– En ny generasjon forskere inntar forskningsinstituttene

Det ferskeste eksempelet på hvordan forskningsinstitusjonene organiserer likestillingsarbeidet kom nylig i politikknotatet basert på rapporten Handlingsrom for kjønnsbalanse og mangfold. (Se mer i faktaboks.)

Her kommer det fram at institusjoner i universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren er preget av manglende likestilling, mangfold og mangel på inkludering. Så hvordan jobber forskningsinstituttene for likestilling?

Vi har snakket med to nye fjes i hver sine roller: Anne Strømmen Lycke, som i vår ble valgt som leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og André Teigland, som i fjor tiltrådte som leder for forskningsinstituttet Norsk Regnesentral.

Begge mener de har god kjønnsbalanse ved instituttet de leder, mens konkrete likestillingstiltak for å rekruttere etterkommere av innvandrere mangler.

Lycke er opptatt av å øke andelen unge og kvinnelige forskere og bygge kompetente og godt sammensatte team ved NORSAR, instituttet hun har ledet i snart ti år. Mens Teigland opptatt av noe han mener er vel så viktig som egne tiltak: Jobbe for å få gode forskere og verdsette ulike personligheter for å bygge sterke forskningsmiljøer og et sunt arbeidsmiljø.

– Viktig generasjonsskifte

– Da vi laget vår handlingsplan for likestilling, googlet jeg andre forskningsinstitutters planer, sier Lycke.

Hun ble imponert over mange av de andre instituttenes handlingsplaner og mener planene viser at det er lagt ned arbeid på området og at instituttene tar likestillingsarbeidet alvorlig.

– Det nye for instituttene med kravene til handlingsplaner handler mest om at planene skal ligge offentlig tilgjengelig på nettsidene, det har ikke forskningsinstituttene pleid å gjøre tidligere.

I arbeidet for likestilling kartlegger NORSAR lønn etter kjønn og alder. På den måten kan de vurdere lønnsforskjeller og årsaker til ulikheter, ifølge Lycke.

– Vi har hele tiden vært bevisste på likestilt rekruttering, og når det gjelder lønn, er vi opptatt av rettferdig lønn uavhengig av kjønn. I forbindelse med permisjon ved fødsel og adopsjon betaler NORSAR full lønn.

– Vi har også klart å snu aldersprofilen ved NORSAR.

Mens det tidligere var flest eldre menn ved NORSAR, er det nå både mange unge og mange kvinnelige forskere, ifølge Lycke, og hun forklarer at hele instituttsektoren har gått gjennom et generasjonsskifte.

Nå har NORSAR totalt 50 ansatte fra 11 ulike nasjoner, og når det gjelder forskernes bakgrunn er det bare nasjonalitet som blir registrert.

– Da jeg studerte på NTH (nå NTNU, red.anm.) var det bare med menn. Den gangen var det ni prosent kvinner, og de gikk på kjemi eller arkitekt. Det gjorde ikke jeg.

Nå er det mye enklere, mener hun: Det er mange kvinner og ved NORSAR har de ingen store rekrutteringsproblemer, verken med å rekruttere unge forskere generelt eller kvinner spesielt.

– Selv om vi er hardcore teknologi har det ikke vært vanskelig.

Det instituttsektoren er opptatt av når det gjelder rekruttering er nettopp å bygge kompetente sammensatte team, ifølge FFA-lederen.

– Det får vi ikke til dersom vi ikke er godt representert når det gjelder kjønn, etnisitet og alder.

Ny satsing: Dele beste likestillingspraksis

AFI-studien avdekket to viktige tiltak for bedre likestilling i UHI-sektoren: Øremerking av penger eller stilling til underrepresentert kjønn og det å ha en likestillings- eller mangfoldsrådgiver. For NORSAR, som for Norsk Regnesentral, er det verken satt av penger til egne tiltak eller personer for å jobbe med mangfold.

– For oss, og for de fleste forskningsinstitutter, er det den eller de som jobber med HR som også har ansvar for likestillingsarbeidet ved instituttene, forteller Lycke.

– Vi arbeider med å dele beste praksis. Da vil også mangfoldsarbeidet komme tydeligere fram og sektoren vil bli bedre. Det er viktig for instituttsektoren å være synlige, både for oppdragsgivere og forskere.

Dersom FFA begynner med å dele «beste praksis», mener Lycke det vil bli lettere å rekruttere nye forskere og å få til mangfold og flere unge.

Kvinnelige rollemodeller

Ifølge André Teigland, som har jobbet i sektoren i 30 år og vært leder av Norsk Regnesentral siden i fjor, ligger instituttet ganske godt an med kjønnsfordelingen, med det i mente at de jobber innenfor et teknisk orientert fag.

– Har instituttet et mål om 40/60-fordeling mellom kjønnene?

– Utgangspunktet mitt er at vi bør ha minst 1/3 av hvert kjønn, noe vi har nå. Vi bør ha en god kjønnsbalanse på instituttet som minst gjenspeiler kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget.

Han er mest opptatt av at instituttet skal appellere like mye til både kvinner og menn.

– Jeg har mer tro på en indirekte måte å jobbe for kjønnsbalanse på. At vi heier på kvinner som lykkes og er gode rollemodeller, er enda viktigere enn mer direkte ledelsesstyrte tiltak.

– Hvor kommer denne måten å tilnærme seg (likestillings-)arbeidet på fra? Er det din holdning som leder, kommer det fra styret, eller fra forskerne selv?

– Det speiler min ledelsesfilosofi og kommer fra en kultur som har utviklet seg over tid, med backing fra styret. Bevissthet og resultater er for meg viktigere enn lister med tiltak.

På spørsmål av hva som kan være forskningsinstituttenes forse sammenlignet med universiteter og høgskoler, trekker Teigland blant annet fram faste stillinger.

– Vi bare tilbyr faste stillinger. Ikke for å være snille, men for å skape et godt arbeidsmiljø. Jeg mener det er helt avgjørende for å skape gode forskningsmiljøer der man jobber i team.

– Men det er klart, en fast forskerstilling er kanskje spesielt viktig for unge forskere, småbarnsforeldre og kanskje særlig for kvinner. Faste stillinger er viktig for å ikke støte forskerne fra oss, vi vil minimum beholde kvinneandelen vi har i dag.

Null forskere som er etterkommere av innvandrere

Selv om Norsk Regnesentral verken har noen direkte likestillings- eller mangfoldstiltak eller øremerkede midler til likestillingsarbeid, forteller Teigland om ett tiltak:

– Vi har gode kvinnelige rollemodeller og vi er bevisst på å bruke unge kvinnelige nyansatte forskere når instituttet er ute og snakker med studenter eller representanter instituttet på andre måter.

– Vi skal ha tak i de beste, og vi har blant annet hatt to av våre forskere på lista over de 50 beste tech-kvinnene i Norge.

Før intervjuet ble imidlertid Teigland gjort oppmerksom på en mindre mangfoldig statistikk ved eget institutt:

– Før vi skulle snakke sammen ba jeg om tall på hvordan vi ligger an på likestilling og mangfold, og jeg innser at vi har null forskere som er etterkommere av innvandrere.

Han legger til at instituttet har forskere fra 16 nasjoner, hvorav 8 ikke-europeiske land. Men mangfoldet strekker seg ikke til barn av innvandrere til Norge.

– Det må vi se om vi kan gjøre noe med!

– Det er jo mange etterkommere som studerer realfag som medisin, så det burde være noen forskere hos oss. Jeg vet at noen har vært på intervjuer, men da har de falt ut i rekrutteringsprosessen på grunn av faglig kvalitet.

– Vi vil ta vare på forskerne våre

Forskerforbundet la nylig fram en undersøkelse blant forskere i instituttsektoren. Et av funnene er at mange rapporterer lange arbeidsdager.

– Det første jeg vil si om undersøkelsen er at den ikke er veldig representativ. Det var for eksempel mange fra Folkehelseinstituttet, men få fra Sintef og ingen fra oss. Mer generelt var det lav svarprosent, sier Teigland.

Han understreker samtidig at det over tid krever mye arbeid med forskning og at det kan være vanskelig å bli en drivkraft ved Norsk Regnesentral uten å legge ned mye tid.

– De fleste nøkkelpersonene har nok jobbet mer enn normalarbeidsdag. Men dette er noe vi kompenserer for lønnsmessig, de jobber ikke gratis.

På den andre siden forteller Teigland at de tilrettelegger for at unge forskere med små barn kan jobbe redusert.

– Vi vil ta vare på våre forskere – både kvinner og menn! Akkurat nå er det for eksempel flere menn enn kvinner som bruker disse ordningene.

– Jeg har selv vært alenefar med to barn. Og jeg vet en del om hvor vanskelig det kan være når man gjerne skulle vært på et faglig ettermiddagsseminar og to fotballkamper samtidig.