Statistikk om kjønnsbalanse og mangfold

Er du interessert i statistikk om kjønnsfordeling og mangfold i forskning og høyere utdanning i Norge? På denne siden presenterer Kifinfo utvalgt statistikk over forskning og utviklingsarbeid (FoU).

Vi samler statistikk fra blant annet Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som har statistikkansvaret for universitets-, og høgskole- og instituttsektoren. Statistikken oppdateres fortløpende. 

Her finner du statistikk om: 

• Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger  
• Doktorgrader
• Kjønnsbalanse i instituttsektoren
• Mangfoldsstatistikk
• Forskere og sosial bakgrunn
• Høyere utdanning 
• Internasjonalt med She figures

Kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger

Kjønnsfordeling i dosent- og professorstillinger

• 2023: 37,4 prosent kvinner, 62,6 prosent menn
• 2022: 36,2 prosent kvinner, 63,8 prosent menn
• 2021: 34,7 prosent kvinner, 65,3 prosent menn
• 2020: 33,5 prosent kvinner, 66,5 prosent menn
• 2019: 32,2 prosent kvinner, 67,8 prosent menn
• 2018: 31,1 prosent kvinner, 68,9 prosent menn

Dosent- og professorstillinger omfatter høgskoledosent (1012), undervisningsdosent (1483), dosent (1532) og professor (1013, 1404). Professor II regnes ikke med.

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning
Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024 

Kvinneandel

Institusjoner	2014	2016	2019	2022	2023
NMBU	21,2	22,5	25,5	30,2	31,1
NTNU	24,0	23,9	26,5	28,2	28,6
OsloMet	43,9	46,2	53,1	55,4	57,0
UiA	22,7	25,9	29,5	33,4	32,7
UiB	24,1	26,0	30,1	35,2	35,9
UiO	29,2	30,6	33,2	36,3	37,1
UiS	21,9	27,5	34,4	36,6	36,5
USN	25,3	28,2	29,5	38,8	38,2
UiT	32,6	32,9	38,2	43,1	46,4
Nord universitet	20,0	23,6	25,8	31,1	34,3

Se hele tabellen hos HK-dir: Tabell V9.27 Kvinner i dosent- og professorstillinger 2014–23. Andel og antall

For å nå målet om jevn kjønnsbalanse blant professorer ved norske universiteter og høyskoler innen 2026, er det beregnet at det må tilsettes om lag 3150 kvinner i professorstillinger, ifølge NIFU Arbeidsnotat 2018:1.

Doktorgrader 2023

• I 2023 ble det avlagt 1612 doktorgrader i Norge (mot 1562 i 2022 og 1601 i 2021).
• Noen flere kvinner enn menn avla doktorgrad i 2023: 867 kvinner og 745 menn.
• Prosentfordelingen har vært rundt 50/50 de siste årene.
• Samlet sett har kjønnsbalansen blant avlagte doktorgrader vært jevn siden 2012.
• 2014 var det første året der flere kvinner enn menn tok doktorgrad, med 730 kvinner mot 718 menn.

Doktorgrader: fag, kjønn og land

• 44 prosent av doktorgradene ble avlagt av utenlandske statsborgere, en økning fra 40 prosent i 2022
• Utenlandske doktorer er i flertall innen flere fagområder.
• Innen fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap var 64 prosent av doktorandene utenlandske. Andelen er lavere innen medisin og helsefag, der bare 26 prosent av doktorgradene var avlagt av utenlandske statsborgere.
• Det er fortsatt en skjev kjønnsfordeling innen flere fagområder.
• Innen teknologi var kun 30 prosent av doktorene kvinner, mens kvinnene utgjorde hele 48 prosent av de nye doktorene innen matematikk og naturvitenskap.
• Kvinneandelen fortsatte å øke innenfor medisin og helsefag, der hele 68 prosent av de nye doktorene var kvinner.
• I 2022 kom halvparten av doktorene med utenlandsk statsborgerskap fra Europa, mens i underkant av 30 prosent var fra land i Asia.

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024
Flere doktorgrader innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap i 2023 (SSB)
Database for statistikk om høyere utdanning

Kjønnsbalanse i instituttsektoren 

I 2021 ble det for første gang samlet statistikk for kjønnsbalanse i instituttsektoren. Statistikken ble samlet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling på oppdrag fra Kif-komiteen.

Vitenskapelig ansatte

• I 2021 var det 46 prosent kvinnelige forskere totalt i instituttsektoren. 
• Andelen kvinnelige forskere og faglig FoU-personale har økt fra 40 til 45 prosent på ti år (2010-2020). Størst økning ved museer og arkiv og ved helseforetak.
• Det faglige personale består av 87 prosent forskere der 2426 er kvinner og 3672 menn, og 13 prosent rekrutteringsstillinger (postdoktorer og stipendiater).
• Andelen med doktorgrad øker for begge kjønn og innenfor alle instituttgrupper.

Fagområder

Det er store forskjeller i kjønnsbalansen mellom fagområdene: 

• Innefor medisin og helsefag er 65 prosent kvinner og 74 prosent menn, mens innen matematikk og naturvitenskap og teknologi er mannlige forskere i flertall med henholdsvis 61 og 72 prosent. Ellers er kjønnsfordelingen relativt jevn innenfor de andre fagområdene.
• Andelen forskere med doktorgrad er høyest blant mannlige forskere i de fleste fagområder, unntatt matematikk og naturvitenskap.
• Det er stor variasjon i andelen forskerårsverk utført av kvinner mellom instituttene. Den er høyest blant samfunnsvitenskapelige institutter (52 prosent), og lavest blant teknisk-industrielle institutter (30 prosent).

Toppstilling

• Det er svakest kjønnsbalanse blant forskere i toppstilling, der en av tre forskere i toppstilling er kvinner.
• Andelen kvinner i toppstilling har økt de siste ti årene: Størst andel i primærnæringsinstituttene med 45 prosent og lavest ved de teknisk-industrielle instituttene med 23 prosent.

Forskningsledere

• Det er en økning i kvinnelige forskningsledere, særlig ved teknisk-industrielle institutter - der kvinneandelen er lavest.
• I 2010 var kun 1 av 5 forskningsledere ved teknisk-industrielle institutter kvinner. I 2020 var det gått opp til 1 av 3.

Kilder: NIFU, Nye tall om kjønnsbalansen i instituttsektoren, Kjønnsbalansen i instituttsektoren (NIFU innsikt 2021:13) Indikatorrapporten 2023

Mangfold i forskning

Mangfoldsstatistikken er den første statistiske oversikten over innvandrere og etterkommere etter innvandrere i stillinger innenfor forskning og høyere utdanning. Statistikken er så langt utarbeidet for årene 2007, 2010, 2014, 2018, 2021 og for 2022 (se faktaboks).

Mangfoldstallene viser blant annet:

• Forskere og faglig personale bestod i 2022 av omtrent 39 800 personer. Blant disse var nesten 13 400 personer innvandrere og rundt 271 personer var norskfødte med innvandrerforeldre.
• Nesten 80 prosent av forskerpersonalet med innvandrerbakgrunn er internasjonalt mobile forskere.
• 34 prosent av forskerne var innvandrere og 0,7 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre i Norge i 2022.
• I 2018 var 29 prosent av forskerne innvandrere og 0,5 prosent var etterkommer av innvandrere.
• I naturvitenskap og teknologi har 49 prosent utenlandsk bakgrunn, mens i humaniora og samfunnsvitenskap gjelder det 28 prosent og 23 prosent i medisin og helsefag.
• Den største gruppen innvandrere i norsk forskning kommer fra Tyskland og Sverige, og blant ikke-europeiske land er det flest fra Kina, likt som i 2021.
• Det er flest innvandrere i midlertidige stillinger: innvandrere utgjorde 74 prosent av postdoktorene og 43 prosent av stipendiatene i 2022.
• 4,7 av studentene var norskfødte med innvandrerforeldre i 2022 (3,6 prosent i 2018).

Flere tall fra 2018:

• Universitetene og høgskolene hadde i 2018 den høyeste andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (30 prosent). I instituttsektoren utgjorde denne gruppen 28 prosent av forskerpersonalet.
• Fra 2007 til 2018 har det skjedd en økning i rekruttering av postdoktorer fra land som Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa (utenom EU/EFTA), Oseania (utenom Australia og New Zealand). Antall mannlige postdoktorer er mer enn tredoblet, og antall kvinner er over fire ganger så høyt.
• Kvinneandelen blant forskere med innvandrerbakgrunn og etterkommere av innvandrere var 44 prosent i 2018. Blant norske forskere var kvinneandelen 50 prosent.
• De siste årene har andelen kvinnelige forskere med innvandrerbakgrunn vært høyere enn blant de mannlige innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.
• 26 prosent av kvinnelige professorer i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2018, det samme gjaldt for 27 prosent av de mannlige professorene. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB, 2023)
Mangfoldstatistikk: Stor vekst i antall forskere med innvandrerbakgrunn i norsk akademia (NIFU innsikt 2020:17)

Forskere og sosial bakgrunn

I mars 2024 kom SSB for første gang med statistikk på sosial klasse i forskningssektoren for årene 2012–2022:

• I 2022 hadde 66 prosent av forskerne foreldre med høyere utdanning, en høyere andel enn tilsvarende tall for studenter (60 prosent) og mye høyere enn befolkningen generelt (32 prosent).
• Alder: De yngste forskerne har den høyeste andelen foreldre med høyere utdanning.

• For instituttsektoren er andelen forskere med foreldre med høyere utdanning noe høyere enn i universitets- og høgskolesektoren, henholdsvis 68 prosent og 65 prosent i 2022.
• Kjønn: Andelen forskere med foreldre med høyere utdanning var lik for begge kjønn, rundt 66 prosent i 2022. Til sammenligning gjaldt det i 2012 for 55 prosent menn og 59 prosent kvinner.
• Fag: Forskere innen medisin og helsefag har foreldre med den høyeste utdanningsbakgrunnen
• Institusjon: Det er store forskjeller mellom lærestedene: Høyest utdanningsnivå for foreldrene finner vi ved universitetssykehusene og Universitetet i Oslo med 76 prosent, og lavest ved Nord universitet med 51 prosent.

Kilde: Skjev rekruttering til akademia – SSB

Les også: Klasse i akademia: – Forskere er ikke som folk flest

Høyere utdanning

Studenter i høyere utdanning 2023: 

• Totalt 299 000 studenter i høyere utdanning i Norge, noe som er tilsvarende året før.
• Det kom 10 500 internasjonale studenter til Norge på utveksling.
• Det var 13 600 gradsstudenter i utlandet.
• Kjønnsfordelingen blant studenter i høyere utdanning var 60/40 mellom kvinner og menn, det samme som foregående år.
• Norge er blant landene i Europa med høyest kvinneandel i høyere utdanning.
• Nær en av fem studenter er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.
• Norskfødte med innvandrerforeldre har en markant høyere tilbøyelighet til å studere enn både innvandrere og den øvrige befolkningen.

Andelen studenter i aldersgruppen 19-34 år med ulik bakgrunn:

• 26 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre, og i overkant av 36 prosent av kvinnene var i høyere utdanning
• For den øvrige befolkningen viser tallene at 17 prosent av menn gikk på et universitet eller en høgskole i 2023, mens nesten 27 prosent av kvinnene studerte.
• Blant innvandrere var det 10 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene som studerte ved et universitet eller en høgskole.  

• Det er høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre på MNT-fagene odontologi og farmasi, mens personer med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert innenfor lærerutdanningene.

Les mer om andelen av studenter i de ulike aldersgruppene med ulik bakgrunn og i Tilstandsrapporten 2024

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

2022-2023 

• Kvinner tar flere studiepoeng enn menn.
• Kvinner stod for i overkant av 60 prosent av de fullførte utdanningene på bachelornivå i 2022-2023. Det er en noe jevnere kjønnsfordeling blant de som fullførte utdanning på masternivå i 2022-2023, med en kvinneandel på 58,2 prosent.
• Profesjonsstudier er de mest kjønnsskjeve utdanningene. Innenfor lærerutdanning og pedagogikk og helse- sosial- og idrettsfag er andelen kvinner 72 og 81 prosent.
• Andelen kvinner med lang utdanning nærmer seg andelen menn med lang utdanning.
• Etterkommere av innvandrere og innvandrere som tar bachelor- eller integrert mastergrad bruker lengre tid på å fullføre utdanningen enn studenter fra den øvrige befolkingen.

Les mer om gjennomføringsgrad i høyere utdanning i saken hos SSB: Lavere fullføringsgrad blant innvandrere

Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024 og Statistisk sentralbyrå (SSB): Studenter i høyere utdanning
Master- og doktorgrader: kvinner tar snart igjen menn
Studiepoeng og fullført høyere utdanning ved universiteter og høgskoler 2022/2023
Gjennomføring ved universiteter og høgskoler

Søkertall                                

Samordna opptak presenterer søkertallene til høyere utdanning for skoleåret 2024 og tidligere år på sine nettsider. Her finner du blant annet oversikt over antallet førsteprioriterte kvinnelige søkere fordelt på utdanningsområder, studium og læresteder.

Les mer hos Samordna opptak

Internasjonalt

• Rapporten She figures er europeisk statistikk om kvinner i forskning, hvor også Norge er med i datagrunnlaget. Rapportene utarbeides hvert tredje år:
  She figures 2021 (.pdf) She figures 2021 (nettside med faktaark og håndbok)
  She figures 2018 (.pdf)
  She figures 2015 (.pdf)
  She figures 2012 - Gender in Research and Innovation, Statistics and Indicators (.pdf)
  She figures 2009 - Statistics and Indicators on Gender Equality in Science (.pdf)
  She figures 2006 - Women and science statistics and indicators (.pdf)
• EU-kommisjonen begynte sitt arbeid rettet mot kvinner i forskning i 1999, og rapporten Stocktaking 10 years of “Women in Science” policy by the European Commission 1999-2009 oppsummerer ti års arbeid. Les om hva som er blitt gjort og ikke gjort, og om hva som fungerte. Se også rapportens tillegg: Annexes

Flere tall

Statistikk og indikatorer for forskningssystemet presenteres i Indikatorrapporten. Den inneholder blant annet kjønnsfordelingen blant doktorander, i toppstillinger og blant forskerpersonalet i Norge. Les Indikatorraporten 2023 og se tidligere rapporter hos Forskningsrådet.