Tar grep i nord
Det skal satses på nordområdene. Det vil kvinnelige teknologer få mest mulig ut av gjennom nettverket Moment ved Høgskolen i Narvik.
– Vi så at det gikk nedover med antallet kvinnelige studenter. Noen år hadde vi nesten ingen, sier prosjektleder Kirsti Hienn, en av initiativtakerne til Moment-nettverket ved Høgskolen i Narvik.
Hun forteller at nettverket ble opprettet for å synliggjøre og tilrettelegge for kvinnelige teknologistudenter. Det ble godt mottatt, og Moment Student utviklet seg til å inkludere kvinnelige teknologer i nordområdene. De skal fungere som mentorer, og være synlige rollemodeller for hverandre.
– Vi må være klare til å ta tak i de store utfordringene og mulighetene for teknologer i nordområdene, sier Hienn.
Kirsti Hienn, Maria Maksheeva og Wei Deng Solvang er tre profesjonelle, godt forberedte damer med ambisjoner på egne og andres vegne. Panoramavinduene i kantina på Høgskolen i Narvik der de møter oss kunne bydd på en imponerende usikt, men en solrik sommer har nettopp veket plassen for tåke og høstregn.
Høgskolen hvor nettverket holder hus har ingen kvinnelige professorer innen teknologifagene, men Solvang og tre andre er i et løp for å kvalifisere seg til professorer.
– Vi har lang vei å gå, men ser store muligheter, sier Hienn.
Klare for utfordringer
Energi er et nøkkelord for utviklingen av nordområdene i årene framover, og her står teknologisk kunnskap sentralt. Men per i dag er det få kvinner med teknologisk utdanning i Nord-Norge, og rekrutteringen av kvinner til teknologiutdanningene har vært synkende.
Det er få kvinner i maktposisjoner i politikk, ledelse og næringsliv, og stadig flere toppledere i privat næringsliv er mannlige langdistansependlere. Nordområdene har negativ befolkningsutvikling, og utdanningsnivået er lavt sammenlignet med resten av landet.
Det er ikke små utfordringer nettverket har satt seg fore å ta tak i, og de tar tak fra flere vinkler. De vil rekruttere studenter, tilrettelegge for eksisterende studenter og fungerer som mentorer for å få kvinnelige teknologer inn i toppstillinger.
– Jenter er tradisjonelt ikke så gode på å bygge karrierenettverk, de er bedre på sosiale nettverk. Jeg mener jenter må lære å bygge nettverk for arbeidslivet, sier Hienn.
Og her skal Moment bidra. De håper å trekke til seg erfarne, kompetente kvinner som kan hjelpe unge teknologer på vei. De vil også fungere som en ressurs for bedrifter og organisasjoner som vil ansette kvinner eller ha kvinner til styre- og lederverv.
Men hva vil det bety for nordområdene at kvinnelige teknologer utdannes og jobber i nord?
– Kvinner slår seg ofte ned på stedet der de jobber, mens menn oftere pendler. Det er en målsetting at utviklingen i nordområdene skal ha ringvirkninger lokalt. Da er det viktig å satse på kvinnelige teknologer som slår seg ned og bidrar til lokalsamfunnet, sier Hienn.
Rekrutterer
Nettverket Moment har vært i full sving i to år, forløperen Moment Student har rukket å fylle fem. I dag har høgskolen 145 kvinnelige studenter innen teknologifag, fordelt på bachelor- og masterstudier. Studentene gir uttrykk for hva de har behov for av kurs og sammenkomster.
– Noe av det viktigste er å gi jentene et forum for å møtes, det er jo så få av dem i hver klasse, sier Maksheeva, som selv er masterstudent.
Det går i bølger hvor mye tid studentene har å bruke på nettverking i en travel studiehverdag, men en ting de tar seg tid til, er å reise til videregående skoler for å rekruttere nye jenter.
Høgskolen i Narvik har spesialisert seg på å hente inn studenter fra Russland og Kina, og flertallet av de som kommer fra Russland er jenter. Maksheeva, som koordinerer Moment Student, kom fra Russland på eget initiativ. Hun er overrasket over at så få norske jenter velger realfag.
– I Russland velger flere jenter realfag. Det kan henge sammen med at vi har det som obligatorisk fag på videregående. Når jeg kommer til norske videregående skoler for å snakke om teknologifag, møtes jeg av store øyne, sier hun.
Maria forklarer at elevene er overrasket over at hun, som er jente, kommer og snakker om matte og naturfag, fordi det allerede på ungdomsskolen har blitt noe guttene driver med.
– Jeg mener fokuset på disse fagene må komme på ungdomsskolen, sier hun.
Gamle synder
Moment har hatt flere seminarer for å identifisere utfordringene for kvinnelige teknologistudenter, og for å finne ut hva som kan gjøres for å rekruttere flere. De mener det er nødvendig med et kontinuerlig fokus på disse problemstillingene.
– De problemene vi har med å rekruttere kvinner i dag, startet for over 20 år siden. Nå må vi tenke 20 år fram i tid, sier Hienn.
Nylig hadde de 400 niendeklassinger på besøk for å høre på en foredragsholder fra Natur og Ungdom.
– Det handler om å få jenter til å tenke på teknologifagene som en mulig utdanning, sier Hienn.
– Har jobben dere gjør fått resultater?
– Da vi begynte var studenttallet så lavt at det bare kunne gå oppover. Nå jobber vi med å få inn nye studenter, samtidig som vi jobber med å få de vi har videre til masterstudier og stipendiater, sier hun.
Hienn mener jenter har blitt mer tradisjonelle når det kommer til yrkesvalg.
– Det er som om pendelen har svingt tilbake. Samfunnet satser jo bredt på realfag, men det ser ut som om jentene uteblir, sier hun.
Teknologene i Moment er mer nysgjerrige enn kritiske til en eventuell oljeboring i havområdene utenfor Lofoten. Mens folkeopinionen i Lofoten nylig snudde fra ja til nei, er teknologene i Moment spente på hva slags teknologiske utfordringer leting etter og mulig utvinning av olje i regionen kan gi.
– Vi ser det som spennende arbeidsplasser for kvinnelige teknologer. Mye av energiutvinningen er kontroversiell. Men vi er opptatt av å bygge landsdelen. Altfor mange ferdigutdannede teknologer drar sørover, sier Hienn.