Det at likestilling fra neste år kan få økonomiske følger, kan være med på å endre universiteter og høgskoler, tror likestillingsrådgiver. (Illustrasjonsbilde: iStockphoto)

– Likestilling kommer til å lønne seg

Kravet om en handlingsplan for likestilling når man søker forskningsmidler, kan bidra til å endre universiteter og høgskoler, mener likestillingsrådgiver.
30. september 2021

Den nåværende Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er inne i sin siste fase. Den sjette Kif-komiteen vil overta stafettpinnen i januar 2022.

Vi har møtt fem likestillingsrådgivere som gir råd til den nye komiteen og arbeidet med likestilling og mangfold i forskning.

Les også: Rådgivere i høyere utdanning ønsker en mer helhetlig likestillingspolitikk

Mer mangfold

Kristian Solaas er likestillingsrådgiver ved Universitetet i Agder. (Foto: UiA)

Kristian Solaas, som er likestillingsrådgiver fra Universitetet i Agder (UiA), forteller om ulike forventninger fra ulikt hold:

– Vi har forventninger fra Kif-komiteen når det gjelder kjønnsbalanse og etnisk mangfold, men også fra andre som for eksempel inkluderingsdugnaden, sier Solaas.

Inkluderingsdugnaden innebærer blant annet at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, et arbeid som det skal rapporteres om årlig.

Siden UiA forholder seg til hele mangfoldsfeltet, ønsker Solaas at også Kif-komiteen skal gjøre det, og ikke bare til kjønnsbalanse og etnisk mangfold som står i komiteens mandat.

– Vår verden er alle disse forventningene. Da er det veldig rart for oss i UH-sektoren at ikke Kif-komiteen forholder seg til hele mangfoldet. For oss hadde det vært enklere dersom alle forventningene ble samlet, sier Solaas.

Vibeke Horn er programansvarlig for kultur og mangfold ved OsloMet. (Foto: OsloMet)

Vibeke Horn, programansvarlig for kultur og mangfold ved OsloMet, støtter Solaas:

– Utvid definisjonen av hva mangfold er, fra kjønn og etnisk mangfold til alle grunnlag for diskriminering!

Det som ifølge loven inngår i likestillingsarbeidet er: Kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, omsorgsoppgaver, religion og livssyn og graviditet, foreldrepermisjon og adopsjon.

– Sektoren må forholde seg til alle diskrimineringsgrunnlagene, og da hadde det vært nyttig om Kif-komiteen, som er en viktig ressurs for oss, også måtte det. Det er jo komplisert med alle grunnlagene, men det er det for oss også, sier Horn.

Les også: En guide til aktivitets- og redegjørelsesplikten for likestilling

Ønsker praktisk hjelp

Horn er fornøyd med hvordan Kif-komiteen fungerer som et bindeledd til hele sektoren, tilrettelegger for møteplasser og kobler arbeidet til EU.

– Det hadde også vært flott dersom Kif-komiteen kunne hatt standardmoduler med for eksempel «sånn lager du en handlingsplan for likestilling», eller «slik tilfredsstiller man aktivitets- og redgjørelsesplikten», sier hun.

Solaas mener man må jobbe med strukturer i organisasjonen og hvordan bygge kultur for økt mangfold og likestilling.

– Et område vi kan trenge hjelp til fra Kif-komiteen er hvordan vi kan implementere en handlingsplan på en god måte. Og til hvordan sektoren kan bygge opp fora for erfaringsutveksling, sier han.

– UH-sektoren er i ulike faser i likestillingsarbeidet, er mitt inntrykk. De fleste har handlingsplaner for likestilling. Noen må reformulere dem, men de fleste er langt forbi EUs krav til handlingsplaner. Problemet er iverksettingen, mener Solaas.

Janet Rautio Øverland er likestillings- og mangfoldsrådgiver ved NTNU. (Foto: Rune Haugen)

Likestillingsrådgiveren ved NTNU ønsker både informasjon, kunnskap og forskning på nasjonalt nivå.

– Kif-komiteen kan sette i gang forskning og være et knutepunkt for informasjon om likestilling og mangfold, sier Janet Rautio Øverland.

Hun er opptatt av at det er så få etterkommere av innvandrere i akademia, og trekker fram mangfoldsstatistikken, som er et samarbeid mellom SSB og NIFU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet etter innspill fra Kif-komiteen.

– Mangfoldsstatistikken viser at det er veldig lave tall for etterkommere av innvandrere i norsk forskning, så det er avgjørende at det blir gjort nasjonalt, og ikke på hvert enkelt universitet.

– Vi trenger mer kunnskap om stengslene i systemet og om verktøy for å øke kjønnsbalanse og mangfoldet i akademia, mener Øverland.

Fortsette å være en kompetansekilde

Forsvarets høgskole er opptatt av det kontinuerlige arbeidet Kif-komiteen gjør.

Vibeke Alnæs Hoffmann er rådgiver i FoU-seksjonen og fungerende leder for likestillings- og mangfoldsutvalget ved Forsvarets høgskole. (Foto: FHS)

– Vi ønsker at Kif-komiteen vil fortsette å være en kompetansekilde for likestillings- og mangfoldsarbeidet og bidra med det gode rådgivningsarbeidet de allerede gjør. At de kontinuerlig fokuserer på hvorfor det er viktig å jobbe med likestilling og mangfold og bærekraften i mangfoldsarbeidet er viktig, sier Vibeke Alnæs Hoffmann, fungerende leder for likestillings- og mangfoldsutvalget.

Også hun trekker fram at Kif-komiteen utarbeider statistikk og kartlegger forholdene, både når det gjelder kjønn og etnisk mangfold, og framhever pådriverrollen.

– Kif-komiteen bør være en pådriver for at Forskningsrådet utlyser midler, for eksempel gjennom det viktige Balanseprogrammet, sier Hoffmann.

– Nå vet vi jo også at det kan få økonomiske følger, med EUs nye krav om en handlingsplan for likestilling når det søkes om forskningsmidler. Det kan være med på å endre institusjonen; likestilling kommer til å lønne seg, sier hun.

– Ikke glem kjønn

Tonje Lauritzen er instituttleder ved Høgskolen i Innlandet og leder for likestillingsutvalget. (Foto: HINN)

Tonje Lauritzen, som er instituttleder ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og leder for likestillingsutvalget ved Høgskolen i Innlandet, synes det er viktig at Kif-komiteen kan løfte opp behovene fra sektoren.

– Det kan være forskjeller i utfordringer for UH-institusjoner og dermed ulike kunnskapsbehov. Jeg ønsker at de gir konkrete råd om hva som passer for vår organisasjon. Hva er det lurt at vi prioriterer i for eksempel lederkurs?

Og selv om mye handler om mangfold, må ikke søkelyset på kjønnsbalanse forsvinne, mener Lauritzen:

– Kif-komiteen må i hvert fall ikke glemme kjønn i likestillingsarbeidet framover.

Les mer om Kif-komiteen

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Perioden til nåværende komité er 2018–2021.

I mandatet som ble gitt Kif-komiteen, står det blant annet:

«Komiteen skal støtte opp om, og gi anbefalinger om, tiltak som kan bidra til integrering av arbeidet med kjønnsbalanse og mangfold ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter og dermed medvirke til økt mangfold blant personale og i forskningen. Komiteen skal bidra til en generell bevisstgjøring omkring problemstillinger knyttet til mangfold og inkludering i forskningssystemet. Dens viktigste oppgave skal være arbeid med kjønn og etnisitet.»

Se Kif-komiteens mandat og les mer om komiteen