Uproblematisk å spørre om seksuell trakassering

I medarbeiderundersøkelsen fra januar 2012 valgte SINTEF å spørre eksplisitt om seksuell trakassering, etter at en av lederne hadde reagert på opplevelser kvinnelige ansatte hadde fortalt om.

HR-direktør Ingeborg Lund mener det er positivt å kartlegge problemet, og at det å spørre om seksuell trakassering gir en viktig signaleffekt. Det viser at lederne er opptatt av de ansattes trivsel og tar problemstillingen på alvor.

– Det er en trygghet for de ansatte å vite at de har SINTEF i ryggen på at seksuell trakassering ikke tolereres. De vet at dette er noe vi prioriterer og tar ansvar for. Det tar vekk noe av skammen for de som har opplevd dette, sier hun.

Viktig å få oversikt

I en serie saker om seksuell trakassering i forskningssektoren, har Ressursbanken avdekket at verken høgskolene eller universitetene tar opp seksuell trakassering i sine arbeidsmiljøundersøkelser. Seksuell trakassering er heller ikke et tema i den nye nasjonale arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler. Begrunnelsen er at det er vanskelig å formulere spørsmål som fanger opp problemet på en god måte, og at det i en anonym undersøkelse ikke er mulig å følge opp enkelttilfeller slik likestillingsloven krever. Man er også redd for at direkte spørsmål om seksuell trakassering tar all oppmerksomhet, og at arbeidet med undersøkelser i et bredere utviklingsperspektiv hemmes.

Dette er stikk i strid med de erfaringene Lund har gjort seg.

– Tidligere var spørsmålet om seksuell trakassering bare innbakt i spørsmålet om mobbing i arbeidsmiljøundersøkelsene våre. Nå har vi løftet det frem i den siste undersøkelsen, med godt resultat, forteller hun.

– Hvilke resultater har det nye spørsmålet i arbeidsmiljøundersøkelsen fått?

– Vi har fått kartlagt hvor stort problem det er. Det var ikke et kjempestort tall. I de avdelingene det ble rapportert om seksuell trakassering, har vi fulgt det opp slik rutinene våre tilsier. Jeg opplever ikke at dette er problematisk. Vi har gjort det på en saklig måte, og har satt søkelyset på et viktig problem, mener Lund.

– Må være tydelige

Lund mener at det kan være noe med forskningsinstituttenes struktur som gjør det lettere å jobbe med temaer som seksuell trakassering enn det er for universitetene og høgskolene.

– Tydelig ledelse er en fordel når en skal ta opp problemer og jobbe med utvikling og endring. På SINTEF har vi jobbet systematisk med arbeidsmiljø og ledelsesutvikling over lang tid, sier hun.

Lund får støtte av Lars Holden, styreleder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og administrerende direktør ved Norsk Regnesentral. Holden mener at seksuell trakassering trolig er et mindre problem på instituttene enn ved universiteter og høgskoler. Han påpeker at instituttene kom bedre ut i NIFUs store undersøkelse om arbeidsvilkår, arbeidsmiljø og ledelse i akademia (Arbeidsvilkår i norsk forskning, 2009). Dessuten har de ikke i samme grad en skjev maktbalanse som skaper grobunn for seksuell trakassering.

– Instituttene er organisert annerledes. På universiteter og høgskoler er flere ansatte avhengige av andre enkeltpersoner, og dermed blir de mer sårbare enn en fast ansatt med fagforeningen i ryggen. På instituttene har vi mer likhet med faste stillinger og vi har ikke studenter og midlertidige ansatte, der man har stor personavhengighet. Det er heller ikke så stor spredning i alder. Det er en mer gjensidig avhengighet og mer synlighet fordi man jobber sammen i grupper, mener Holden.

Han gir Lund rett i at arbeidsmiljø og ledelse er avgjørende.

– Instituttene har aktive ledere som tar tak i saker og har ansvar som følges opp i linjen. Dessuten har de et utbygd nett med fagforeninger, arbeidsmiljøutvalg, seniorforskere og så videre, sier han.

Også faglig viktig

Ingeborg Lund lurer på om uviljen på universiteter og høgskoler mot å kartlegge seksuell trakassering kan bunne i en uvilje mot å koble det akademiske og det seksuelle.

– Kanskje er man litt tause og forknytte i de tunge akademiske miljøene, og tafatte til problemer som ikke direkte kan relateres til fag, spør hun.

Hun mener at det faglige paradoksalt nok taper på det hvis lederne mener de bare har et faglig ansvar.

– Jeg var på en konferanse hvor en tillitsvalgt på en stor arbeidsplass snakket om at lederne deres mente de kun hadde et faglig ansvar, og at de ikke var forpliktet til å ta vare på de ansatte. Jeg synes det er en veldig gammeldags holdning. Vi jobber iherdig med å utvikle et best mulig arbeidsmiljø og være en god arbeidsplass som tar vare på de ansatte, til tross for en hverdag med hardt og krevende arbeid som forskning jo er. Våre ledere vet at hvordan de ansatte har det er avgjørende for om vi lykkes i det vi gjør, sier Lund.

Holden påpeker at forskningsinstituttene i FFA tar arbeidsmiljø veldig alvorlig. De har tatt initiativ til en ny arbeidsmiljøundersøkelse for at andre skal kunne lære av institutter som SINTEF, som arbeider grundig med arbeidsmiljø og ledelse. Arbeidsmiljøundersøkelsen i Instituttsektoren (AMIS) er i regi av FFA og foreløpig gjennomført av rundt 10 institutter. I denne undersøkelsen spørres det om trakassering, men ikke direkte om seksuell trakassering.

Overskygger ikke

Lund understreker at alle har vært positive til at seksuell trakassering har blitt et tydelig tema i SINTEFs arbeidsmiljøundersøkelse, både de ansatte, fagforeningene og lederne. Hun har ikke opplevd at det ble overdramatisert eller overskygget noe annet i arbeidsmiljøundersøkelsen. Lund stiller seg også uforstående til at det skulle være vanskelig å finne en egnet måte å spørre om seksuell trakassering og umulig å følge opp når det kommer frem.

– Seksuell trakassering er en form for mobbing. Det er klart definert i arbeidsmiljølovgivningen om mobbing. Det er negative handlinger som skjer gjentatte ganger. Det har vi også skrevet i arbeidsmiljøundersøkelsen, sier hun.

SINTEFS arbeidsmiljøundersøkelse tar opp seksuell trakassering under punktet om mobbing. Seksuell trakassering defineres som «en opplevelse av uønsket, seksuell oppmerksomhet i jobbsammenheng». Under dette punktet kan de ansatte svare om de har blitt utsatt for seksuell trakassering i arbeidsmiljøet, på kundemøter, reiser og annet.

Når det gjelder å følge opp hva som kommer frem i den anonyme undersøkelsen har de etablert klare rutiner, forteller Lund:

– Når seksuell trakassering kommer frem er vi forpliktet til å gjøre noe. Vi har en grundig oppfølging rundt dette. På avdelinger der seksuell trakassering har blitt rapportert, tar vi det opp på avdelingsmøtene, og oppfordrer de som har rapportert om å si i fra til enten leder, tillitsvalgte, HMS-ansvarlige eller personalavdelingen. Der vil de få hjelp videre.

– Norsk Regnesentral har ikke hatt problemer med seksuell trakassering. Hvis det skulle forekomme, vil vi gå frem på en lignende måte og ta opp spørsmålet på avdelingsmøter, sier Holden.

– Hvis vi får høre om trakassering må vi gjøre noe, men det er situasjonsbestemt. Med 70 ansatte er vi et langt mindre institutt enn SINTEF, og vi jobber tett sammen. De som må håndtere saker er derfor mennesker som kjenner de involverte, sier han.

Kan ikke lukke øynene

SINTEF jobber for å øke kvinneandelen blant vitenskapelig ansatte og blant ledere. Andre forebyggende tiltak mot seksuell trakassering er satsing på å forbedre arbeidsmiljøet og kurse ledere. Ledere tar opp seksuell trakassering i medarbeidersamtaler. Likevel har arbeidsmiljøundersøkelsen blitt et av de viktigste tiltakene mot seksuell trakassering, mener Lund. Hun ønsker ikke å trekke frem konkrete eksempler på saker som har blitt løst, av hensyn til de ansatte, men påpeker at på avdelingene der seksuell trakassering har blitt avdekket, har de tatt tak i det.

– Som arbeidsgiver er man pliktig til å forholde seg til og følge opp seksuell trakassering. Mange av fagmiljøene og kundemiljøene våre er mannsdominerte, og da er det ekstra viktig å passe på kvinnene. Hvis vi ikke spør, blir det den som er utsatt som sitter alene igjen med problemet, påpeker Lund.

– Jeg håper tiltakene har ført til at seksuell trakassering har blitt mindre tabu. Det var en del snakk om det i forbindelse med undersøkelsen. Men det har ikke blitt et stort tema hos oss. Jeg tror at det får betydning over tid, i forhold til kulturen på arbeidsplassen.

Utviklingen hos dem tegner bra, mener hun.

– Vi kan sikkert gjøre mer, men jeg har inntrykk av at det ikke står så verst til hos oss. Vi er opptatte av at det er viktig å se den enkelte og markere tydelige verdier, derfor er vi avhengige av å jobbe godt med dette. Det er klart det er vanskelig å forebygge at noe skjer, for eksempel når man møter kunder på reise. Men vi jobber for å etablere en kultur hvor man skal kunne rapportere om seksuell trakassering, at man ikke skal finne seg i det, sier Lund.