Aldri har det vært så mange planer for likestilling, men hvem sikrer kvaliteten?

Kort oppsummert har både universiteter og høgskoler (UH-institusjonene) og forskningsinstitutter, lenge hatt ansvar for å jobbe aktivt for likestilling gjennom likestillings- og diskrimineringsloven.

For nøyaktig ett år siden kom det et nytt pressmiddel for forskningssektoren: Alle forskningsorganisasjonene som søker midler fra EUs forskningsprogram Horisont Europa må ha en handlingsplan for likestilling.

Forskningsrådet fulgte opp EUs krav, noe som betyr at også forskningsorganisasjoner og offentlig sektor må ha en handlingsplan for likestilling – dersom de søker om forskningsmidler fra Forskningsrådet.

Les: Vil EU-krav endre arbeidet for likestilling ved norske universiteter og høgskoler? 

Effektivt pressmiddel

I flere år har vi presentert universitetene og høgskolenes handlingsplaner på Kifinfo. Vi har sett, for eksempel i 2018, at under halvparten av UH-institusjonene hadde handlingsplan. Nå, derimot, har det store flertallet av både UH-institusjoner og forskningsinstitutter fått handlingsplaner for likestilling.

Av de 32 universitetene og høgskolene, er det bare 2 som ikke har en handlingsplan, og disse meldte at planene er like om hjørnet. For de 33 forskningsinstituttene med grunnfinansiering fra Forskningsrådet, har alle handlingsplaner for likestilling.

Se hele oversikten over handlingsplaner fra disse forskningsinstituttene og fra medlemmer i Universitets- og høyskolerådet (UHR).

Hva nå?

Når så godt som alle forskningsinstitusjonene i landet har handlingsplaner, lurer vi på hvilke konsekvenser dette har for arbeidet med likestilling og hvem som følger opp og eventuelt vurderer innholdet og kvaliteten.

Vi tok kontakt med Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), og spurte dem hva det betyr for likestillingsarbeidet at så mange institusjoner nå har handlingsplaner. Men også hvordan de vil følge opp planene og hvem som har ansvar for planenes innhold og kvalitet.

Kunnskapsdepartementet svarer

Kunnskapsdepartementet opplyser følgende på e-post:

– Departementet ser positivt på at institusjonene har oppmerksomhet på likestillingsarbeidet, og at mange har utviklet handlingsplaner for likestilling og mangfold.

Departementet følger ikke opp dette arbeidet særskilt, men forventer at institusjonene følger gjeldende lovverk, skriver de, og viser til tildelingsbrevet, der det står: «Det forventes at virksomhetene underlagt KD jobber systematisk med å sikre likestilling på alle nivåer i virksomheten.»

– Institusjonene har selv ansvar for innholdet og kvaliteten på handlingsplanene de utarbeider.

Forskningsinstituttenes fellesarena svarer

Agnes Landstad er leder for FFA, en samarbeidsorganisasjon for selvstendige forskningsinstitutter som mottar grunnfinansiering fra Forskningsrådet. Landstad er ikke overrasket over at så mange institusjoner nå har handlingsplaner.

– Det er ikke overraskende, både fordi det har stått på agendaen en stund og god kjønnsbalanse er i instituttenes interesse, og fordi det har kommet krav fra både EU og Forskningsrådet.

I tillegg førte både rapporten «Fra visjon til praksis», og seminaret som FFA og Kif-komiteen samarbeidet om i fjor, til å løfte oppmerksomheten i instituttsektoren, forteller hun.

Landstad mener det er instituttenes eget ansvar hvordan de følger opp planene.

– Men det er interessant hvordan Kif-komiteen bidrar med god veiledning her. Kif-sekretariatet møter styret i FFA innimellom, og representanter fra instituttsektoren er medlemmer i Kif-komiteen, sier hun.

Se Kif-komiteens filmserie om handlingsplaner 

Det viktigste er hva forskningsinstituttene gjør for å fremme likestilling, mener Landstad.

– Det er store forskjeller mellom type institutter når det gjelder rekrutteringsgrunnlaget, som mellom teknisk-industrielle og samfunnsvitenskapelige institutter. Det er også viktig hvordan de jobber med karriereutvikling og kvalifisering for det underrepresenterte kjønn, både blant forskere og ledere.

– Når det gjelder innhold og kvalitet på handlingsplanene, tar instituttene ansvaret selv.

Forskningsrådet svarer

Områdedirektør Kristin Danielsen skriver på e-post at handlingsplanene gir økt bevissthet om utfordringene knyttet til likestilling og hvilke tiltak som kan settes inn.

– Norge er i verdenssammenheng ledende på likestilling og kjønnsbalanse, men akademia har hengt etter. Med krav om handlingsplaner for likestilling håper og tror jeg at vi er nærmere et likestilt akademia i Norge, skriver hun.

I likhet med Landstad mener også Danielsen at institusjonene har ansvar for å følge opp handlingsplanene.

– I realiteten innebærer en handlingsplan at man følger norsk lov, det vil si likestillings- og diskrimineringsloven, herunder aktivitets- og redegjørelsesplikten.

– Institusjonene har ansvaret for innholdet og kvaliteten i egne handlingsplaner, mener Danielsen. 

Universitets- og høgskolerådet sender ballen videre

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte universiteter og høgskoler. Ifølge UHR må våre spørsmål om hva handlingsplaner betyr for likestillingsarbeidet og hvordan det skal følges opp, rettes direkte til institusjonene. UHR svarer samlet i en e-post:

– UHR er en medlems- og interesseorganisasjon for universiteter og høgskoler, og griper ikke inn i institusjonenes myndighetsområde.

Videre viser UHR til en veileder som Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) har laget, og skriver om veilederen:

– Denne har UHR lagt tilgjengelig som en ressurs på våre nettsider som medlemsinstitusjonene kan benytte seg av om de ønsker det.