Tidligere rektor Jan Fridthjof Bernt (81) sier det har skjedd store endringer i akademia. 

Internationalisation is not a static concept; it has morphed over time in response to new thinking and challenges.

To rapporter forteller detaljert om fiendtlighet mot personer med jødisk og muslimsk tilknytning ved Harvard-universitetet. 

Att som ung och oerfaren forskare utsättas för anonyma personangrepp kan göra att man undviker undervisning, skriver Helen Eriksson.

Forskningsrådets pott på 100 millioner til internasjonal rekruttering virker som en korttenkt ordning, skriver Oda Tvedt.

Hvis etnisk norske gutter må ha høyere karakterer for å slippe inn på handelshøyskoler, avvises da «de beste studentene», spør Jonas Hjort.

Ved NTNU er økningen til sykepleien på hele 45 prosent, mens lærerutdanningen sliter med rekrutteringen.
 

– Få vil være villig til å bytte til en jobb der de får 20 prosent av lønnen de har i dag, sier forskningsleder Kjell Gunnar Salvanes.

Akademisk frihet betyr at forskere skal forske og formidle uten føringer, skriver Atle Guttormsen.

Även antalet helårsprestationer 2024 var lägre än föregående år.

Bak universitetenes systematiske tiltak for å handle rettferdig, forringes selve betydningen av mangfoldets egenverdi, skriver Sayna Etminan.

– Arbeidsgiverne i akademia er feige når de ikke vil ansette Nils Rune Langeland, sier Runar Døving og Elin Ørjasæter.

Første statsmakt har lagt seg på rygg, tredje vingler hit og dit, fjerde er vingestekket, skriver redaktør Tore Oksholen.

Søkertallene til sykepleie- og lærerutdanninger viser flere steder rundt i Norge oppsving, viser en rundspørring Khrono har gjort. 

Når demokratiets grunnpilarer utfordres, er det ofte universiteter og forskningsmiljøer som står i førstelinjen, skriver Lejla Grinde. 

Statistisk sentralbyrå skal kartlegge vitenskapelig ansattes tidsbruk ved universiteter og høgskoler i Norge.