Litteraturliste

Denne litteraturlista inneholder publikasjoner som omhandler kjønn, likestilling, sosial bakgrunn og etnisk mangfold i forskning. Med på lista er også publikasjoner om utdanningsvalg, høyere utdanning, samt ungdoms interesser og resultater i realfag. Publikasjonene omhandler i hovedsak norske forhold, og har tyngdepunkt i perioden fra 1980-tallet og fram til i dag.

Vi inkluderer også internasjonale publikasjoner, hovedsakelig relatert til etnisk mangfold. Dette fordi det foreløpig er mindre forskning om etnisk mangfold i akademia i Norge, men mye forskning om temaet etnisk mangfold i akademia utenfor Norge.

Det er kun et begrenset omfang av ”grått” materiale som arbeidsnotater, høringsuttalelser og forarbeider.

Lista oppdateres kontinuerlig.

• Artikler i tidsskrifter, bokkapitler
• Bøker
• Doktoravhandlinger
• Forskningsrapporter, politikknotater og offentlige utredninger
• Konferanse- og seminarrapporter
• Master- og hovedfagsoppgaver
• Diverse

Artikler i tidsskrifter, bokkapitler

Abrahamsen, B. (2020). Færre menn enn kvinner fullfører kvinnedominerte profesjonsutdanninger. Tidsskrift for samfunnsforskning, 61(3), 241-254. 

Abrahamsen, B. & Drange, I. (2015). Ethnic minority students’ career expectations in prospective professions: navigating between ambitions and discrimination. Sociology, 49(2), 252-269.

Abramo, G., Aksnes, D. W., & d’Angelo, A. C. (2021). Gender differences in research performance within and between countries: Italy vs Norway. Journal of Informetrics, 15(2), 101144.

Aksnes, D. W., Kahn, S., Reiling, R. B., & Ulvestad, M. E. S. (2024). Examining career trajectories of Norwegian PhD recipients: slower progression for women academics but not a leaky pipeline. Studies in Higher Education, 1–24.

Aksnes, D. W., Piro, F. N. & Rørstad, K. (2019). Gender gaps in international research collaboration: a bibliometric approach. Scientometrics, 120(2), 747–774.

Aksnes, D. W., Rørstad, K., Piro, F. & Sivertsen, G. (2011). Are female researchers less cited? A large-scale study of Norwegian scientists. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 62(4), 628–636.

Annfelt, T. & Imsen, G. (red.) (1992). Utdanningskultur og kjønn (Senter for kvinneforskning, Universitetet i Trondheim – AVH; 3/92). Universitetet i Trondheim. 

Askvik, T. & Drange, I. (2019). Etnisk mangfold i akademia. Søkelys på arbeidslivet, 36(3), 194-210. 

Askvik, T. (2015). Hva velger de som bryter mønsteret? Tidsskrift for samfunnsforskning, 56(4), 450-483. 

Bailyn, L. (2003). Academic Careers and Gender Equity: Lessons Learned from MIT. Gender, Work & Organization, 10: 137–153

Bermann, T. (1984). Rekruttering og organisering: Diskusjon – eksempler – politikk. Nytt om kvinneforskning, 8(4), 34-37.

Blix, S. & Mittner, L. (2018) Balansekunst i utøvende musikkutdanning – En empirisk undersøkelse av lederes synspunkter på kjønnsbalanse og likestillingsarbeid ved de utøvende musikkutdanningene i Norge. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(1-2), 104-119. 

Brandser, G. & Sümer, S. (2017) Kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger – med blikk for brytninger og nye muligheter. Tidsskrift for kjønnsforskning, 41(1).

Brekke, I. & Mastekaasa, A. (2008). Highly educated immigrants in the Norwegian labour market: permanent disadvantage? Work, employment and society, 22(3), 507–526.

Brenna, L. R. & Solheim, M. C. W. (2018). Hvordan lede mangfold? Praktisk Økonomi og Finans, 34(3), 186-195.

Bråten, M. 2020a. Sexual Harassment in Various Parts of Working Life in Light of #MeToo. Tidsskrift for kjønnsforskning 44(1), 23-38.

Carlsson, M., Finseraas, H., Midtbøen, A. H. & Rafnsdóttir, L. G. (2020). Gender Bias in Academic Recruitment? Evidence from a Survey Experiment in the Nordic Region. European Sociological Review, 37(3), 399-410. 

Cools, S. & Schøne, P. (2019). Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere. Tidsskrift for samfunnsforskning, 60(2).

Drange, I., Pietilä, M., Reisel, L. & Silander, C. (2023). Advancing women’s representation in top academic positions – what works? Studies in Higher Education.

Drange, I. (2009). Sysselsatt eller tilsidesatt? Heltidstilpasning blant høyt utdannede minoritetskvinner. I Birkelund, G.E. & Mastekaasa, A. (red.). Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Abstrakt Forlag.

Dobbin, F. & Kalev, A. (2018). Why Diversity Training Doesn’t Work: The Challenge for Industry and Academia. Anthropology Now, 10(2), 48-55. 

Drake, I. & Wessel, S.S. (2023) Career ambitions of women academics. Are women willing and able to rise to the top in higher education institutions? Studies in Higher Education.

Eeg-Henriksen, F. (1989). Må vi vente til barna blir store?: Refleksjoner rundt en rapport om kvinner som vitenskapelige produsenter. Nytt om kvinneforskning, 13(1), 28-34.

Eeg-Henriksen, F. (1985). ”Harde” kvinner i ”myke” realfag? Nytt om kvinneforskning, 9(5), 25-34.

Eeg-Henriksen, F. (1985). The Role of women in higher education. The case of Norway. Oslo. Sidetall: 159 s. I serie: Notat / NAVF's utredningsinstitutt; 8/85.

Egeland, C. (2001). Akademia, kønsbarriereproblemets ugyldighed og kønsforskellens monstrøsitet. Kvinder, Køn & Forskning, 10(4). 

Egeland, C. (2001). Bergklättrerskan och de militanta lesbiska feministerna. Om könsbarriärer och jämställdhet inom akademin. Kvinnovetenskaplig Tidskrift, 22(1), 53-67.

Egeland, C. (1999). Problemet som ikke (vil) finnes. Kvinneforskning, 23(1), 80-88. 

Ellingseter, A., Noack, T. & Rønsen, M. (1993). Hvor likestilte er menn og kvinner blitt? Utdanning, arbeid og inntekt. Samfunnsspeilet, (1), 2-9.

Erdal, M. B.; Knutsen, C. H. & Midtbøen, A. H. (2019). Internasjonalisering, mangfold og diskriminering i norsk akademia. Nytt Norsk Tidsskrift, 36(3)

Eriksen, T. R. (2004). Gendered professional identity and professional knowledge in female health education - put into perspective by a follow-up study (1987-2002). NORA: Nordic Journal for Women's Studies, 12(1), 20-30

Fekjær, S. N. (2006). Utdanning hos annengenerasjon etniske minoriteter i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning, 47(1), 55-93.

Fekjær, S. N. (2000). Rike barn låner mest? Samfunnsspeilet, 14(6), 9-15.

Fjeldstad, I. Aa. (2019). Få varsler, og enda færre får hjelp, dersom de utsettes for seksuell trakassering. Hva bør gjøres? Kritisk juss 44(3), 151-165.

Fjær, S. (red.) (2003). Kvinners fortellinger: om å etablere seg profesjonelt i akademia: 8. mars 2003 ved Universitetet i Bergen. [Bergen]: Universitetet i Bergen, Senter for kvinne- og kjønnsforskning. SKOK-notat, 1-2003.

Fjørtoft, K. (2020). Fra hverdagspraksis til strukturell urettferdighet. Tidsskrift for kjønnsforskning 44(1), 39-52.

Flikke, J. K. (2022). Internasjonalisering av norsk akademia: Kjønnslikestilling som blindflekk. Tidsskrift for kjønnsforskning 46(3-4),137–149

Fürst, E. L. (1988). Kvinner i Akademia – inntrengere i en mannskultur. Forskerforum, 20(2), 26-27.

Fürst, E. L. (1987). Universitetet – en mannsbastion?. Nytt om kvinneforskning, 11(4), 42-47.

Galinsky, A. D., Todd, A. R., Homan, A.C., Phillips, K. W., Apfelbaum, E. P.,  Sasaki, S. J., Richeson, J. A., Olayon, J. B. & Maddux, W. M. (2015). Maximizing the Gains and Minimizing the Pains of Diversity: A Policy Perspective. Perspectives on Psychological Science, 10(6), 742 –748.

Gornitzka, N. (1981). Kvinner i forskningssystemet ved inngangen til 1980- årene. En utredning for NAVFs likestillingsutvalg. I: Innstillingen til NAVFs styre: Kvinner og forskning. Hva kan NAVF gjøre?

Gressgård, R. (2014). Å stange hodet i veggen: Mikroaggresjon i akademia. Nytt norsk tidsskrift, 31(4), 17–29.

Halsaa, B. (2004). Bed of Roses: Academic Feminism 1880-1980. In: H. Rømer Christensen, B. Halsaa & A. Saarinen (eds.), Crossing Borders: Re-mapping Women's Movements at the Turn of the 21st Century (s. 81-99). University Press of Southern Denmark

Hansen, M. N. & Mastekaasa, A. 2006. Social Origins and Academic Performance at University. European Sociological Review, 22(3), 277-291.

Hansen, M. N. (1999). Utdanningspolitikk og ulikhet. Tidsskrift for samfunnsforskning 40, 172-203.

Hansen, M. N. (1986). Sosiale utdanningsforskjeller. Hvordan er de blitt forklart? Hvordan bør de forklares? Tidsskrift for samfunnsforskning 27, 3-28.

Helland, H. (2006). Reproduksjon av sosial ulikhet. Er sosial bakgrunn av betydning for valg av utdanningsretning? Sosiologisk tidsskrift, 14(1), 34-63.

Hertzberg, A. et al. (1991). Forskningsledelse – noe for kvinner?. Nytt om kvinneforskning, 15(2), 4-14.

Haavind, H. (1997). Den første utredningen om kvinneforskningens muligheter og ambisjoner i de samfunnsvitenskapelige fag. Kvinneforskning, 21(3-4), 8-13.

Haavind, H. (1986). Kvinner i naturvitenskapelig forskning – banebrytere eller gratispassasjerer?. Nytt om kvinneforskning, 10(4), 4-11.

Jacobsen, K. D. (1989). Motmelding om norsk forskningspolitikk. Nytt om kvinneforskning, 13(1), 8-10.

Kambe, M., Røthing, M. & Dahl, H. (2024). Å være mann i sykepleierutdanningen. Mannlige sykepleierstudenters erfaringer gjennom første studieår. Sykepleien Forskning, 19(94433).

Kaul, H. (1998). Hvorfor kvinner i Akademia? Kvinneforskning, 22(1), 26-36.

Krokan, L. & Sæterdal, A. (1981). Kvinner og forskning. Nytt om kvinneforskning, 5(1), 21-25.

Krumsvik, R. J.(2022). Stipendiaters erfaringer i krisetider. Tidsskrift for Norsk psykologiforening.  

Kyvik, S. & Bentley, P. J. (2013). Individual Differences in Faculty Research Time Allocations Across 13 Countires. Research in Higher Education 54(3), 329-348.

Kyvik, S. & Teigen, M. (1996). Child Care, Research Collaboration and Gender Differences in Scientific Productivity. Science, Technology & Human Values, 21(1), 54-71.

Kyvik, S. (1990). Motherhood and scientific productivity. Social Studies of Science, 20(1), 149-160.

Lagesen, V. A. and Suboticki, I. (2023): Performing excellence and gender balance in higher education. Higher Education, 1-19. Springer.

Lagesen, V. A., Pettersen, I., & Berg, L. (2022). Inclusion of women to ICT engineering–lessons learned. European Journal of Engineering Education, 47(3), 467-482.

Lagesen, V. A., & Suboticki, I. (2022). Department heads enacting gender balance policies: navigating voices of ambiguity and concern. Critical Policy Studies, 16(3), 333-351

Lagesen, V. A., Kristensen, G. K., Sørensen, S. Ø., & Matsuda, D. (2021). Making it in academia: A study of career narratives of men and women professors in Norway and Japan. In Comparative Perspectives on Gender Equality in Japan and Norway (pp. 104-120). Routledge.

Lagesen, V. A. (2021). How Heads of Departments Find It Meaningful to Engage with Gender Balance Policies. Science and Public Policy,  48(4), 582–591.

Lagesen, V. A. (2005). Fra firkanter til rundinger? Produksjon av feministisk teknologipolitikk i en kampanje for å rekruttere jenter til datastudier. Kvinneforskning, 29(1), 21.

Leirvik, M. S. (2012). Å ta kunsthistorie eller statsvitenskap er en luksus ikke alle kan unne seg. Kan utdanningsatferd forstås ut fra ulike kapitalformer i etniske nettverk? Tidsskrift for samfunnsforskning, 53(2).

Lien, M.I. (2021) Mellom universalisme og feminisme: en sosiologisk analyse av kjønn og omsorgsbegrepet i sykepleiefaget. Tidsskrift for samfunnsforskning, 62(3).  

Lindahl, A. K. (1984). Lege-kvinner, forskning og mannsdominans. Nytt om kvinneforskning, 8(4), 15-17.

Lippe, G. V. D. (1997). Gender discrimination in the Norwegian academia: A hidden male game or an inspiration for postmodern feminist praxis?. Critical postmodernism in human movement, physical education, and sport, 27-37.

Liu, F., Holme, P., Chiesa, M. et al. (2023). Gender inequality and self-publication are common among academic editors. Nat Hum Behav. 

Ljunggren, E. og Kvidal, T. (2012). Implementing “a Gender Perspective” in an Innovation Policy Programme - More Innovation or ambivalence and uncertainty?. Promoting Innovation. Policies, practices and procedures (Report 2012:08). VINNOVA.

Lund, Rebeccca, W.B. (2023). Affective alignment and epistemic polarization: the case of feminist research in the neoliberalized university, Gender and Education, 35(5), 437-453.

Kemp, L. J., Angell, L., & McLoughlin, L. (2015). The symbolic meaning of artefacts for the workplace identity of women in academia. Gender in Management, 30(5), 379-396. 

McClimans, E. L. (2018). Seksuell trakassering - plagsom uønsket seksuell oppmerksomhet - et vern for de få? Kritisk juss 44(2), 91-114. 

Magnussen, M. L., Lund, R. W. B. & Wallevik, H. B. (2018). Et kjønnet rom for akademisk skriving – Den akademiske skrivingens sosiale organisering, sett fra ståstedet til kvinnelige førsteamanuenser ved Universitetet i Agder. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(1-2).

Mastekaasa, A. & Smeby, J. C. (2005). Educational choice and persistence in male and female dominated fields. Higher education, 55, 189–202.  

Mastekaasa, A. (2005). Gender Differences in Educational Attainment. The Case of Doctoral Degrees in Norway. British Journal of Sociology of Education, 26(3), s. 375-394.

Mastekaasa, A. & Hansen, M. N. (2003). Kjønnsforskjeller i rekruttering til forskning: Likestilling eller diskriminering. Søkelys på arbeidsmarkedet, 20, 223-228.

Maximova-Mentzoni, T., & Egeland, C. (2019). Nationality Diversity in Academia: What is the Problem Represented to be?. Nordic Journal of Working Life Studies, 9(3).

Midtbøen, Arnfinn, H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 56(1). 

Milkman, K. L., Akinola, M. & Chugh, D. (2012). Temporal distance and discrimination: An audit study in academia. Psychological Science, 23(7), 710-717. 

Mjelde, L. (2004). Women and apprenticeship: Industrial, technological skilling and gendering changes in the printing industry in Norway. In: A. Lindgren & A. Heikkinen (eds.), Social competences in vocational and continuing education (pp. 119-138). Bern: Peter Lang

Moratti, S. (2020). Do low-openness, low-transparency procedures in academic hiring disadvantage women? Soc Sci 9(6), 89.

Moratti, S. (2018). What’s in a word? On the use of metaphors to describe the careers of women academics. Gender and Education, 32(7), 862-872. 

Myklebust, R. B. (2020). Gendered repertoires in nursing: New conceptualisations of educational gender segregation. Gender and Education, 32(3), 322-336.

Myklebust, R. B. (2020). Skilful sailors and natural nurses. Exploring assessments of competence in female- and male-dominated study fields. Journal of Education and Work.

Myklebust, R. B. (2018). Resistance and persistence: exploring gender-untypical educational choices. British Journal of Sociology of Education, (15).  

Nielsen, H. B., & Rudberg, M. (2000). Gender, love and education in three generations - The way out and up. European Journal of Women's Studies, 7(4), 423-453.

Njølstad, I. (2003). Er kvinner underrepresentert i medisinske forskningsprosjekter?. Tidsskrift for Den norske legeforening, 123(1), 22-25.

Nordli, H. (1998). From "Spice Girls" to cyber girls? The role of educational strategies in the construction of computer-enthusiastic girls in Norway. Trondheim: Senter for teknologi og samfunn, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Nygaard, L., P., Aksnes, D. & Piro, F. (2022) Gendering excellence through research productivity indicators. Gender and Education.

Nygaard, L., P., Aksnes, D. & Piro, F. (2022) Identifying gender disparities in research performance: the importance of comparing apples with apples. Higher Education.  

Nygaard, L. P. & Bahgat, K. (2018). What’s in a number? How and why measuring research productivity in different ways changes the gender gap. Journal of English for Academic Purposes, 1-13.

Nygaard, L. P. & Bellanova, R. (2018). Lost in Quantification: Scholars and the Politics of Bibliometrics. In: Curry, M. J. & Lillis, T. (Eds), Global Academic Publishing: Policies, Perspectives and Pedagogies. Bristol: Multilingual Matters (23–36).

Nygaard, L. P. (2017). Publishing and perishing: an academic literacies framework for investigating research productivity. Studies in Higher Education, 42(3), 519-532.

Orupabo J. & Mangset, M. (2021) Promoting Diversity but Striving for Excellence: Opening the ‘Black Box’ of Academic Hiring. Sociology, 56(2), 316–332.                                

Orupabo, J., Drange, I. & Abrahamsen, B. (2019). Multiple frames of success: how second-generation immigrants experience educational support and belonging in higher education. High Educ 79, 921–937. 

Pedersen, T. B. (1994). Vil Akademia ha flere kvinner? Nytt om kvinneforskning, 18(3), 5-20.

Pettersen, T. (2024). Filosofiens kjønnsrabalder. Om kvinners underrepresentasjon og veien videre, Nytt Norsk Tidsskrift, 41(1).

Pietilä, M., Drange, I., Silander, C. & Vabø, A. (2021). Gender and Globalization of Academic Labor Markets: Research and Teaching Staff at Nordic Universities. Social Inclusion, 9(3), 69-80.

Piro, F. N., Aksnes, D. W. og Rørstad, K. (2013). A macro analysis of productivity differences across fields: Challenges in the measurement of scientific publishing. Journal of the American Society for Information Science and Technology, 64(2), 307–320.

Reisel, L., Hermansen, A. S., & Kindt, M. T. (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a social-Democratic Welfare State. In: Stevens, P. & Dworkin, A. G. (Eds.), The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education, pp 843-884, chapter 20.

Reymert, I., Vabø, A., Borlaug, S.B. & Jungblut, J. (2022). Barriers to attracting the best researchers: perceptions of academics in economics and physics in three European countries. High Educ

Rogg, E. (2004). Kvinnelig professor – ”den andre” i akademia?. Det akademiske feltet møter likestillingen. Sosiologisk tidsskrift, 12(3).

Rogg, E. (2003). Kjønnsdiskriminering og kvinnelige akademikeres mestringsstrategier i Akademia. Naisutkimus-Kvinnoforskning, (2).

Rogg, E. (2001). Passion and Pain in Academia. Nora, 9(3).

Rogg, E. (1997). Kvinner i Akademia: en trussel mot vitenskapens autonomi og selvforståelse?. Kvinneforskning, 21(3-4), 31-37.

Reubena, E., Sapienzab, P. & Zingales, L. (2014). How stereotypes impair women’s careers in science. PNAS, 111(12), 4403–4408.

Riese, H. & Harlap, Y. (2021). “We don’t throw stones, we throw flowers”: race discourse and race evasiveness in the Norwegian university classroom. Ethnic and Racial Studies.  

Riese, H. & Harlap, Y. (2021) Race talk and white normativity: classroom discourse and narratives in Norwegian higher education. Teaching in Higher Education.   

Riese, H., & Harlap, Y. (2021). Utdanning, rasialisering og tilhørighetens grenser. Nordisk Tidsskrift for Pedagogikk Og Kritikk, 7.  

Rønning, A. H. (2000). Gender, culture and powersharing in the Academy. In: M.-L. Kearney (ed.), Women, power and the Academy: From rhetoric to reality (pp. 99-109). Paris: UNESCO

Røthing, Å. (2012) Rettferdige tiltak for kjønnsbalanse. Tidsskrift for samfunnsforskning, (2), 233-242.

Schlichting, E., Nielsen, H. B., Fosså, S. D. & Aasland, O. G. (2007). Kvinners karriereutvikling i klinisk akademisk medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127(12). 

Schreiner, C. (2008). Noen realist som passer for meg? Ungdoms valg av utdanning og yrke. KIMEN 1/2008, Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo

Schreiner, C., Henriksen, E. K., Sjaastad, J., Jensen, F. & Løken, M. (2010). Vilje-con-valg: Valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning. KIMEN 2/2010. Naturfagsenteret, Oslo.

Schreiner, C. and Sjøberg, S. (2008). Hvorfor velge matematikk når man kan velge noe meningsfullt? In Jørgensen S.R. and Newth, E. Matematikk med din glede. Gyldendal akademisk

Seehuus, S., & Reisel, S. (2017). Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning. Tidsskrift for samfunnsforskning, 58(3), 284-310.

Seierstad, C. & Healy, G. (2012). Women’s equality in the Scandinavian academy: a distant dream? Work, Employment & Society. 26, 296-313.

Sinnes, A. (2006). Three approaches to gender equity in science education. Nordina, 3, 72-83.

Skjelmo, R. H. (2012). Fleksibilisering og femininisering i høyere utdanning: eksemplet desentralisert lærerutdanning. Uniped Tidsskrift for universitets-og høyskolepedagogikk, 35(3). 

Skog, B. (1996). Koden i akademia – kvinnene i glasstigen. Informasjon for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim, 1(1).

Skrede, K. (2002). Towards gender equality in Norway's young generations?. Nordic demography, 191-218. Unipub Nordic Demographic Society. 

Skaalvik, S. & Skaalvik, E. M. (2004). Gender differences in Math and verbal self-concept, performance expectations, and motivation. Sex Roles, 50(3-4), 241-252.

Sletteland, A. & Helseth, H. (2018). Det jeg skulle sagt. Håndbok mot seksuell trakassering. Forlaget Manifest.

Smeby, J. C. (2000). Same-gender relationships in graduate supervision. Higher Education, 40(1), 53-67.

Solheim, M. C. W. & Fitjar, R. D. (2016). Foreign Workers Are Associated with Innovation, But Why? International Networks as a Mechanism. International Regional Science Review, 41(3), 311-334.

Steffy, K. (2021). Gendered Patterns of Unmet Resource Need among Academic Researchers. Socius.

Steenstrup, K. (2010). Den sosiale rekrutteringen til utenlandsstudier - endring over tid. Sosiologisk tidsskrift, 18(1), 53-75.

Støren, L. A. (2011). Pursuing educational ambitions? HE enrolment and the choice of study programs among immigrant and non-immigrant youth in Norway. Irish Educational Studies, 30(2), 159-177.

Støren, L. A. & Arnesen C. Å. (2007). Women's and men's choice of higher education – what explains the persistent sex segregation in Norway? Studies in Higher Education, 32(2), 253-275.

Sümer, S. (1998). Incongruent modernities: A comparative study of higher educated women from urban Turkey and Norway. Acta Sociologica, 41(2), 115-129.

Svenkerud, S. & Ballangrud, B. B. (2019). Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i mediene. En undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten. Norsk medietidsskrift, 26(4). 

Sørhaug, T. & Solheim, J. (1987). ”Hvis du ikke har vært her før, har du ikke noe her å gjøre”. Samtiden, 3, 2-8.

Soerlie, V., Talseth, A. G., & Norberg, A. (1997). Male nurses - Reasons for entering and experiences of being in the profession. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 11(2), 113-118.

Suboticki, I., & Sørensen, S. Ø. (2023). Non-human policy worlds: an exploration of the Norwegian research and higher education policy. Critical Policy Studies, 1-18.

Suboticki, I., & Lagesen, V. A. (2022). Uncertain, collective and heroic leadership approaches to gender balance change among local leaders in academia. Journal of Higher Education Policy and Management, 1-16.

Sæter, G.E., Stray, V., Almås, S., Lindsjørn, Y. (2024). The Role of Team Composition in Agile Software Development Education: A Gendered Perspective. In: Šmite, D., Guerra, E., Wang, X., Marchesi, M., Gregory, P. (eds) Agile Processes in Software Engineering and Extreme Programming. XP 2024. Lecture Notes in Business Information Processing, vol 512. Springer, Cham.

Teigen, K. (1998). Kjønnssegregering i universitetssektoren 1965-1995. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Sidetall: 56 s.: diagr. I serie: NIFU skriftserie; 10/98

Teigen, M. (2000). Likestilling som legitimitetsstrategi: Rekrutteringsnormer og likestillingspolitikk ved NTNU. Sosiologisk tidsskrift, 8(2), 125-147.

Thagaard, T. (1987). Kvinner i forskningen: Om kjønnsforskjeller i publiseringsaktivitet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 28, 72-86.

Thun, C. (2019). Excellent and gender equal? Academic motherhood and ‘gender blindness’ in Norwegian academia. Gender Work and Organization, april 2019.

Thun, C. (2019). Akademisk karriere som «risikosport». Midlertidighet i et kjønnsperspektiv. Søkelys på arbeidslivet, 36(1-2). 

Thun, C. (2018). Å «bære» sitt kjønn. Kjønnet organisasjonskultur innenfor realfag. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(1-2). 

Tveit, R. (1995). Forskning eller familie – kvinners vonde valg?. UiB-magasinet, 3, 22-25.

Ulvestad, J. (2017) Fremad i alle retninger! Implementering av et kjønnsbalanseprosjekt i akademia. Tidsskrift for kjønnsforskning, 41(1).

Utoft, E. H. (2020). Maneuvering within postfeminism: A study of gender equality practitioners in Danish academia. Gender work and Organization. 

Utoft, E. H. (2020). ‘All the single ladies’ as the ideal academic during times of COVID-19?. Feminist Frontiers, 27(5), 778-787. 

Valestrand, H. (1999). Kvinneforskning og kvinner i forskning i samfunnsvitenskapene. Ottar, (3), 9-17.

Wendt, K., Gunnes, H. & Aksnes, D.W. (2022). International migration of researchers and gender imbalance in academia—the case of Norway. Scientometrics (2022).

Witteman, H. O., Haverfield, J. & Tannenbaum, C. (2021). COVID-19 gender policy changes support female scientists and improve research quality. PNAS 118(6).

Woon, L. L. (2004). Forslag til handlingsrettet likestilling ved Universitetet i Oslo. Kirke og Kultur, (3).

Zhang, L., Sivertsen, G., Du, H. et al. (2021). Gender differences in the aims and impacts of research. Scientometrics 126(11), 8861–8886.

Østby, G., Strand, H., Nordås, R. & Gleditsch N.P. (2013). Gender gap or gender bias in peace research? Publication patterns and citation rates for Journal of Peace Research, 1983–2008. International Studies Perspectives, 14(4), 493–506.

Øyslebø Sørensen, S., Lagesen V.A., Holtan Sørensen K. & Korsnes Kristensen G. (2019). Kjønnsbalanse gjennom aksjonsforskning og lokal kunnskaping. Tidsskrift for kjønnsforskning, 43(2).

Ås, B. (1987). Hvis en ikke er forut for sin tid kommer ens tid aldri. Nytt om kvinneforskning, 11(4), 48-57.

Bøker

Arnesen, A. (1990). Kjønns- og likestillingsperspektiv i utdanningsforskningen. Likestillingssekretariatet, Utdannings- og forskningsdepartementet. 

Aarseth, H. & Owesen, I. W. (red.) (2022). Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE? Fagbokforlaget.

Corneliussen, H.,G. (2023). Reconstructions of Gender and Information Technology. Women Doing IT for Themselves. Palgrave Macmillan Singapore.

Corneliussen, H. (2012). Gender-Technology Relations: Exploring Stability and Change. Palgrave Macmillan.

Duarte, M., Losleben, K., & Fjørtoft, K. (Eds.). (2023). Gender Diversity, Equity, and Inclusion in Academia: A Conceptual Framework for Sustainable Transformation (1st ed.). Routledge.

Einarsen, S. & Pedersen, H. (2021). Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet : jus og psykologi. 3. utgave. Gyldendal.

Einarsen, S., Hoel, H., Zapf, D. & Cooper, C. L. (Eds.) (2010) Bullying and Harassment in the Workplace. Developments in Theory, Research and Practice.

Einersen, A. F. et al. (2021) Sexism in danish higher education and research. Understanding, exploring, acting. Sexismedu.dk

Fürst, E. L. (1988). Kvinner i Akademia – inntrengere i en mannskultur? Om ansettelsesprosessen ved universitet og distriktshøgskoler. NAVFs sekretariat for kvinneforskning. 

Griffin, G. (red.) (2022). Gender Inequalities in Tech-driven Research and Innovation. Bristol University Press. 

Gjesdal, K. (2024). Opprørerne: Kvinner som endret filosofien. Cappelen Damm

Halsaa, B. & Holter, H. (red.) (1996). Hun og han: Kjønn i forskning og politikk. Pax. 

Holgersen, G. (1984). Likestillingsloven: Særlig om lovens anvendelse i utdanning og næringsliv. Universitetsforlaget. 

Holter, G., Ø., & Snickare, L. (2021): Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring. Cappelen Damm Akademisk.

Jahr, E. H. (2006). Clara Holst: Kvinnelig pionér i akademia i Norge. Novus.

Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning. Gerd Bjørhovde (leder), Ryste, M. E. & Rustad, L. M. (red.). (2010). Talenter på spill – eksempler på god forskningsledelse. Komiteen

Korsvik, R. T. & Rustad, L. M. (2018). Hva er kjønnsperspektiver i forskning? Eksempler fra tverrfaglige forskningsområder. Kilden kjønnsforskning.no

Kyvik, S. (1991). Gender and productivity. Productivity in Academia: Scientific publishing at Norwegian universities. Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning, NAVF: Universitetsforlaget.

Lie, S. S. & Rørslett, M. B. (red.) (1995). Alma Maters døtre. Et århundre med kvinner i akademisk utdanning. Oslo: Pax. Sidetall: 240 s., pl.: ill. I serie: En Pax-bok. En antologi.

Lie, S. S. et al. (eds.) (1994). The Gender gap in higher education. Kogan Page.

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. (1990). Enslige svaler i norsk forskning? Kvinner i medisinsk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning i universitets- og høgskolesektoren 1974-1987. Norges allmenvitenskapelige forskningsråd: Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd. 

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1985). NAVFs støtte til kvinnelige forskere og kvinneforskningen: Oppgaver og organisering etter 1986. NAVFs sekretariat for kvinneforskning.

Reisel, L. og Teigen, M. (red) (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. 

Ryall, A. (2023). Hanna Resvoll-Holmsen. En arktisk pioner. Orkana akademisk.

Rørslett, M. B. & Lie, S. S. (1984). På solsiden: Kvinners kamp for kunnskap, hvor førte den hen?. Cammermeyers. 

Sangolt, L. (red.) (2005). Minervas døtre: Organisering av kvinnelige akademikere 1882-2005. Sigma. 

Sarrico, C. S., Rosa, M. J., & Carvalho, T. (Eds.). (2022). Research Handbook on Academic Careers and Managing Academics. Edward Elgar Publishing. 

Skjeie, H. & Teigen, M. (2003). Menn imellom: Mannsdominans og likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk. 

Solberg, A.M. (2017). Kjønnsbalanse i ledelse. Cappelen Damm Akademisk.

Sümer, S. (2020). Gendered Academic Citizenship. Palgrave Macmillan.

Sørensen, K .H., Faulkner, W. & Rommes. E. (2012). Techologies of inclusion: gender in the information society. Tapir Akademisk Forlag.

Traavik, L. E. M. (2020). Are you joking? Humor and inclusive leadership. I J. Marques (red.) The Routledge Companion to Inclusive Leadership. Routledge.  

Universitetet i Oslo. Likestillingsutvalget. (1984). Kvinner på universitetet 100 år. Universitetet i Oslo.

Doktoravhandlinger

Askvik, T. (2019). Utdanning er utdanning?Underrepresenterte grupper i høyere utdanning og valg knytta til fagfelt. Oslo: OsloMet

Bøe, M. V. (2012). What's in it for me? : Norwegian students' choices of post-compulsory science in an expectancy-value perspective. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet Oslo.

Fjærtoft, R. Røhme (2014). Multiple job holding and Labour decisions among Norwegian Medical doctors. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Flikke, J. K. (2024). The internationalisation of Norwegian academia: From a market-based logic towards sustainability? [Doktorgradsavhandling]. Norwegian University of Science and Technology. 

Karlsen, H. (2012). Not so unconventional after all : a quantitative study of men in care-oriented study programmes and professional occupations in Norway. [Doktorgradsavhandling]. Oslo and Akerhus university College.

Kindt, M. Takvam (2018). Beyond heritage and acculturation. Accounts of upbringing, choices, and plans from children of immigrants in prestigious higher education in Norway. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Lagesen, V. A. (2005). Extreme make-over? The making of gender and computer science. [Doktorgradsavhandling]. Norwegian University of Science and Technology. 

Lykknes, A. (2005). Ellen Gleditsch: professor, radiochemist, and mentor. [Doktorgradsavhandling]. Norwegian University of Science and Technology. .

Nilsen, A. (1992). Women's ways of "careering": a life course approach to the occupational careers of three cohorts of engineers and teachers. [Doktorgradsavhandling]. University of Bergen. 

Reymert, Ingvild S. (2021). Controlling the Future of Academe: Academic and Managerial Logics in Professorial Recruitment. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Schreiner, C. (2006). Exploring a ROSE-garden: Norwegian youth's orientations towards science - seen as signs of late modern identities: based on ROSE (The Relevance of Science Education), a comparative study of 15 year old students' perceptions of science and science education. [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo

Seierstad, C. (2011). Exploring the Norwegian paradox of vertical sex segregation: Strategies and experiences in politics, academia and company boards. [Doktorgradsavhandling]. University of London.

Strømme, T. B. (2019). Educational Decision-Making: The Significance of Class and Context. [Doktorgradsavhandling]. OsloMet.

Forskningsrapporter, politikknotater og offentlige utredninger

Akademiet for yngre forskere (2021). Karriere etter korona? En studie av hvordan koronapandemien har påvirket yngre forskere i Norge. Akademiet for yngre forskere. 

Akademiet for yngre forskere (2019). Rom for mangfold i akademia? En surveyundersøkelse om internasjonalisering, diskriminering og seksuell trakassering blant yngre forskere i Norge. Akademiet for yngre forskere.

Aksnes, D. W., Kahn, S., Reiling, R. B., & Ulvestad, M. E. S. (2022). Longitudinal evidence on Norwegian PhDs suggests slower progression for women academics but not a leaky pipeline.

Arnesen, C.Å., Støren L.A. & Wiers-Jenssen, J. (2012). Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen blant ulike grupper nyutdannede (NIFU Rapport 2012-39). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Arnesen, C. Å. (2010). Åtte år ut i karriereløpet - har mennene løpt fra kvinnene? En analyse av høyere grads kandidater som avsluttet utdanningen våren 2000 (NIFU STEP, 10/2010). NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Becken, L-E. & Eriksen, I. (2013). Kvinner i realfag: En evaluering av insentivordningen for kvinner i høyere stillinger i MNT-fag (Rapport 2013-10). Proba samfunnsanalyse

Berg, C. Edén, S., Heimann, S., Peixoto, A.,Silander, C. Turner, D. & Wyndhamn A. (2012). Jämställda fakulteter? En studie av arbetsfördelning och normer hos lärare och forskare vid två fakulteter vid Göteborgs universitet.

Bjørkeng, B. (2011). Jenter og realfag i videregående opplæring (Rapporter 3/2011). Statistisk sentralbyrå.

Brandser, G. & Sümer, S. (2016). Farefull ferd mot toppen: Kjønnsbalanse i forskning og forskningsledelse ved forsknings- og utdanninginstitusjoner i Bergen (Rapport 3). Uni Research Rokkansenteret.

Brandt, E., Olsen, T. B. & Vabø, A. (2002). Kjønn og forskning i Norge. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. (NIFU Rapport 15). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Bråten, B., & Mikalsen., F. M. (2022). Mangfold og inkludering ved Universitetet i Oslo – en forskningsrapport. Universitetet i Oslo.

Byberg, I. H. (2002). Immigrant women in Norway: A  summary of findings on demography, education, labour and income. Statistisk sentralbyrå.

Børing, P. & Gunnes, H. (2012). Internasjonal rekruttering til norsk forskning (NIFU Rapport 4/2012). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Carlsten, T. C., Hovdhaugen, E., Rønsen, E., Sandsør,  Jorde A.M. (2020). Opptak til høyere utdanning  En studie av konsekvensene av kvote og poengberegning med fokus på psykologi, medisin, jus og grunnskolelærerutdanning (NIFU Rapport 4/2020). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.    

Claeys-Kulik, Anna-Lena., Jørgensen, Thomas Ekman., Stöber, Henriette. (2019). Diversity, equity and inclusion in European higher education institutions: results from the INVITED project. European University Association (EUA)

Corneliussen, H.G., Seddighi, G., Simonsen, M., Urbaniak-Brekke, A., M. (2021). Evaluering av Jenter og teknologi (Rapport 3/2021). Vestlandsforsking.

Det norske universitetsråd. (1996). Kvinner i høgre utdanning: Noen tall (Rapport 2/96). Det norske universitetsråd. 

Drange, I. (2014). Mangfoldsledelse: En kunnskapsoversikt (AFI Rapport 3/2014).

Dzamarija, M.T. (2024). Innvandrerkvinner og deres norskfødte døtre. Demografi, utdanning, arbeid og inntekt (Rapport 2024/5). Statistisk sentralbyrå

Egeland, C. (2023). Likestillings- og mangfoldsarbeidet i forskningsinstitusjon (Politikknotat). Arbeidsforskningsinstituttet.

Egeland, C. & Drange, I. (2022). Handlingsrom for kjønnsbalanse og mangfold. Hva preger arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold blant høyere utdanningsog forskningsinstitusjoner? (AFI-rapport: 2022:11). Arbeidsforskningsinstituttet.

Egeland, C., Tømte, C. og Gunnes, H. (2013). Historie – et guttefag? En undersøkelse av kjønnsubalansen ved Seksjon for historie (AFI Rapport 4/2013). Arbeidsforskningsinstituttet.

Egeland, C., Bergene, A.C. (2012) Tidsbruk, arbeidstid og konflikt i den norske universitets- og høgskolesektoren (AFI Rapport, 1/2012). Arbeidsforskningsinstituttet. 

Egge-Hoveid, K. & Sandnes, T. (2015). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse (Rapport 2015/26). Statistisk sentralbyrå.

ERAC Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI). (2020). Report on the Implementation of Targets: Follow-Up on the 2018 Guidance Recommendations (WK 8491/2020 INIT). ERAC.  

ERAC Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI). (2020). Position paper on the current COVID-19 outbreak and gendered impacts on researchers and teachers (WK 5659/2020 INIT) 

ERAC Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI). (2020). Position paper on the future gender equality priority in the European Research Area 2020-2030 (ERAC 1204/20). ERAC. 

ERAC Standing Working Group on Gender in Research and Innovation (SWG GRI). (2019). Innovating innovation: Policy brief on gender and innovation (ERAC 1210/19). ERAC.  

European Commission, Directorate-General for Research and Innovation. (2022). Approaches to inclusive gender equality in research and innovation (R&I). Publications Office of the European Union.

Fenstad, G. et al. (1981). Spørsmål om fortrinnsrett for kvalifiserte kvinnelige søkere ved tilsetting i vitenskapelige stillinger: Komitéinnstilling av 25. mai 1981. Universitetet i Oslo. 

Frølich, N., Reiling, R. B., Gunnes, H., Mangset, M., Orupabo, J., Ulvestad, M. E. S., Østbakken, K. M., Lyby, L. & Larsen, E. H. (2019). Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren (NIFU Rapport, 2019/10). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Genderactionplus. (2024). A new ERA of inclusion and intersectionality. Genderactionplus.

Gjertsen, H. & Olsen, T. (2012). Menn i omsorgsyrker - Hvordan lykkes med å rekruttere og beholde menn i omsorgstjenestene? (NF Rapport 8/2012). Nordlandsforskning. 

Gunnes, H. & Sæbø Steine, F. (2020). Mangfoldstatsistikk: Stor vekst i antall forskere med innvandrerbakgrunn i norsk akademia (NIFU Innsikt 2020-17). NIFU. 

Gunnes, H., Larsen, E. H., Reymert, I., Tellmann, S. M. & Ulvestad, M. E. (2019). Karriere og arbeidsvilkår i norsk akademia: Resultater fra en survey blant vitenskapelig ansatte (Rapport 2019:2). NIFU. 

Gunnes, H. (2018). Tidsbruksundersøkelse for universiteter og høgskoler. En kartlegging av tidsbruk blant vitenskapelig og faglig tilsatte i 2016 (NIFU Arbeidsnotat 2018:2). NIFU. 

Gunnes, H., Nordby, P., Næsheim, H. N., Wiig, O. (2017). Mer mangfoldstatistikk: Statistikk om innvandrere og etterkommere av innvandrere i norsk forskning og høyere utdanning (NIFU Arbeidsnotat 2017:4). NIFU. 

Gunnes, H., Nordby, P., Næsheim, H. N., Wiig, O. (2016). Mangfoldstatistikk: Statistikk om innvandrere og etterkommere av innvandrere i norsk forskning og høyere utdanning (NIFU Arbeidsnotat; 2016:17). NIFU. 

Gunnes, H. & Børing, P. (2015). Veien fra postdoktor til akademia: En statistisk analyse av postdoktorenes karriere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene (NIFU 2015:15). NIFU. 

Gunnes, H. & Hovdhaugen, E. (2008). Karriereløp i akademia: Statistikkgrunnlag utarbeidet for Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (NIFU STEP Rapport 19/2008). NIFU 

Gunnes, H. et al. (2007). Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver (NIFU STEP Rapport 2/2007). NIFU. 

Helland, H., Holtar, L. & Sjurgard, K.V. (2024). Rekruttering til profesjonsutdanninger (OsloMet Skriftserie 2023 nr. 16). OsloMet

Hellstrand, I. et al. (2016). Balansert rekruttering. Rapport fra arbeidsgruppa “Rekruttering av kvinner til faste stillinger på TN”. Universitetet i Stavanger.

Hølleland, H., Birkeland, P., Helle, M. & Kjetland Rabben, Å. (2024). Mangfold og ulikhet i høyere
utdanning. Hvordan påvirkes rekruttering og gjennomføring i høyere utdanning av studentenes sosiale bakgrunn? Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Hjelseth, A. (1995). Doktorgradskandidater ved AVH: Problemer og mulige tiltak. Dragvoll: ALLFORSK, Senter for samfunnsforskning (SESAM). Sidetall: 85 s.

Hovdhaugen, E., Frøseth, M. W. & Aamodt, P. O. (2010). Fullføring og frafall på hovedfag og mastergrad. En sammenligning av kullene som begynte i 1999 og 2003 (NIFU Rapport 2010:5). NIFU. 

Hovdhaugen, E., Kyvik, S. & Olsen, T. B. (2004). Kvinner og menn - like muligheter? Om kvinners og menns karriereveier i akademia (NIFU STEP 25/2004). NIFU. 

Huck, A., Andreska, Z., Dvořáčková, J., & Linková, M. (2022). Inventory of policies and measures to respond to GBV in European universities and research organisations. (UniSAFE D5.1) UniSAFE. 

Ibenholt, T. & Vemundvik, S. (2006). Likestilling i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler (Rapport 2006:17). 

Ingeborgrud, L. & Svartefoss, S.M. (2021) Pandemiske prøvelser. En studie av hvordan koronapandemien har påvirket yngre forskere i Norge (NIFU Arbeidsnotat 2021:8). NIFU.  

Iversen, A. (1996). Kvinnelige doktorgradsstipendiater: Strukturelle og kulturelle barrierer. Dragvoll: ALLFORSK, Senter for Samfunnsforskning. 

Jardim P. S. J., Gaustad J. V., Langøien L. J. & Næss G.E. (2022). Omfang av seksuell trakassering i Norge: en hurtigoversikt. Folkehelseinstituttet. 

Jarneving, Bo (2013). Genus, produktivitet och samarbete: En rapport från bibliometrifunktionen. Göteborg: Göteborgs universitet

Karlsen, H. (2011) Klar for arbeidslivet? (NIFU Rapport 42/2011). NIFU. 

Kilden kjønnsforskning. no. (2022). Hva vet vi om likestilling, kjønnsbalanse og mangfold i forskning og innovasjon? Kilden kjønnsforskning.no

Kilden kjønnsforskning.no. (2022). Hva vet vi om likestilling, kjønnsbalanse og
mangfold i forskning og innovasjon? En kartlegging av norsk forskning fra 2010-2021.
Oslo: Kilden kjønnsforskning.no

Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning. Gerd Bjørhovde (leder). (2008). Nasjonal satsing på integrering av kvinner i forskning: Utfordringer og muligheter 2008-2010. Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning. 

Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning. Kari Melby (leder). (2007). Kjønnsbalanse i akademia - gylne muligheter: Sluttrapport fra Komité for integreringstiltak - kvinner i forskning 2004-2006. Komité for integreringstiltak.  

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Tica, S. (2021). Fra visjon til praksis. En surveyundersøkelse om likestillings- og mangfoldsarbeidet ved forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.  

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen). Gerd Bjørhovde (leder). Bergman S. (red.). (2013). Norden – et steg nærmere kjønnsbalanse i forskning? Fellesnordiske strategier og tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant forskere i akademia (TemaNord 2013:513). Nordisk ministerråd.

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen). Gerd Bjørhovde (leder). (2012). Styrk satsingen. Videreføring av Kif-komiteens arbeid etter 2013. Komité for kjønnsbalanse i forskning. 

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen). Gerd Bjørhovde (leder). Fjellro, R. (red.). (2011). Fremtidsdrømmer. Råd om kjønnsbalanserte studievalg. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. 

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen). Curt Rice (leder). Rødland, A. W. (2016). Omstilling i forskningssektoren - en veileder for likestilling og mangfold. Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. 

Korseberg, L. K., Stubhaug, M. E., Ballo, J. G., Drange, C. V., Fossum, L. W. (2023). Høyere utdanning for alle? En kartlegging av representasjon, deltakelse og tilgjengelighet i norsk høyere utdanning. (NIFU-rapport;2023:23). NIFU

Korsvik, T. R., González, L. & Dvorackova, J. (2023). Benchmarking and assessment report
on guidelines for sex/gender analysis. Genderactionplus

Korsvik, T. R. & G. B. Linnet (2017). Juss og kjønn. En rapport om kjønnsbalanse blant de fast vitenskapelig ansatte ved Det juridiske fakultet og om integrering av kjønnsperspektiver på masterstudiet i rettsvitenskap. Universitetet i Oslo.

Kvande, E. (1982). Kvinner og høgere teknisk utdanning. Delrapport: Rekruttering og rekrutteringstiltak. Trondheim: Universitetet i Trondheim, Norges tekniske høgskole, Studieadministrasjonen: IFIM, Institutt for industriell miljøforskning tilsluttet SINTEF

Kyvik, S. & Olsen, T. B. (2007). Doktorgradsutdanning og karrieremuligheter. En undersøkelse blant to årskull doktorgradskandidater (Rapport 35/2007). NIFU.

Kyvik, S., Olsen, T. B. & Hovdhaugen, E. (2003). Opprykk til professor: Kompetanse eller konkurranse?. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Sidetall: 156 s.: ill. I serie: Rapport / Norsk institutt for studier av forskning og utdanning; 4/2003

Kyvik, S. & Teigen, M. (1994). Likestilling på universitetet: En undersøkelse av kvinnelige og mannlige forskere. Oslo: Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning. Sidetall: 86, 12 s.: diagr. I serie: Rapport / Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning; 1/94

Kyvik, S. & Tvede, O. (1994). Mobilitetsmønstre blant norske forskere. Oslo: Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning. Sidetall: 136 s.: diagr. I serie: Rapport / Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning; 14/94

Kyvik, S. & Voje, K. (1984). Rekruttering til forskning: En undersøkelse av veiledningssituasjon, forskningsvilkår, faglig virksomhet og framtidsplaner blant stipendiater og vitenskapelige assistenter ved universitetene. [Oslo]. Sidetall: 130 s.: fig. I serie: Melding / NAVFs utredningsinstitutt; 1984:3 Noter: Delrapport fra prosjektet Forskning ved universitetene, 5

Lappegård, T. (2002). Education attainment and fertility pattern among Norwegian women. Oslo: Statistics Norway

Lassemo, E., Karlstrøm, H., Sand, K & Ose, S. O. (2021). Kunnskapsoversikt over norsk forskning med kjønns- og/eller likestillingsperspektiver (SINTEF Rapport 2021:00485). SINTEF. 

Levold, N. (1988). Vitenskapelig publisering blant kvinnelige og mannlige universitetsforskere (NAVF's utredningsinstitutt; 1988:2). NAF. 

Lexow, J. (1998). Education inventory on mainstreaming gender equality: overall report: final draft. Nordic consulting group.

Lexow, J. (1998). Education inventory on mainstreaming gender equality. Nordic consulting group.

Løvbak, H. E. og Holter, Ø. G. (2012). Kjønn og karriere. En rapport om kvinners karriereutvikling med utgangspunkt i mentorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Senter or tverrfaglig kjønnsforskning. Universitetet i Oslo

Motrøen, M. (2019). Nasjonal rapport: mobbing og trakassering i universitets- og høyskolesektoren. Ipsos. 

Manger, T. (1997). Gender differences in mathematical achievement among Norwegian elementary school students: mean differences, subskill differences, and relationships to mathematics self-concept and spatial visualization. Bergen: Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen

Manuh, T. (2010). Gender Mainstreaming in the NUFU Programme. University of Ghana (SIU Rapport). 

Maximova-Mentzoni, T., C. Egeland, T. Askvik, I. Drange, L. A. Støren, T. Røsdal og A. Vabø (2016). «Å være utlending er ingen fordel». Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia (AFI Rapport 2016/03). Arbeidsforskningsinstituttet. 

Mittner, L. & H. S. Blix (2018). Kunstfaglige perspektiver på likestillingsarbeid i akademia. Sluttrapport for prosjektet «Kjønn og skjønn i kunstfag – «nye» karrierebarrierer for kvinner». UiT Norges arktiske universitet.

Munthe, E. & See, B.H. (2022). Å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole. Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapssenter for utdanning.

Norges forskningsråd. (2009). Likestilling i forskning – hva fungerer? En analyse av tildelingsprosessene i Forskningsrådets kvalitetssatsinger YFF, SFF og SFI. Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd. (2002). Kvinner i forskning fra kvotering til integrering. Oslo: Norges forskningsråd, Området for strategi. Sidetall: 169 s.: diagr.

NOU 2022:17.(2022). Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet. 

NOU 2020:3. (2020). Ny lov om universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet. 

Næss, T. (2013). Søkning til høyere utdanning: Hovedmønstre 2000-2012 (NIFU Rapport 28-2013). NIFU.  

Olsen, T.B. (2013). Utlendinger med  norsk  doktorgrad – hvor  blir  de  av? En undersøkelse basert på registerdata (NIFU Rapport 17-2013). NIFU. 

Olsen, T.B. & Sarpebakken, B. (2011). Utlendinger i norsk forskning: En undersøkelse basert på registerdata (NIFU Rapport 30-2011). NIFU. 

Olsen, T. B. (2006). Noen er innom, få blir, enkelte når til topps: En statistisk undersøkelse av høytutdannedes karriere ved forskningsinstitusjonene. (NIFU STEP 10/2006). NIFU. 

Orning, S. E. S. (2016). Kjønn, veiledning og omsorgsansvar. En studie av hvordan stipendiater og veiledere opplever kombinasjonen av omsorgsansvar og akademisk karriere. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. 

Pedersen, K. R. (1997). Rekruttering av kvinnelige forskere: Endringer og karriereveier de siste 20 år. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Sidetall: 104 s.: fig., tab. I serie: NIFU skriftserie; 21/97

Piene, E. (1988). Vilkår og verdier: Om kvinner og menn i informasjonsteknologisk orientert forskning. Trondheim. Sidetall: v, 143 s. I serie: Senter for teknologi og samfunn-rapport; 7
Noter: Opprinnelig forfatterens hovedoppgave, Universitetet i Trondheim

Piro, F.N., Aksnes, D.W., Nygaard, L.P. (2022). Kjønnsforskjeller i vitenskapelig publisering og publiseringspoeng. Analyser og simuleringer. NIFU arbeidsnotat 2022/8.

Ramberg, I. & Wendt, K. (2023). Forskerhverdag under koronapandemien. Resultater fra en panelundersøkelse av norske forskere. (NIFU Arbeidsnotat 2023:9).

Reiling, R. B., Madsen, A. Å., og Ulvestad, M.E.S. (2020) Doktorgradsundersøkelsen 2019: En spørreundersøkelse blant doktorer (ph.d.) som disputerte i 2013, 2014 eller 2015 (NIFU Rapport 2020:19). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.

Reisel, L. og Brekke, I. (2013). Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv. Status og årsaker (Rapport 2013:004). Institutt for samfunnsforskning.

Rogg, E. (2003). Lyst, lidelse og legitimitet – Om kjønnsmakt og likestilling i Akademia (Rapport 63). 

Rogg, E. (2000). Evaluering av forskerutdanningen i samfunnsfag. Universitetet i Oslo

Rogne, A. F. (2024). Assessing theories and mechanisms in sociology: Insights from empirical studies on segregation, education, fertility, and class. Universitetet i Oslo

Royal Irish Academy and British Council in Ireland. (2020). Race, ethnicity and higher education in the UK and Ireland. The Royal Irish Academy.

Rudolfsson, L., Dahlman-Wright, K., Löfgren, L., Toropova, A. & Björklund, C. (2022). Enkätstudie om: Genusbaserad utsatthet och sexuella trakasserier i svensk högskolesektor. Karolinska Institutet, Kungliga Tekniska Högskolan, Malmö universitet, Nationella sekretariatet för genusforskning, Göteborgs universitet, 2022.

Rørvik, G., Høyland, I., Sørlie, M. & Schjølberg, G. (2020). Rekruttering av kvinner til studier i IKT-sikkerhet Status, tiltak og anbefalinger. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ved NTNU. 

Røyseng, S. (2021). Seksuell trakassering i høyere musikkutdanning i lys av #metoo. I S. Karlsen & S. G. Nielsen (Red.), Verden inn i musikkutdanningene: Utfordringer, ansvar og muligheter. NMH-publikasjoner. Norges musikkhøgskole.

Schreiner, C. & Sjøberg, S. (2006). Jeg velger meg naturfag! (Hvem gjør egentlig det?) En studie av ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke. [A study of young people's priorities when choosing an education and a career.] Rapport, Norges forskningsråd.

Schwach, V. & Olsen, T. B. (2006). Likestillingsscenarier for UoH-sektoren (NIFU STEP 44/2006). NIFU. 

Schwach, V., Brandt, E. & Vabø, A. (2004). I spennet mellom kvalitet og krav til likestilling: En pilotstudie av forskningsmiljøer med relativt høye andeler kvinner (NIFU STEP Rapport 8/2004). NIFU STEP, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. 

Schwach, V. & Waagene, E. (2010). Faglige verv og oppgaver, karrierehemmende eller karrierefremmende? (NIFU STEP; 12/2010). NIFU STEP. 

Skog, B. & Håskjold, R. (1999). Mentorprosjektet ved NTNU – en evaluering. [Trondheim]: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Sidetall: 40, 18, 14 s.: diagr. I serie: ISS-rapport, nr 56

Skog, B. (1995). Glass-stigen: Familie og karriere på hovedfag. [Trondheim]: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Universitetet i Trondheim. Sidetall: VI, 66 bl. I serie: ISS rapport, nr 43

Skog, B. (1994). Å finne 'koden': Kultur og klasse i akademia. [Trondheim]: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Universitetet i Trondheim. Sidetall: VII, 123, 5, 11 s. I serie: ISS-rapport nr 40

Skolinspektionen (2010). Fysik utan dragningskraft - En kvalitetsgranskning om lusten att lära fysik i grundskolan. Stockholm. Kvalitetsgranskning (Skolinspektionens Rapport 8/2010). 

Solbrekke, K. N. (2004). Status og planer for likestilling i universitets- og høgskolesektoren 2004: En rapport fra Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning. Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning.

Storvik, Aa. E. (2009). Kvinners karrieremuligheter i forskningsinstituttsektoren (ISF Rapport 2009:010). Institutt for samfunnsforskning

Støren, L.A. (2010). Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid (NIFU Rapport 45/2010). NIFU.

Støren, L.A. (2009). Choice of Study and Persistence in Higher Education by Immigrant Background, Gender and Social Background (Rapport 43/2009). NIFU STEP.

Sümer, S. (2017). Difference as Resource? A Pilot Study on Diversity at Uni Research. Uni Research Rokkan Centre.

Teigen, M. & Jensen, R. S. (1995). Kjønnskvotering i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Sidetall: 152 s. I serie: Rapport / Institutt for samfunnsforskning; 95:9

Teigen, M. & Reisel, L. (2017). Kjønnsbalanse på toppen? Sektorvariasjon i næringsliv, akademia, offentlig sektor og organisasjonsliv (Rapport 2017: 11). Institutt for 

Teigen, M. & Tvede, O. (1993). Framtid i forskningen? En undersøkelse av kvinnelige og mannlige forskerrekrutters situasjon og karriereveier (Rapport / NAVFs utredningsinstitutt; 6/93). NAVFs utredningsinstitutt. 

Thorsen, A. T. (2008). Publiseringssituasjonen ved Det humanistiske fakultet. Det humanistiske fakultet. Universitetet i Oslo.

Thun, C. og Holter, Ø. G. (2013). Kjønnsbalanse og læringsutbytte. En studie av betydningen av kjønns(u)balanse for masterstudenters opplevelse av læringsutbytte og studiekvalitet. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Universitetet i Oslo.

Thune, T. & Waagene, E. [2008]. Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?: En undersøkelse om kravet til kvinnerepresentasjon i bedømmelseskomiteer ved universiteter og høgskoler (Rapport NIFU STEP 38/2008). NIFU STEP. 

Tvede, O. (1990). Nærlys på forskerrekrutteringen: Opplæring, aktiviteter og forskningsforhold (Rapport NAVFs utredningsinstitutt; 1/90). NAVFs utredningsinstitutt. 

Tvede, O. & Sarpebakken, B. (1998). Rekruttering til norsk forskning: Status og behovsanslag mot år 2015 (Rapport Norsk institutt for studier av forskning og utdanning 13/98). Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. 

Universitets- og høgskolerådet (2015). Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren. Et inspirasjonsdokument utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av UHR juni 2015.

Vabø, A., Gunnes, H., Tømte, C. E. & Bergene, A. C. (2012). Kvinner og menns karriereløp i norsk forskning: En tilstandsrapport (NIFU Rapport 9-2012). NIFU. 

Vabø, A. og Ramberg, I. (2009). Arbeidsvilkår i norsk forskning (Rapport 9/2009). NIFU STEP.  

Verstad, B. (2000). Sosialt kjønn, kognitive prosesser og kollektive kart i forskningen: Tematisk utgangspunkt i diskusjonene om Elisabeth Fürsts rapport: Kvinner i akademia - inntrengere i en mannskultur  (Høgskolen i Nord-Trøndelag, nr 97). Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Waagene, E., Gunnes, H. & Hovdhaugen, E. (2007). Kvinners og menns tidsbruk i akademia. NIFU. 

Wollscheid, S., Lynnebakke, B., Kindt, T, M., Karlstrøm, H., & Fossum, W, L. (2022). Konsekvenser av rasisme og diskriminering for integrering innen utdanning (NIFU Rapport 2022:22). NIFU. 

Zachariassen, H.H., Ghosh, E. & Woods, R. (2023). Benchmarking report on terminology
and policy on intersectionality. Genderactionplus.

Zachariassen, H. H. & Ghosh, E. & Woods, R. (2023). Gender Equality Network to Develop ERA Communities To coordinate Inclusive and sustainable policy implementation. Genderactionplus.

Konferanse- og seminarrapporter

Auganes, H. G. (1985). Likestilling innen høgre teknisk utdanning : NTHs utvikling og fremtidsplaner. NTH. 

Bull, T. & Swan, T. (2001). In a different voice?: Kvinners konstruksjon av akademiske lederstillinger. Språk, kön och kultur. Rapport från 4. nordiske konferensen om språk och kön. Göteborg den 6.-7. oktober 2000. Institutionen för svenska språket, Gøteborgs universitet. 

Harper, A. M. (red.) (1995). Likestillingskonferansen 1995 for universiteter og høgskoler i Norge (HIF-rapport; 1997:14). Høgskolen i Finnmark. 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (2000). Hvordan rekruttere flere kvinner til ledende stillinger innen universitets- og høgskolesektoren. Departementet. 

Kjelstrup, S. (1986). Hvorfor styrke kvinners deltakelse i teknisk-naturvitenskapelig forskning og industri. NTH. 

Nilsen, M. M. (ed.) (2002). Women in academia: a Nordic perspective: proceedings from the conference in Oslo 7th-9th May 2001. NorFa. 

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1991). Karriereveier for kvinner i medisinsk forskning: En konferanserapport (NAVFs sekretariat for kvinneforskning; 2/91). NAF. 

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1988). Rekruttering av kvinner til forskning innen informasjonsteknologi og informatikk: Arbeidsmøte i Trondheim 21. mai 1987 (NAVFs sekretariat for kvinneforskning; 1/88). NAF.  

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1988). Rekruttering av kvinner til forskning innen matematikk og fysikk: Arbeidsmøte i Tromsø 28.-29. mai 1988 (NAVFs sekretariat for kvinneforskning; 6/88). NAF. 

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1985). Konferanse om "Kvinner i naturvitenskapelig forskning" 23.-24. september 1985, Soria Moria konferansesenter, Voksenkollen, Oslo (NAVFs sekretariat for kvinneforskning; 6/85). 

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1984). "Kvinner i medisinsk forskning": 5.-6. november 1984, seminar, Soria Moria konferansesenter, Voksenkollen, Oslo (NAVFs sekretariat for kvinneforskning; 2/85). NAF. 

Norges forskningsråd. (1996). Profesjonalisering av veiledning: Et virkemiddel for likestilling i kunnskapsutviklingen. Rapport fra et seminar på Bårdshaug herregård 6. og 7. november 1995. Oslo (Sekretariatet for kvinneforskning Arbeidsnotat 1996:1). Sekretariat for kvinneforskning. 

Skarsbø, A. M. (red.) (2004). Kvinner i realfagene: Konferanserapport = Women in science: a conference report (Senter for kvinne- og kjønnsforskning Rapport 15) Universitetet i Bergen. 

Skeie, S. B. (1992). Seminarrapport om kvinner, karriere og forskning (Meieriposten 81,15). 

Swan, T. (2001). Kvinner, ledelse og språk i akademia. I: C. Henriksen (red.), Sprog og Køn III. Roskilde Universitetscenter. 

Sørhaug, T. (1993). Sånn, ja! Rapport fra en konferanse om matematikk-didaktikk og kvinner i matematiske fag, Kristiansand 8.-10. mai 1992 (Sekretariatet for kvinneforskning; 2/93). Norges forskningsråd. 

Taksdal, A. (red.) (1991). Veiet og funnet for lett, og for tung: Kjønn og vitenskapelig bedømmelse. Rapport fra et seminar i Tromsø 8.-9. mai 1990/ NAVFs sekretariat for kvinneforskning (og) Senter for kvinneforskning (NAVFs sekretariat for kvinneforskning; 1/91). Universitetet i Oslo.  

Telemark distriktshøgskole. (1982). Seminar om kvinner i forskning og undervisning: Rapport fra likestillingsseminaret, 10. mars 1982  (Telemark distriktshøgskole; 87). Telemark distriktshøgskole.   

Universitetet i Trondheim. (1994). Likestillingskonferansen for universiteter og høyskoler, Røros 12.-23. september. Universitetet i Trondheim. 

Master- og hovedfagsoppgaver

Andersen, M. W. (2021). Hvordan forholder utdanningssystemet seg til sosial ulikhet? - En kvalitativ dokumentstudie. [Masteroppgave]. UiT Norges arktiske universitet.

Berg, C. Aa. (2005). Kvinner i akademia: Kvinners muligheter i det akademiske toppsjiktet. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Borkamo, U. (2006). Hvorfor går det så tregt?: En casestudie relatert til skjevheten i akademias kjønnsbalanse. [Masteroppgave]. Høgskolen i Bodø

Haldorsen, A. K. (2017). Det diskrimineringsrettslige individuelle vernet mot seksuell trakassering og kjønnstrakassering i arbeidslivet. En komparativ studie av vernets materielle innhold i Norge og Sverige med fokus på arbeidsgivers ansvar. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Jensen, F. (2008).Velstand øker avstanden mellom jenter og gutter? En sammenlikning av ungdoms interesser i naturfag på tvers av fire vestlige land, basert på undersøkelsen ROSE (The Relevance of Science Education). [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Kjos, H. L. (2018). Vurderingspraksiser og kjønnede betydninger. En undersøkelse av ansettelsesprosesser til faste vitenskapelige stillinger ved et norsk universitet. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Lie, J. K (2022). Middle-class in the making? Tensions, conflicts and changes in the habitus of first-generation students in the humanities [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Lie, S. S. (1966). An analysis of Norwegian educational attainment according to place of residence and sex, 1950. [Masteroppgave]. The American University.

Launes, M. T. G. (2022). Studiehverdag, Akademia og Kjønn. En undersøkelse av studiehverdag, akademia og kjønn blant kvinnelige bachelorstudenter ved Institutt for ingeniørfag ved Universitetet i Agder. [Masteroppgave]. Universitetet i Agder. 

Malmin, B., Smith, F. & Hetland, A. (1978). Universitetet for hvem? Om universitetsutdanning i relasjon til demokratisering og likestilling. En drøfting med utgangspunkt i undersøkelsen "Deltidsstudier ved Universitetet i Oslo". [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Sørlie, C. (2008). Kvinne- og kjønnsperspektivet i master i rettsvitenskap: En vurdering av integreringen av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo.

Ullah, F. S. (2008). Små kjønnsforskjeller blant ungdom i mindre moderniserte land?: 15-åringers interesser i naturfag på tvers av fire ikke-vestlige land, basert på prosjektet ROSE (The Relevance of Science Education). [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. 

Waagene, E. (2007). Rekruttering til vitenskapelige stillinger i det norske akademia: Betydningen av barn og sosial bakgrunn for kvinner og menn. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. 

Diverse

Andersen, I. M. (2014). MaiA – Mangfold i Akademia. Høyere utdanning i møte med en kompleks virkelighet (HiOA Rapport 2/2014). Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Askvik, T. (2016). Akademiske karriereløp blant etniske minoriteter i Norge. HiOA: upublisert manuskript.

Busch, T., Fallan, L. & Pettersen, A. (1998). Gender differences in self-efficacy, goal commitment, organizational commitment and job satisfaction among university faculty (TØH-serien; 1998:9). Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag.  

Flikke, J. K. (2023). Anmeldelse av Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE? av Ingeborg W. Owesen. Helene Aarseth (red.). Fagbokforlaget 2022. Tidsskrift for kjønnsforskning, 47(4).

Gunnes, H. & Wiig, O. (2018). The development of diversity statistics for Norwegian research and higher education. NIFU.

Knutsen, C. H. & Wig, T. (2018). Internasjonalisering nå! Nytt Norsk Tidsskrift, 35(3-4). 

Krogseng, L. K. (2001). Evaluering av mentorprosjektet ved Universitetet i Tromsø. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Kunnskapsdepartementet (2010). Realfag for framtida: Strategi for styrking av realfagene 2010-2014. Kunnskapsdepartementet.

Langford, M., Aguilar-Støen, M. C., Carlson, A., Gross, L. og D’Amico, G. (2019). Fra internasjonalisering til mangfold. Nytt Norsk Tidsskrift, 36(1).

Levold, N. (1999). Å ”gjøre” kjønn i akademia: Domestisering av en informasjonsteknologisk forskerposisjon (STS-arbeidsnotat; 4/99). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 

Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Sekretariatet for kvinneforskning. (1986). Kvinner i naturvitenskapelig og teknologisk forskning: Presentasjoner av navn, institusjon og forskningsområde (NAVFs sekretariat for kvinneforskning og kvinner i forskning; 1/87). Norges allmenvitenskapelige forskningsråd.    

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond. (2020). En introduksjon til avkolonisering av akademia. Hvordan du kan bidra til avkolonisering av undervisning og pensum. SAIH. 

Universities UK. (2020). Tackling racial harassment in higher education. London.

Universitetet i Bergen. Likestillingskomiteen. (1980). Likestillingsloven og dens konsekvenser for universiteter og høgskoler. Universitetet i Bergen.