Ti nettverk får penger

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) vedtok allerede i vår at de ville sette av penger til en ny utlysning av nettverksmidler for å styrke kjønnsbalansen i forskning. Beslutningen ble tatt på bakgrunn av den store oppslutningen ved forrige søknadsrunde i 2009, og fordi innrapporteringen fra nettverkene som hadde mottatt penger viste til gode resultater. Nå er midlene delt ut, og ti nettverk får 416 000 kroner til nettverksaktiviteter.

– Vi ble veldig glade for penger fra Kif-komiteen, sier professor Aud V. Tønnessen ved Det teologiske fakultet (TF), Universitetet i Oslo.

– Og jeg er glad for at vi har driftige ansatte som har tatt initiativ til nettverk, og som er med på å sette fingeren på problemet med den skjeve kjønnsbalansen.

Langvarig arbeid

Dette nettverket fikk også støtte i forrige tildeling fra Kif-komiteen. Midlene holdt liv i nettverket det året, men så opphørte det.

– Initiativet og midlene den gang var ikke nok til å etablere et varig nettverk. Det er et tankekors at når pengene var brukt opp, så opphørte nettverket. Det sier noe om et miljø som er ganske krevende. I et så tungt mannsdominert miljø trengs det noe mer, sier Tønnessen.

Med nye midler kan det bli lettere å ta opp igjen nettverksarbeidet.

– Nå tenker vi at når det har vært så skjev kjønnsbalanse over mange år, så kreves det strategisk, langvarig arbeid for å endre det, mener hun.

Noe av det samme gjelder for nettverket i journalistikk og mediefag, ifølge Elisabeth Eide, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Behovet for nettverk er større i akademia enn i journalistikken ellers, sier Eide.

– Mens det stadig har blitt flere kvinner som jobber som journalister, så er det dårlig stilt i akademia – det er få kvinner i toppstillinger i journalistikk og mediefag.

Etterlengtet puff

Blant disse kvinnene har det ikke vært mye nettverksarbeid, bare sporadisk kontakt. Et helt nytt nettverk vil se dagens lys nettopp på grunn av utlysningen om nettverksmidler.

– Behovet er jo der, påpeker Eide.

– Og vi fikk et skikkelig dytt til å planlegge et nettverk da vi så Kif-komiteens utlysning.

Planene er todelte; Nettverket skal både jobbe med kvalifisering av kvinnelige forskere i journalist- og mediefag og med prosjekter innen forskning om kjønn og journalistikk. Initiativtakerne fra Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Oslo og Akershus, planlegger å invitere kvinner fra institusjoner over hele landet til et nettverksmøte.

– På lengre sikt tenker vi ikke bare Norge, men Norden og Europa. Jeg tror vi kan bli mange, og vi håper å få en inspirator utenfra Norge til å innlede ved et planlagt seminar, forteller Eide.

Nettverket planlegger å søke Nordforsk om støtte til nettverksarbeid på nordisk nivå.

Nordisk nettverk

Et annet nystartet nettverk er ved Institutt for produktdesign ved NTNU. Førsteamanuensis Martina Maria Keitsch er nyansatt ved institusjonen, og som eneste fast ansatte kvinne tok hun initiativ til nettverket for kvinnelige forskere i produktdesign.

– Jeg meldte meg på NTNUs mentorordning og gjennom det kom jeg på ideen om nettverk. Jeg er opptatt av hvordan vi kan fremme likestilling og hvordan dagliglivet er for kvinnelige forskere i fagmiljøer der menn er i flertall, sier Keitsch.

Keitsch er opptatt av at det skal være et nordisk nettverk.

– Til kick-off-seminaret har vi invitert forskere fra både Norge, Sverige og Danmark – først og fremst midlertidige ansatte doktorgradsstudenter og postdoktorer, forteller hun.

– Det er viktig at doktorgradsstudenter tenker på hva de skal gjøre etterpå, rett og slett hvordan de skal greie seg videre. Dette krever karriereplanlegging, mener Keitsch.

Meritterende

Ved Det teologiske fakultet er det de midlertidige ansatte som har tatt initiativ til nettverket.

– Det er likevel viktig å gi det en ledelsesforankring, sier Tønnessen. Hun er prodekan ved fakultetet, og står som prosjektleder for nettverket.

Da nettverket fikk midler fra Kif-komiteen i 2009, gikk pengene til seminarer med fokus på kompetanseheving og likestilling.

– Forrige gang arrangerte vi et skrivekurs, men vi fulgte ikke opp tekstutviklingen. Denne gangen vil vi arrangere månedlige seminarer der tekster presenteres og bearbeides for publisering. Vi vil også jobbe aktivt med skriving av søknad til prosjektstøtte, sier hun.

– Vi vil både bygge opp kompetansen og ha aktiviteter som er meritterende for den enkelte deltaker, sier Tønnessen.

Strategisk arbeid

Teologisk fakultet, som har hatt svært varierende kvinne- og mannsandel blant doktorgradsstudentene, er opptatt av at kjønnsfordelingen kan skifte raskt. Det er et generasjonsskifte på gang og flere stillingsutlysninger kommer de neste årene.

– Nettopp derfor er strategisk arbeid viktig, mener Tønnessen.

– Når det kommer ledige stillinger, skal flinke kvinner stå klare!

Planen er at midler fra Kif-komiteen skal sørge for aktivitetene i 2012, og at midler fra eget fakultet skal sikre drift av nettverket også i 2013. Både ved forrige og ved denne Kif-tildelingen, fikk nettverket også penger fra TF.

– Nettverk alene er ikke nok, men det kan utgjøre en kollektiv basis for å stimulere til meritterende arbeid, påpeker hun.

Tønnessen viser til at det er lettere å få ledelsen med på laget når aktivitetene også er inntektsgivende for fakultetet.

– Ledelsen var mer positiv under denne runden, når noe av satsingen i nettverket handler om meritterende aktiviteter, sier Tønnessen.

Tre ting på en gang

Keitsch fremhever tre områder som er viktige for nettverket ved Institutt for produktdesign. Det første handler om det faglige og forskerens interesser og profesjonelle utvikling i designfaget. Det neste angår den enkelte forskerens dagligdagse arbeid med blant annet planlegging av undervisning, veiledning av studenter og egen forskningstid. Det tredje dreier seg om inkludering av kvinnelige forskere i institutt- og fakultetspolitikk.

– Alt dette er viktig og henger sammen, ifølge Keitsch.

– Det er et poeng at nettverket er lavterskel og at karriereplanlegging er en essensiell del. Samtidig er universitetspolitikk viktig når vi ønsker å jobbe for at universitetet ansetter flere kvinnelige forskere. På konferanser etter konferanser for produktdesignere er typisk 80-90 prosent av innledere menn, mens publikum har bortimot jevn kjønnsfordeling, sier hun.

Inspirasjon

I tillegg til midlene fra Kif-komiteen, har også Institutt for produktdesign gitt penger til nettverket.

– Det er motiverende. Uten midler hadde vi nok fått til et nettverk, men det hadde begrenset seg til NTNU, og vi hadde mistet det faglige utbyttet med nordisk utveksling. Nå får vi sjansen til både å initiere muligheter for neste generasjon produktdesignere, og vi får faglig inspirasjon utenfor egen institusjon, sier Keitsch.

– Min erfaring er at slike nettverk også har en spin-off-effekt. Nettverksdeltakerne blir ikke bare gode kolleger, man kan både få gode venner og faglig utbytte.