Vil ha kjønns- og mangfolds­perspektiver inn i langtidsplanen for forskning

Da den nåværende langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble vedtatt av Stortinget i 2015, ble ikke kjønns- og mangfoldsperspektiver nevnt overhodet, verken som målsetting for forskningsmiljøene og akademia eller satsingsområde innen forskningen. Nå skal planen revideres. Et nytt forslag til langtidsplan skal presenteres neste høst, samtidig som statsbudsjettet for 2019 legges frem.

Den nye langtidsplanen skal gjelde perioden 2019 til 2028, og ifølge leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er det mye som bør endres.

– Planen vektlegger nasjonens forskningsambisjoner i langt større grad enn den vektlegger de som skal utføre forskningen. Den får ikke tydeliggjort hvilke betingelser som gjelder for de som skal stå for forskningen, og dermed blir heller ikke kjønn og mangfold et tema, sier han.

– Selv om det langsomt bedrer seg, er det fortsatt en ubalanse når det gjelder toppstillingene i forskning og akademia. Det å få til kjønnsbalanse krever systematisk innsats, og vi kan ikke forvente at det vil utjevnes av seg selv. Man må erkjenne problemstillingen for å gjøre noe med den, derfor er det viktig at det gjøres til et tema i langtidsplanen.

Savner tiltak for kjønnsbalansert rekruttering

I den nåværende planen er et «verdensledende fagmiljø» nevnt som en av flere langsiktige prioriteringer. Tre overordnede mål viser ambisjonene regjeringen har for utvikling av landets forskningsmiljøer; å «styrke konkurransekraft og innovasjonsevne», «løse store samfunnsutfordringer», og «utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet».

– Hvis vi ikke har noen til å utføre forskningen, får vi heller ikke denne forskningen i verdensklasse, sier Aaslestad, som mener den nye planen bør inneholde tiltak for rekruttering til forsker- og undervisningsstillinger.

– Vi har i flere undersøkelser sett at kvinner er mer skeptiske enn menn til å anbefale en forskerkarriere. Det skyldes nok faktorer som høy grad av midlertidighet og mangel på en forutsigbar karriere innen forskning og akademia, og slike faktorer kan være spesielt problematiske for forskere i etableringsfasen.

Regjeringen har lagt langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ut for høring i forbindelse med den forestående revideringen, og Forskerforbundet har i sitt høringssvar etterspurt sikring av gode lønns- og arbeidsvilkår for en yrkesgruppe som preges av ustabile arbeidsforhold og forventninger om bruk av fritid for å fullføre arbeidsoppgaver. I tillegg foreslår de at den nye planen skal ha konkrete mål og tiltak for kjønnsbalanse i akademia.

– Heterogenitet er viktig

Ifølge Aaslestad er altså kjønnsbalanse og mangfold i fagmiljøene nødvendig for å oppnå regjeringens ambisjoner om konkurransekraft, men han mener også det er viktig for å sikre kvalitet i forskningen og opparbeide gode arbeidsmiljøer.

– Det er viktig med heterogenitet i akademia. Monokjønnede kulturer fremmer ikke kvalitet. I tillegg fører de til mindre berikende arbeidsmiljø, sier han, og legger til at Forskerforbundet burde ha nevnt etnisk mangfold på lik linje med kjønnsbalanse i sitt høringssvar.

– Det er ikke noe vi har spilt inn til langtidsplanen, men problemstillingen bør tas hensyn til, og det er naturlig å ta den med i den reviderte planen.

– Politiske forventninger er nødvendig for utvikling

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim er enig i at langtidsplanen bør inkludere problemstillinger om kjønn og mangfold. Ifølge ham er dét noe også Kunnskapsdepartementet har kommet frem til i tiden etter at den nåværende planen ble utarbeidet i 2014.

– I løpet av denne fireårsperioden har vi erfart at betydningen av kjønnsbalanse, kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskningen bør omtales tydeligere i langtidsplanen, sier han, og viser til årets tildeling av status som Senter for fremragende forskning (SFF). Blant de nyvalgte forskningssentrene er det ingen som har kvinner som eneste leder, og bare to av dem ledes av en kvinnelig forsker i samarbeid med en mann.

– Den siste SFF-tildelingen, med bare 10 prosent kvinnelige senterledere, viser klart at vi ikke kan lene oss tilbake og regne med at utviklingen går i riktig retning av seg selv. Oppmerksomhet og tydelige politiske forventninger til akademiske ledere er nødvendig, sier Asheim.

Han mener det fortsatt er for tidlig å si noe konkret om hvilke endringer regjeringen vil foreslå etter høringsrunden om revideringen av langtidsplanen.

– Vi ønsker å gi oss selv god tid når vi skal gå gjennom innspillene, og planlegger å presentere den reviderte langtidsplanen høsten 2018.

Går glipp av talenter

Også Kif-komiteen har i sitt høringsinnspill etterspurt kjønns- og mangfoldsperspektiver i den reviderte langtidsplanen. Ifølge nestleder Ingrid Guldvik er det problematisk at den nåværende planen ikke inneholder noe om disse temaene.

– Vi vet at kjønnsfordelingen i topposisjoner i akademia er svært skjev, til tross for at rekrutteringsgrunnlaget finnes. Personer med minoritetsbakgrunn er også lite representert i toppstillingene. Dersom Kunnskapsdepartementet ikke trykker på, kan det virke som at det å skape endringer ikke er et viktig anliggende, sier hun.

– Så lenge kvinner er sterkt underrepresentert i faglige toppstillinger, vil forskningen gå glipp av talenter som kan fremme kvaliteten. Samtidig er det et demokratisk problem når kvinner ikke får de samme mulighetene som menn.

– Også en europeisk forpliktelse

Guldvik påpeker at både EU og Norges forskningsråd stiller krav om kjønnsperspektiver i prosjektutlysninger, og mener det derfor er naturlig at regjeringen også tematiserer det i den reviderte langtidsplanen. Det er også andre grunner til at Kif-komiteen mener kjønnsperspektiver bør inkluderes.

– Norge har gjennom Det europeiske forskningsrådets veikart forpliktet seg til å jobbe for bedre kjønnsbalanse i topposisjoner og fagmiljøer der det ene kjønnet er underrepresentert, og for bedre integrering av kjønnsperspektiver i forskningen. Vi tror det kan bli vanskelig å nå disse målene dersom langtidsplanen ikke tematiserer disse forholdene, sier Guldvik.

– Kjønns- og mangfoldsperspektiver bidrar til økt kvalitet i forskningen. Forskere med ulike erfaringer kan også stille nye spørsmål og øke forskningens relevans.

Ifølge Guldvik er det flere tiltak som bør iverksettes for å bedre forholdene i norske forskningsmiljøer.

– Det er behov for kunnskap blant ledere på ulike nivåer om hvordan rekrutterings- og opprykksprosesser kan fremme kvinners karriere på lik linje med menns, slik at man unngår ubevisst forskjellsbehandling. Det er spesielt viktig innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, der kvinneandelen er svært lav i toppstillingene, sier hun.

– Det er også behov for bevisstgjøring blant forskere om hvordan kjønnsperspektiver kan bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag i forskningen.