Ny diskrimi­nerings­lov med en vri

Den 16. juni ble det satt et foreløpig punktum for diskusjonen om én ny felles likestillings- og diskrimineringslov. Da vedtok Stortinget:

• Å slå sammen likestillingsloven og de tre diskrimineringslovene om etnisitet, seksuell orientering, samt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
• At arbeidsgivere får lik adgang til positiv særbehandling av menn som av kvinner. I praksis vil dette si at det i spesielle tilfeller åpnes for kvotering av menn, både i og utenfor arbeidslivet.
• En konkretisert aktivitetsplikt for likestillingsarbeid for arbeidsgivere med over 50 ansatte. En generell aktivitetsplikt for mindre arbeidsgivere.
• At den nye loven håndheves noe annerledes enn den gamle. Saks- og klagebehandlingsfunksjonen flyttes fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i Oslo til Likestillings- og diskrimineringsnemnda i Bergen. Dette ble vedtatt i en egen lov.

Redegjørelsesplikten videreføres

Forslaget om fjerningen av redegjørelsesplikten har vært en av de store kontroversene i lovforslaget, som forelå i endelig form i april i år. Kort oppsummert pålegger redegjørelsesplikten arbeidsgivere å årlig gjøre rede for hvilke tiltak de bruker for å overholde aktivitetsplikten. Dette ble gjenspeilet i følgende forslag fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkepartis medlemmer i familie- og kulturkomiteen: 

Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.  

Til siste time var det knyttet spenning til hvordan Venstre ville stille seg til det helhetlige lovforslaget, da det var dette som kunne sikre regjeringen flertall. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet var alle erklærte motstandere. Venstres stortingsgruppe landet på et ja til regjeringens forslag, forutsatt tre endringer, deriblant Ap og Krfs forslag.

– Venstre ønsket ikke å fjerne aktivitets- og redegjørelsesplikten slik regjeringen hadde foreslått. Loven som ble vedtatt er en annerledes lov enn det opprinnelige forslaget, og Venstre støttet den fordi vi mener den gir et felles løft for hele likestillings- og diskrimineringsfeltet, kommenterer Venstreleder Trine Skei Grande.

Utfallet av avstemningen over loven i sin helhet ble 52 mot 45 stemmer.

Åpent om utviklingen videre

Det vedtatte forslaget fra Ap og Krf er et såkalt anmodningsforslag. Det betyr at det ikke er et forslag til ordlyd i selve lovteksten, men en bestilling til regjeringen.

I praksis er den nye diskrimineringsloven altså – enn så lenge – vedtatt uten redegjørelsesplikt. Det gjør det mer åpent hvordan og når redegjørelsesplikten skal integreres i det eksisterende lovverket. Redegjørelsesplikten ble foreslått fjernet med begrunnelsen at den er upraktisk og byråkratisk.

Les Likestillingslov i det blå

I høringsrundene kom Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) med en rekke forslag til hvordan plikten heller kan konkretiseres og gjøres enklere å forholde seg til. LDO foreslo at redegjørelsesplikten for arbeidsgivere minst skal innebære å utrede disse punktene:

• Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivåer og totalt i virksomheten. Oversikten skal omfatte alle ansatte.
• Kjønnsdelt statistikk over lønnsforhold på ulike stillingsnivåer og totalt i virksomheten.
• Kjønnsdelt oversikt over uttak av foreldrepermisjon.

Leder for veiledningsavdelingen i LDO, Åsulv Solstad, mener stortingsvedtaket kan åpne for at forslagene til konkretisering kommer opp på nytt.

– Vi kommer til å snakke med Storting og regjering om dette, og forsøke å påvirke hvordan dette forslaget nå konkret skal settes ut i liv og lovverk, sier han.

LDO har hele veien markert seg kritisk til mange av lovendringene. Solstad er derfor særlig fornøyd med at redegjørelsesplikten får en ny sjanse.

– Plikten er helt sentral for å gi alle som jobber med likestilling og mot diskriminering det kunnskapsgrunnlaget man trenger. For å vite hva man skal jobbe med og hvor man skal legge ressursene trenger man dokumentasjon. Det kommer vi nå til å fortsette å ha, sier Solstad.

Opposisjonen er ikke fornøyd

Selv om anmodningsforslaget om å videreføre redegjørelsesplikten fikk flertall, er opposisjonen langt ifra fornøyde med utfallet av stortingsbehandlingen. Av opposisjonen er det bare Krf og Ap som har plass i familie-og kulturkomiteen, som var den første behandlingsinstansen for lovforslaget. Sammen fremmet Ap og KrF flere alternative forslag, som i essens tok til orde for å skrinlegge hele prosjektet med én felles lov.

Geir Jørgen Bekkevold (Krf) er nestleder i komiteen og var den som fremmet forslagene. Han er glad for at Venstre valgte å støtte videreføringen av redegjørelsesplikten, men fortsatt misfornøyd med helheten. Særlig er han kritisk til å gå fra fire til én lov.

– Jeg mener det er galt å sette kjønnslikestilling i samme bås som likestilling for flere minoriteter ved å slå dem sammen under én lov. Kvinner er ikke en minoritet. Og selv om vi har kommet langt i Norge, har vi fortsatt en lang vei å gå på kjønnslikestillingsfeltet. Jeg frykter at dette i praksis vil svekke fokuset på likestilling mellom menn og kvinner.

Venstreleder Trine Skei Grande deler ikke Bekkevolds engstelse. Hun mener loven styrker andre gruppers vern uten å svekke kjønnsaspektet.

– En felles likestillings- og diskrimineringslov vil være et løft for en rekke grupper som opplever diskriminering. Ikke minst er dette viktig for alle dem som opplever diskriminering på flere fronter. Nå får vi et tydeligere vern mot sammensatt diskriminering og vi får inkludert flere grunnlag, som alder.

– Pådriverne blir enda viktigere

Etter planen skal den nye felles loven tre i kraft alt 1. januar 2018. Aps representant i familie- og kulturkomiteen, Hege Haukeland Liadal, har tidligere uttalt til kifinfo at hun ser på det som aktuelt å reversere hele lovendringen dersom stortingsvalget høsten 2017 bringer med seg et regjeringsskifte. Liadal var ikke tilgjengelig for oppfølgende kommentar etter behandlingen av loven.

Bekkevold i Krf er mer forbeholden, men positiv til en reversering.

– Iveren er ofte stor på å reversere alt mulig rett før valg, og særlig nå hos Arbeiderpartiet. I praksis er det ikke fullt så enkelt. Men når det er sagt; får vi opp en sak om dette på Stortinget, står vårt standpunkt fast, og vi vil absolutt vurdere det.  

– Hva mener du blir de praktiske konsekvensene av lovendringen?

– Jeg tror dette betyr at pådriveraktørene, de aktørene som jobber for likestilling til daglig, vil bli viktigere enn noensinne. Det vil i stor grad bli deres oppgave å avdekke hvordan den nye loven fungerer i praksis og hvilke konsekvenser det får. Så må de utfordre departement og Storting på dette. Da gir de også oss politikere et grunnlag for å reise denne saken igjen, sier Bekkevold.   

Kif-komiteen var, i likhet med flertallet av høringsinstansene, kritiske til mange av regjeringens forslag. Seniorrådgiver i Kif, Heidi Holt Zachariassen er likevel lettet over at det ser ut til at redegjørelsesplikten videreføres.

– Når vi vet enda mer, kommer vi til å sende ut en kort guide om lovendringen til institusjonene. Der kan vi understreke at aktivitetsplikten er styrket, og at endringene rundt redegjørelsesplikten ikke skal innebære noen endring i det daglige arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold.  

– At loven nå åpner for positiv særbehandling av menn, betyr at vi kan ta i bruk nye tiltak for å oppnå kjønnsbalanse ved institusjonene. Her er det kanskje særlig i studentrekruttering innen helse og omsorg og andre fag der menn er underrepresentert, at det vil åpne seg muligheter, sier Zachariassen.