– Feil å bruke kallelse som likestillingstiltak

Ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU, ble det i fjor høst rabalder da to midlertidig ansatte fikk faste stillinger ved bruk av kallelse. Enkelte reagerte på at stillingene ikke ble lyst ut, mens andre mislikte at to menn fikk faste stillinger i et allerede mannsdominert fagmiljø.

Kallelse vil si at man henter inn en bestemt kandidat til en akademisk stilling, i stedet for å ha en vanlig utlysningsprosess. Altså er ikke stillingen åpen slik at hvem som helst kan søke på den, men tilbys en konkret person. Ved noen universiteter har man brukt kallelse som et likestillingstiltak, for å bedre kjønnsbalansen.

‒ Hovedregelen er at ledige stillinger i statlige virksomheter skal lyses ut, skriver Kunnskapsdepartementet (KD) i en e-post.

‒ Et slikt generelt krav om utlysing gjelder ikke for private virksomheter, men ifølge universitets- og høyskoleloven skal undervisnings- og forskningsstillinger i dag lyses ut. Dette er foreslått videreført i ny lov, opplyser KD.

Kan gjøres unntak

Samtidig åpner loven for at styret ved universiteter og høyskoler kan ansette personer i undervisnings- og forskningsstillinger uten at stillingene er lyst ut først. Dette gjelder dersom særlige grunner taler for det og ikke mer enn ett medlem av styret motsetter seg det. Reglene er videreført i den nye universitets- og høyskoleloven.

‒ Det er understreket i forarbeidene til ny lov at det skal være en høy terskel for å benytte dette unntaket, altså bruk av kallelse, forklarer Kunnskapsdepartementet.

‒ Unntak kan for eksempel være aktuelt i situasjoner hvor en meget høyt kvalifisert og ettertraktet kandidat bare vil akseptere tilbud om stillingen hvis den tilbys uten ordinær ansettelsesprosess, og i situasjoner hvor ansettelsen må skje raskt, ifølge KD.

Departementet understreker at regelen om ansettelser uten utlysning ikke er ment brukt til å fremme mangfold og kjønnsbalanse, selv om den i enkelte tilfeller er brukt sånn i praksis.

‒ Det følger av universitets- og høyskoleloven at universiteter og høyskoler skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene, opplyser KD.

Lite forskning på kallelse

Vivian Anette Lagesen, professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved NTNU, var en av dem som kritiserte egen institusjon for den dårlige signaleffekten da to menn ble tilbudt fast stilling uten utlysning i et mannsdominert fagfelt.

– Er det et paradoks at KD mener at kallelse verken skal brukes for å hindre eller styrke likestilling, samtidig som det i universitets- og høyskoleloven står at institusjonene skal arbeide aktivt for likestilling?

– Jeg tror ikke KD har tenkt så nøye gjennom dette når de sier det, når de ikke ser at det kan være et virkemiddel i enkelte tilfeller hvor utfordringen er at det er veldig lav kvinneandel, skriver Lagesen i en e-post.

– Går det an å ha to tanker i hodet samtidig: at kallelse skal brukes som et unntak for en «meget høyt kvalifisert og ettertraktet kandidat», som KD sier, men samtidig kan brukes for å få høyt kvalifiserte kvinner i mannsdominerte fagområder og menn i motsatte tilfeller?

– Ja, det synes jeg.

Lagesen mener imidlertid at det er en utfordring at det er lite forskning om hvordan kallelse brukes og hvorfor det brukes.

Bruken av kallelse skal verken hindre eller støtte likestilling, ifølge Kunnskapsdepartementet:

‒ Institusjonene kan ikke bruke adgangen til å ansette uten utlysning dersom det motvirker likestilling. Ansettelse uten utlysning kan altså ikke brukes som et generelt tiltak for å ansette søkere av et bestemt kjønn eller med en bestemt bakgrunn.

Departementet legger til grunn at det vil være en radikal kvotering i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. EFTA-domstolen slo i januar 2003 fast at en tidligere regel, som ga adgang til å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner, var i strid med EØS-avtalen og likebehandlingsdirektivet, opplyser KD.

Har gitt kvinnelige rollemodeller

Et eksempel på å bruke kallelse som et unntak ment for å fremme likestilling, finnes hos Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. UiT har tidligere hatt kallelse til bistilling som et tiltak i deres handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering.

Sist gang kallelse ble brukt på denne måten var i 2020. Det ble da ansatt åtte kvinner i 20 prosent stilling i inntil tre år. De siste avtalene går ut våren 2024.

‒ Det er foreløpig ikke besluttet om vi fortsatt skal ha et slikt tiltak, da kvinneandelen i dosent- og professorstillinger ved UiT i 2023 var 45,9 prosent, forklarer Anne Fismen ved UiT.

Universitetet forteller at det er vanskelig å si hvor mye bruken av kallelse har bidratt til den generelle kjønnsbalansen.

‒ Men det har gitt oss flere kvinnelige veiledere og rollemodeller innen fagområder med ellers svak kvinneandel, sier Fismen.

‒ Vi har brukt kallelse til bistillinger, men det kan også være aktuelt i fagmiljøer der kjønnsbalansen er skjev. Det er imidlertid ikke en utbredt praksis ved UiT.

‒ Vi har ikke opplevd konkret motstand eller kritikk. Formålet med tiltaket har vært tydelig kommunisert, nemlig at det skal styrke andelen kvinner ved enheter med svak kvinneandel, eller for å implementere kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskning og undervisning.

Saklig forskjellsbehandling

UiT understreker at de har et selvstendig ansvar for å påse at tiltakene de gjennomfører i arbeidet med likestilling, diskriminering og mangfold er i samsvar med lovverket.

‒ Det innebærer at forskjellsbehandling må være saklig begrunnet, nødvendig for det saklige formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende, opplyser organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.

‒ Argumenter for å eventuelt fortsette med å bruke virkemiddelet til rekruttering av kvinner i bistillinger innen fagområder med lav kvinneandel, vil være å skape gode rollemodeller. Og gjerne også til å bidra med ulike perspektiver i forskning og undervisning, sier han.

‒ En foreløpig vurdering er at dette kan være i samsvar med kravene i likestillings- og diskrimineringsloven.

UiT skal også vurdere om virkemiddelet er i samsvar med krav i universitets- og høyskoleloven.

‒ Kallelse er en dårlig løsning

En som har argumentert mot kallelse som likestillingstiltak, er Helge Holden, professor i matematikk ved NTNU. I kronikken «Kallelse – ikke gjør det» fra 2020 kaller han det en dårlig løsning på et vanskelig problem.

‒ Jeg tenker at kallelse i utgangspunktet kun skal brukes for å hente inn fremragende forskere, som det er urimelig at skal gå gjennom en vanlig ansettelsesprosess, sier Holden.

‒ Eksempelvis om gruppen til Edvard og May-Britt Moser har en mulighet til å ansette en fremragende utenlandsk forsker. Det er urimelig for toppforskere å måtte gå gjennom en vanlig søknadsprosess. Samtidig er det viktig at det er konsensus om at bruken av kallelse er riktig, også i slike tilfeller.

– Om den fremragende forskeren også representerer en underrepresentert gruppe, er det fint. Men kriteriet er kvalitet. Ellers er man på gyngende grunn.

Lagesen var blant dem som reagerte på Holdens innlegg. Hun trakk blant annet fram at hvem som er best kvalifisert ikke er en nøytral vurdering, i innlegget «Kallelse er ok, bare det er menn som kalles?».

– Mangfold bør være et kriterium

Holden mener det er ansettelseskomiteenes ansvar å sørge for kjønnsbalanse. Ved å bruke kallelse endrer man etter hans syn ikke de problemene som i utgangspunktet leder til dårlig kjønnsbalanse. For eksempel fordommer i ansettelsesprosessene.

‒ Det er som om komiteene ikke klarer å vurdere kvinner på samme måte som menn, sier han.

‒ Det er pussig. Mangfold burde stå i kriteriene ved vanlige utlysninger, og mangfold er mer enn kjønn. Komiteene må ansvarliggjøres. De har lett for å falle inn i en standardisert vurderingsform, og må bli bevisste på sine fordommer, mener Holden.

– Jeg er enig med Holden i at kallelse i seg selv ikke løser likestillingsproblemet, sier Lagesen.

Lagesen mener imidlertid at det er hensiktsmessig i fag med lav kvinneandel.

– Da er det nesten umulig å ansette godt kvalifiserte kvinner. I slike tilfeller kan kallelse være et viktig virkemiddel for å få en bedre kjønnsbalanse. Og det er viktig, for flere kvinner vil gjøre det lettere å rekruttere flere kvinner igjen, sier hun.

– Forskning viser at det er mer attraktivt for kvinner å komme til et fagfelt der det er flere kvinner, sier Lagesen.