Nye europeiske føringer for likestilling i akademia
EU-prosjektet GENDERACTIONplus inviterer til konferanse om likestilling i februar. Hvorfor er denne konferansen viktig for norske forskningsinstitusjoner?
EU-prosjektet GENDERACTIONplus inviterer til konferanse om likestilling i februar. Hvorfor er denne konferansen viktig for norske forskningsinstitusjoner?
Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.
En ny nasjonal kartlegging lar vente på seg, men arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler tar for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering. Frank Reichert er likevel skuffet.
Rasisme, klasse og samiskspråklig utdanning på lesertoppen. Temaene speiler den samme trenden som lovverket og forskningsinstitusjonenes arbeid viser: Likestilling handler om mer enn kjønn.
Det er likevel viktige forskjellar på diskriminering på grunn av etnisitet og på grunn av kjønn, hevdar forskar.
Nettverkskonferanse skal samle krefter for å endre den skjeve kjønnsbalansen i økonomi- og teknologifag.
Etter at statlege premieordningar for likestillingsarbeid i akademia er blitt fjerna, er det no opp til kvar enkelt institusjon å betre kjønnsbalansen i akademiske toppstillingar.
Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.
Då VG presenterte landets 20 fremste fagøkonomar, fanst det ikkje ei einaste kvinne mellom dei. – Økonomi er eit mannsdominert fag, stadfestar økonom Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.
Sverige har brukt 47 millioner på likestillingsprosjekter i akademia siden 2009. Evalueringen av prosjektene viser at mye arbeid gjenstår. Nå er det imidlertid slutt på pengene.
Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.
Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.
Kjønnsforskere må akseptere at det finnes mange måter å forske på kjønn, mener Forskningsrådet. Forskningsrådet trenger langt mer kompetanse på kjønn, svarer kjønnsforskerne.
Hun jobber fremtidsrettet med å skape mangfold og endring i IT-bransjen, men Oda-prisvinner Beathe Due mener det er like viktig å være bevisst på fortiden når endring skal skje. – Det er verdt å huske på at data ikke alltid har vært et guttefag, sier Due.