– Å forlate ungene er det verste som finnes, sier nobelprisvinner May-Britt Moser.

Gode barnehager nær arbeidsplassen og mulighet for tidlig barnehagestart, kan hjelpe fram de umistelige kvinnelige talentene, mener nobelprisvinneren.

– Det me ynskjer å gjera er å gi deltakarane innsikt i uskrivne reglar i norsk arbeidskultur som kan bli utfordrande for internasjonale tilsette.

Humaniora preges av kvinner, men ikke i filosofi. Nok en gang tar flere filosofistudenter til orde for et mer likestilt og inkluderende pensum.

Det er bred enighet i Norge om likestilling som et felles mål. Dette kan føre til manglende engasjement, skriver Mari Sundli Tveit.

Sidan 2016 har Høgskulen i Volda dobla talet på kvinnelege tilsette med toppkompetanse.

– Det er godt dokumentert at det er gunstig for de beslutninger som tas, at begge kjønn er representert.

En tidligere rådmann, en tidligere stortingspolitiker og en rekke interne har søkt på de ledige stillingene i Forskningsrådets toppledelse.

Det er langt fra kjønnsbalanse blant norske kjønnsforskere. Det kan føre til at temaer som angår menn ikke blir forsket på, mener både Likestillingsombudet, Mannsforum og forskerne selv.

Politikere, kan dere forskriftsfeste helhetlige masterutdanninger, skriver anestesisykepleier og professor Ann-Chatrin L. Leonardsen.

Totalt sett er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i Norge. Innen real- og teknologifag er det motsatt.

Svært mange rapporterer om psykisk og fysisk vold i en fersk undersøkelse blant studenter og ansatte på europeiske universiteter.

Hvis Norge skal holde tritt og ta gode valg i den høyteknologiske fremtiden, trenger vi alle gode hoder – fra hele befolkningen, skriver representanter fra NHO og NITO.

Nesten halvparten av norske masteroppgaver skrives nå på engelsk. På Handelshøyskolen BI er det knapt noen som skriver på norsk.

Professor Filippo Berto topper fortsatt listen, noe han har gjort siden 2017.

Norge trenger at flere norske statsborgere tar doktorgrad innen teknologi.