektoren bør gjøre er å innrømme at de ikke er helt på topp når det kommer til denne kompetansen, sier Abdel-Fadil.

– I stedet for å lære mer om hvor skoen trykker når det gjelder rasisme og diskriminering, så bør UHI-sektoren skifte fokus til hva som kan gjøres for at mennesker som allerede har disse erfaringene ikke skal få flere slike opplevelser.

– Bør investere i noen som faktisk har mangfoldskompetanse

Abdel-Fadil mener at UHI-sektoren har et sterkt behov for mangfoldtrening og veiledning som utføres av kvalifiserte personer.

– Sektoren bør investere i noen som faktisk har mangfoldskompetanse, og som kan tilby praksisnær prosess- og casebasert læring.

– Ideelt bør det være personer som har relevant utdanning fra for eksempel sosialantropologi, flerkulturell forståelse, eller organisasjonsledelse, og de bør ha praksiserfaring fra feltet.

Felles utfordringer i arbeidet mot rasisme og diskriminering

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) jobber med å støtte og gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

I 2019 sendte komiteen inn et innspill til den første handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, der de la vekt på manglende inkluderings- og mangfoldstiltak ved institusjonene og manglende forskning og kartlegginger på underrepresenterte og marginaliserte grupper.

Ragnhild Hennum, dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo og leder for Kif-komiteen, mener at en handlingsplan mot rasisme og diskriminering er viktig. 

– Kif-komiteen arbeider med disse problemstillingene innen universitet- høyskole- og instituttsektoren, skriver hun i en e-post.

– Vi skal diskutere om Kif-komiteen skal sende et innspill til handlingsplanen, slik at problemstillinger også fra vår sektor blir belyst, legger Hennum til.

Regjeringen har nylig lansert nettsiden «Innspill til tiltak mot rasisme og diskriminering - regjeringen.no» og er klare til å motta innspill, skriver statssekretær Nancy Herz:

– Vi holder innspillsmøter rundt om i hele landet, og inviterer primært organisasjoner som jobber med rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. Vi har allerede hatt, og vil fortsatt ha egne møter med forskere, organisasjoner og enkeltpersoner som er engasjert på dette feltet.

Forsker Abdel-Fadil mener det er bra at regjeringen nå åpner for at alle – også personen i gata – kan bidra med innspill, og håper at informasjonen når ut til alle som ønsker å gi innspill.

Saken ble oppdatert 12.10.2022.