Hvordan få flere kvinnelige oppfinnere?

– Innovasjon avhenger av kreativitet, og kreativitet avhenger av mangfold. Kjønnsbalanse i forskning og innovasjon er derfor nødvendig for at forskningen skal bli mer innovativ, sa EU-kommissær for forskning og innovasjon, Máire Geoghegan-Quinn, under konferansen Gender Summit, som nylig fant sted i Brussel.

EU satser nå stort på forskningsdrevet innovasjon. Det neste rammeprogrammet har fått navnet "Horizon 2020 – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon". I tillegg tydeliggjøres forskningens rolle for å bidra til å løse de europeiske og globale samfunnsutfordringene.

Det tyske forskningsprosjektet EFFINET har sett på arbeidsforholdene til tyske forskere innenfor forskning og utvikling (FoU). Oppdraget var å anbefale tiltak som sørger for at kvinnelige forskere får samme karrieremuligheter som menn.

– Slik det er nå, er det et voldsomt gap mellom andelen kvinnelige FoU-forskere og andelen kvinnelige patentinnehavere, fortalte Wiebke Schone fra EFFINET under konferansen.

Trenger gode barnepassordninger

– Forskjellen mellom menn og kvinner blir tydelig når de får barn. Kvinnene tar permisjon, og mange jobber deltid. I tillegg rapporterer langt flere kvinner enn menn at deres innovasjonskraft blir påvirket av ordningene de har for barnepass, sa Schone.

Innovasjonskraft omfatter for eksempel forskernes kreativitet, overskudd og evne til å konsentrere seg. I EFFINETs undersøkelse svarte 64 prosent av de tyske kvinnelige forskerne at innovasjonskraften deres blir svært mye påvirket av barnepassordningene de har. Bare 22 prosent av mennene oppga samme svar. 33 prosent av mennene mente at innovasjonskraften deres ikke blir påvirket av barnepassordninger, mens bare 15 prosent av kvinnene svarte det samme.

– Hvis familien har barnepassordninger som går dårlig overens med jobbhverdagen, er det altså kvinnene som rammes hardest. Dette må forskningsinstitusjonene ta på alvor, understreket Schone.

Hun og de andre forskerne i EFFINET mener at institusjonene må sørge for at forskerne skal kunne kombinere jobb og familieliv på en god måte. Blant annet anbefaler de at lederne legger til rette for fleksible arbeidsordninger som hjemmekontor og deltid. De oppfordrer også ledelsen til å kritisk vurdere kostnadene ved å ha kultur for svært lange arbeidsdager, siden en slik arbeidskultur er med på å forhindre at høyt kvalifiserte forskere vender tilbake etter foreldrepermisjon. I tillegg anbefaler de at forskningsinstitusjonene tilbyr barnepassordninger, og slik bidrar til å gjøre hverdagen enklere for foreldrene.

Kvinnene tar støyten hjemme

– Slik det er nå, er det vanskeligere for kvinner å hevde seg innenfor forskning og innovasjon, fordi de bruker mer tid på å passe barna. 67 prosent av kvinnene i vår undersøkelse svarte at de har tatt eller tar i bruk ordninger for foreldrepermisjon, hjemmekontor eller deltid. Bare 5 prosent av mennene svarte det samme. Tilsvarende oppga 81 prosent av mennene at det er partneren som tar seg av barna, mens bare 19 prosent av kvinnene ga dette svaret.

– Undersøkelsen vår viste også at det er langt vanligere for mannlige forskere å ha flere barn. Blant annet kartla vi antall barn i forskergrupper som bare besto av menn og forskergrupper med bare kvinner. I gruppene som kun besto av menn, hadde 63 prosent to eller tre barn. 13 prosent hadde ingen barn. I gruppene med bare kvinnelige forskere var det 42 prosent som ikke hadde barn. Bare 31 prosent hadde 2 eller 3 barn, fortalte Schone.

Selv om kvinner fortsatt bruker mye mer tid enn menn på å ta seg av barna, tar stadig flere menn ut foreldrepermisjon i Tyskland. Schone og kollegene mener det er viktig at ledelsen i forskningsinstitusjonene oppfordrer til og tilrettelegger for at begge foreldre tar ut permisjon.

Mangfold, fellesskap og god ledelse

Ifølge EFFINETs erfaringer er mangfold viktig for innovasjonsprosessen – både mangfold av nasjonaliteter, profesjoner og kjønn. Det sikrer en sammensatt forskergruppe, hvor folk har ulike erfaringer og kan utfylle hverandre, slik at gruppa som helhet har best mulig kunnskap om forskjellige kundegrupper.

– Men mangfold kan også forårsake spenninger. Derfor er det viktig at de ulike forskerne kommuniserer sine behov og at alle i gruppa respekterer behovene til hverandre – for eksempel at småbarnsforeldre er bundet av barnehagens åpningstider. Dessuten må ledelsen etablere et arbeidsmiljø og rammebetingelser hvor forskjellige meninger og arbeidsmåter blir respektert og verdsatt, påpekte Schone.

EFFINETs analyse av hvem som tar patenter i Tyskland, viser at de fleste patenteringer blir gjort av forskergrupper og ikke enkeltindivider. De understreker derfor at det er viktig med teambuildingstiltak. Både kommunikasjonen og samarbeidet i forskergruppa bør være positiv, tillitsfull og motiverende. I den sammenhengen er det også viktig med gjennomsiktige bedømmings- og evalueringskriterier, for å sikre rettferdig behandling av alle medarbeiderne og gi alle mulighet til en realistisk karriereplanlegging.

Når det gjelder karriereplanlegging, anbefaler Schone og kollegene at det etableres mentorordninger hvor yngre forskere kan lære av de mer erfarne. Mentorene kan introdusere dem i nettverk, hjelpe til med å etablere kontakter og tenke strategisk i forhold til karriereutvikling. De kan også hjelpe yngre forskere med å få oppfinnelser patentert.