Universitetet i Nordland tar grep

– Vi er bevisste på at kjønn og likestilling er viktig ved universitetet, sier Arne Brinchmann, nytilsatt personal- og organisasjonsdirektør ved Universitetet i Nordland (UiN).

Direktøren understreker at UiN, i likhet med andre universitet, fortsatt har en vei å gå fram mot kjønnsbalanse og likestilling. Han mener at den største utfordringa tidligere var manglende statistikk, altså hvordan det har stått til med likestillinga ved institusjonen.

– Mange vært overrasket over at likestillinga ikke har gått fortere framover, og at det butter imot jo nærmere man kommer toppen av stillingshierarkiet, sier Brinchmann.

Tidligere høgskolestatus og mange studenter i profesjonsutdanninger kan forklare hvorfor UiN har en relativ høy andel ansatte i universitetslektor- og førstelektorstillinger. Disse har tradisjonelt vært mer undervisnings- enn forskningsrettet, og i likhet med andre institusjoner finnes det ved UiN det en skeivhet i oppgavefordelinga. Undervisningsstillingene besittes i overveiende grad av kvinner.

Færre kvinnelige professorer

Ved UiN jobber det omtrent like mange menn som kvinner, men det er store ulikheter mellom de fire fakultetene, og overalt er det en klar overvekt av menn i de øvre stillingskategoriene.

I 2012 var 17,1 prosent av professorene kvinner, noe som er en svak nedgang fra 2008.

– Langt hyggeligere er det at kvinner utgjorde nesten 40 prosent av førsteamanuensene, og blant disse er det flere som kan oppnå professorkompetanse i nær framtid, mener Brinchmann.

Samtidig påpeker han at nyansettelser kan gjøre store utslag ved en liten institusjon som UiN, slik at kvinneandelen igjen svekkes dersom flere mannlige professorer rekrutteres.

Få mannlige stipendiater, mange mannlige ledere

Når det gjelder midlertidige vitenskapelige stillinger, har universitetet bare seks postdoktorstillinger, og kun to av disse er kvinner. Derimot er 64 prosent av stipendiatene kvinner.

UiN har tilsatt, ikke valgt, faglig ledelse, og blant disse er bare én av de fire åremålstilsatte dekanene kvinne.

– Det er ingen store lønnsforskjeller blant kvinner og menn, bortsett fra at menn er overrepresentert i de høyere lønnsintervallene fordi de i større grad enn kvinner har faglige toppstillinger og lederstillinger, sier han.

Tre mannsdominerte fakultet

De to fakultetene innenfor økonomi og naturvitenskap har overvekt av mannlige vitenskapelig ansatte.

– Men det naturvitenskapelige fagmiljøet er sentrert rundt biologi og burde sånn sett hatt flere kvinner i førstestillinger, ettersom det er et fag med flere kvinner enn andre realfag, sier personaldirektøren.

Også det samfunnsvitenskapelige fagmiljøet er mannsdominert, men Brinchmann mener det er potensial for å øke kvinneandelen. Han forklarer kjønnsubalansen:

– Fakultet for samfunnsvitenskap har sterke miljøer innenfor statsvitenskap og organisasjon og ledelse, som tradisjonelt sett har vært mannsdominerte.

Behov for tydelig ledelse

– Vi må være bevisste på å ikke luke bort gode kvinnelige kandidater i rekrutteringsprosessene, selv om det jo er sakkyndige komiteer som gjør faglige vurderinger, og disse ikke er underlagt ledelsenes kontroll, sier han.

Det er en velkjent hypotese at kvinner er tregere med å søke opprykk til professor og at de må føle seg sikrere før de tør å søke. Dette mener Brinchmann må tas med i betraktningen når universitetet skal utvikle tiltak.

– Bevisst og tydelig forskningsledelse er viktig. Det handler ofte om valg på mikronivå, som hvem ledere oppfordrer til å søke på stillinger.

I akademia vil likestilling aldri være det øverste målet, ifølge Brinchmann:

– Nettopp fordi det er høy kompetanse som er det viktigste kriteriet, må vi sikre at flere kvinner får professorkompetanse, sier han.

Ønsker et aktivt likestillingsarbeid

Handlingsplan for likestilling og antidiskriminering ved Universitetet i Nordland 2013 – 2015 beskriver planer for å øke kvinners kompetanse og karriereutvikling. Ledelsen ved fakultetene er ansvarlige, blant annet gjennom årlige medarbeidersamtaler.

– Likestillings- og antidiskrimineringsutvalget ved UiN har i en periode vært lite aktivt, men er i ferd med å bli revitalisert. Utvalget er et rådgivende organ for rektor og skal ha dialog med fakultetene om likestillingsarbeidet, sier Brinchmann.

Videre skal nå personalrådgiver Wenche Lind ha likestilling som ett av sine arbeidsområder.

– Fravær og ubesatte stillinger har gjort at vi ikke har hatt noen med et særskilt ansvar for likestillingsarbeidet, men vi er svært fornøyde med å ha tilsatt en personalrådgiver som skal ha dette som én av sine kjerneoppgaver, sier han.

UiN er også blitt med i LUN-nettverket, et nettverk for likestillingsrådgiverne ved universitetene i Norge.

– Gjennom deltakelse i dette nettverket skal UiN spille på lag med de andre universitetene og utveksle erfaringer i likestillingsarbeidet, forteller han.

Følger ikke Universitetet i Tromsø

UiN inviterte i fjor daværende prorektor for forskning Curt Rice ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT), for å fortelle om likestillingssatsinga ved UiT, som ble belønnet med Kunnskapsdepartementets likestillingspris for 2011.

– Dette var et ledd i å sette likestilling på dagsorden. Vi ville lære av erfaringene ved UiT, og hva de gjorde for de kvinnene som lå an til å bli professorer, sier han.

UiN har likevel ikke valgt å innføre UiTs modell med mentorordninger for å tilrettelegge for kvinnelige førsteamanuensers professoropprykk.

– Vi har ikke noe institusjonelt regime med detaljerte strategier for likestillingssatsinga, men vil jobbe med dekanene og fakultetene, blant annet gjennom den årlige styringsdialogen. Rektor spør nå direkte om kjønnsbalanse i disse møtene, og ledelsen ved fakultetene vet at likestilling er et resultatkrav som de blir målt på, avslutter Brinchmann.