– Det er fortsatt behov for kvinnenettverk i akademia

Både kjønnsubalanse i akademia og mannlige forskeres uformelle nettverk viser at det fortsatt er behov for forskernettverk for kvinner.

Anne Marit Skarsbø har over 20 års erfaring som likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen. Hun skriver i en kronikk om mulige årsaker til at karriereløp for mange kvinner i akademia kan fortone seg tyngre enn for mange menn. Utelukkelse fra uformelle nettverk og at publikasjoner ikke blir sitert eller vist til, er eksempler Skarsbø trekker fram fra rapporten Farefull ferd mot toppen.

Forsker Liselotte Jauffred viser til at mannlige forskere har sterkere yrkesnettverk enn de kvinnelige, og studier av Evanthia Schmidt finner at menn som regel velger andre menn fra nettverket sitt og er i flertall i utvalgene som bevilger penger til forskning og publisering, ifølge en artikkel hos forskning.no.

I to omganger har Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) delt ut penger til kvinnenettverk, for å bøte på denne ubalansen i forskningssektoren. Men da vi gikk gjennom lista over nettverk på kifinfo nylig, viste det seg at mange av de gamle nettverkene hadde dødd ut.

Er ikke nettverk for kvinnelige forskere nødvendig lenger? Har bedre kjønnsbalanse i mange fagfelt gjort kvinnenettverkene overflødige? Tvert imot, ifølge tre nettverksledere, som mener det fortsatt er et stort behov for arenaer hvor kvinner kan møtes og utveksle erfaringer.

Jubileum for KvinnForsk ved Høgskolen i Østfold

Det var stor suksess da Kif-komiteen i 2009 for første gang ga penger til nettverk for kvinnelige forskere, blant annet til KvinnForsk ved Høgskolen i Østfold. 

– Behovet for å bedre kjønnsbalansen i toppstillinger, spesielt ved vår avdeling, men også ved høgskolen generelt, var årsaken til at vi startet nettverket. Flere av oss har fått toppkompetanse, blitt professorer, dosenter og førstelektorer, sier Vigdis Abrahamsen Grøndahl, professor og leder av KvinnForsk ved Avdeling for helse og velferd.

KvinnForsk er et av nettverkene som fortsatt er aktivt, ti år etter at de fikk penger fra Kif-komiteen. For tiden er det 26 kvinner i nettverket, alt fra stipendiater til kvinner som er i et førstelektor-, dosent- eller professorløp.

– I tillegg til at forskere får opprykk, er nettverket også nyttig for å sikre toppkompetansen universitetene og høgskolene har behov for. Vi legger stor vekt på forskeropplæring og kunnskapsutveksling mellom deltakerne, sier Grøndahl.

Høgskolen i Østfold har ikke et sentralt mentorprogram, men nettverket har nå fått avdelingsledelsens støtte til et toårig mentorprosjekt. I april startet mentorprogrammet opp, og kvinnelige professorer som ønsker det, er mentorer for yngre forskere.

– Jeg ser at nettverket har en effekt. Vi kan minne ledelsen på at de må jobbe for flere kvinner i forskning. Jeg tror det er viktig å fokusere på det hele tiden – både hvordan rekruttere og beholde forskere og hvordan få et godt arbeidsmiljø.

– Så kvinnenettverk er ikke bare viktig i mannsdominerte fagfelt?

– Selv om kvinner er i flertall i helse- og velferdsavdelingen, er det ikke kvinnedominans totalt sett på Høgskolen i Østfold. Og nettverkets styrke med erfaringsdeling er viktig uavhengig av kjønnsfordelingen, sier hun.

– Men det hadde bare vært hyggelig dersom menn ville starte egne nettverk.

Grøndahl kjenner ikke til tilsvarende nettverk for menn, verken for forskere eller studenter ved helse- og velferdsavdelingen.

Alle kvinnelige kolleger som ønsker å arbeide systematisk for å heve sin kompetanse, og som har en avtale om dette med sin nærmeste leder, er invitert til å være en del av nettverket, som har to møter hvert semester, forteller hun.

– Noen presenterer prosjektplanen sin, andre presenterer utkast til artikler. Vi har også gått gjennom hvordan skrive en arbeids-CV, noe som kan gi den enkelte en oversikt over hvor man må fokusere i eget arbeid mot første- eller toppkompetanse.

Internasjonale næringslivsforskere samler seg i nettverket Daughters of Themis

– Vi startet opp nettverket for å gi kvinner som forsker på næringslivet i forskjellige fagområder et felles rom, sier professor Beate Kristine Sjåfjell, initiativtaker til Daughters of Themis: International Network of Female Business Scholars.

Det ble et formalisert og tverrfaglig nettverk i 2015, etter å ha startet opp som et uformelt nettverk for kvinnelige selskapsrettsforskere.

Siden næringslivsforskning er et svært mannsdominert felt, er mange av nettverksmedlemmene en minoritet i sine forskningsmiljøer. I tillegg har flere kvinnelige forskere nye perspektiver, forteller Sjåfjell:

– I vår rolle som outsidere er det også slik at mange har et annerledes perspektiv enn det som har vært rådende. Da er det viktig med et nettverk for å utforske slike andre perspektiver. Vi utfordrer for eksempel aksjonærfokuset som har vært dominerende i flere tiår, og vi bringer bærekraftig utvikling – hensynet til mennesker og miljø – inn i næringslivsforskningen.

Nettverket har årlige workshoper med faglige sesjoner kombinert med sosialt samvær.

– Workshopene har bidratt til internasjonale publikasjoner. Det sosiale er også viktig. Vår årlige workshop har av en rekke av deltakerne blitt omtalt som årets beste arrangement, både faglig og sosialt, sier Sjåfjell.

– Og flere, spesielt blant de yngre forskerne, har gitt uttrykk for hvor viktig nettverket har vært og er for at de har fulgt egne forskningsspor videre, i miljøer hvor det har vært liten støtte og til dels mye motstand.

Nettverket synliggjør kvinnelige forskere, blant annet gjennom et virtuelt bibliotek på Det juridiske fakultets nettside.

–  I medlemslista på nettsiden kan hvem som helst finne fagpersoner til konferanser eller prosjekter, og med støtte fra fakultetets likestillings- og mangfoldsutvalg har vi etablert et virtuelt bibliotek med publikasjonene våre. Dermed blir det enklere å finne og sitere kvinnelige næringslivsforskere.

– Det virtuelle biblioteket laget vi med utgangspunkt i kunnskap om at mannlige forskere siteres mer enn kvinnelige forskere.

– Gjør bedre kjønnsbalanse kvinnenettverk overflødige?

– Kanskje på lang sikt, men foreløpig er det langt fra kjønnsbalanse innenfor næringslivsforskningen og ingen grunn til å vurdere å legge ned vårt nettverk.

Sjåfjell har også vært med på å starte opp og å koordinere kjønnsblandede nettverk. Slike nettverk er også viktige, mener hun.

– Hvorfor?

– Jo, fordi vi trenger å jobbe sammen. At vi har et nettverk for kvinnelige forskere, betyr ikke at vi ikke mener det er verdifullt også å samarbeide med våre mannlige kollegaer.

– Hva med mannsnettverk, kjenner du til noen slike, enten i eget fagfelt eller i andre?

– I svært mannsdominerte fagmiljøer har det de facto eksistert og finnes fortsatt mannsnettverk. Det er nettopp det kvinnenettverk er en liten motvekt til, understreker Sjåfjell.

– Jeg kjenner ikke til mannsnettverk i den forstand at noen nå i nyere tid har erklært at de vil etablere et nettverk for bare mannlige medlemmer. Derimot ser jeg at flere mannlige kollegaer reagerer mot mannsdominansen, og for eksempel nekter å være med i konferansepanel med kun menn, såkalte manels. Det er positivt.

– Men det er langt igjen til virkelig likestilling, mener Sjåfjell.

Flere kvinner i innovasjonsforskning med Vest ut og fram

– Målet for nettverket er ganske enkelt: Bedre kjønnsbalanse!

Det sier Annette Fagerhaug Stephansen, prosjektleder for Vest Ut og Fram og forskningsleder ved NORCE Norwegian Research Centre. NORCE er et forskningsinstitutt som eies av 4 universiteter og 14 andre eiere.

Vest ut og fram startet som et uformelt nettverk blant noen få kvinnelige kompetansemeglere. En kompetansemegler skal hjelpe bedrifter til å komme i gang med forskning, ifølge Stephansen.

De fikk midler til kvinnenettverk fra Forskningsrådets program FORREGION – Forskningsbasert innovasjon i regionene, og med tildelingen fra programmet ble nettverket et prosjekt som varer ut mars 2020.

– Vi ser på muligheter for videre finansiering, men vi vet ikke noe sikkert enda. Når prosjektet slutter, blir det spennende å høre hvordan deltakerne evaluerer det: Har nettverket hatt noen effekt? Hva kunne vært gjort annerledes? Dette er nyttig info for andre som tenker på å starte opp nettverk.

– Å få flere kvinner inn i næringslivs- og innovasjonsforskningen er en liten nøtt å knekke.

– Siden Forregion slet med lav kvinneandel blant ledere for forskningsprosjektene, og det er det som teller når de måler kjønnsbalanse, var målet veldig klart. Men vi turte ikke å sette et konkret mål for antall kvinner, fordi prosjektet varer så kort.  

– Og for å få opp kvinneandelen trenger man å kjenne folk, understreker Stephansen.

Vest ut og fram har i underkant av 20 medlemmer, alle innenfor fagfeltet hav og energi. Prosjektideer og hva som kjennetegner innovasjon sto på agendaen på den første nettverkssamlingen. Det neste temaet skal være bærekraft.

– Det er viktig at det er matnyttig, så på den første samlingen hadde vi undervisning i å skrive prosjektsøknader.

– Hvordan gikk dere fram for å finne aktuelle medlemmer til nettverket?

– Vi ba flere klynger om innspill, blant annet GCE Ocean Technology og NCE Seafood Innovation Cluster. Nå er det flest medlemmer fra industrien, færre fra forskningen. Vi har prioritert industriens behov, og kvinner som er unge eller nyere i gamet. Vi vil jo hjelpe folk videre i karrieren!

– For oss som kommer fra forskningsverdenen er nettverk veldig nyttig. Tillit er utrolig viktig, vi kan slappe litt mer av og snakke uformelt. Da er det viktig å kunne by på seg selv et sted der ikke informasjonen blir utnyttet.

Stephansen mener at nettverket kan gjøre en forskjell ved at forskerne på den ene siden trenger innsikt i bedriftenes problemstillinger, og at bedriftene på den andre siden trenger strategi, innovasjon og forskning for å bli mer konkurransedyktige.

For nettverksmedlemmene i bedriftene er det viktig med kjennskap til hva som kan være forskning.

– Selv om medlemmene ikke sitter i de stillingene som avgjør, trenger de å lære hva som trengs for å utarbeide et godt prosjekt. Vi ønsker at de skal bli ressurspersoner for sine bedrifter, slik at bedriftene blir oppmuntret til å satse mer på kvinner.

– Hvorfor er det viktig med kvinnenettverk?

– Kvinnenettverk er spesielt viktig i mannsdominerte felt. Noen ganger kommer man inn i møter eller på konferanser som den eneste kvinnen blant mange menn. Det kan både oppleves tungt og være vanskelig å komme til orde. I tillegg er det gjerne bestemte oppfatninger om hvordan du som kvinne skal oppføre deg, sier Stephansen.