Universitetenes nyttårsstatus

– NTNUs mål i 2012 er å nå 44 prosent kvinner med doktorgrad. I 2011 passerte vi tretti prosent. Det positive er at NTNU har hatt en dobling av kvinneandel i professorater de siste ti årene, fra ti til tjue prosent, sier rektor Torbjørn Digernes.

– Likestillingsarbeidet er mangfoldig og komplisert. Det er særlig utfordrende å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger innen teknologi og naturvitenskap, sier Digernes.

Svarene vi fikk da vi ba om nyttårsstatus fra landets universiteter viste at denne utfordringen går igjen flere steder.

Fagdelt i Agder

– Det gledelige er at fem kvinner er blitt professorer ved Universitetet i Agder (UiA) det siste året. Med det har kvinneandelen blant professorene økt fra 17 til 22 prosent, sier likestillingsrådgiver Ragnhild Lager.

– Men med mål om førti prosent kvinner innen alle stillingskategorier er det ennå langt igjen. Fakultetene er i nærheten av slike tall ved Fakultet for humaniora og pedagogikk (42 prosent) og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap (40 prosent). Men ved de andre fakultetene står det heller dårlig til. På Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er det bare ni prosent kvinner, og ved Fakultet for teknologi og realfag er det tolv prosent kvinner, sier Lager.

Pensjon hjelper ikke nødvendigvis kvinner

– Vi var stolte over de fire professorene ved matematikk-didaktikk som alle var kvinner, men to av disse er nå gått av med pensjon, sier likestillingsrådgiveren.

Også Universitetet i Bergen (UiB) melder om store utfordringer knyttet til alder og generasjoner.

– Bevisst satsing på å hente kvinnelige forskere internasjonalt til svært mannsdominerte fagområder innen MN-fagene har vært vellykket og ført til økt rekruttering av kvinnelige studenter og stipendiater i disse fagene. Dette slår imidlertid ikke mye ut på statistikken for universitetet som helhet, sier rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

– I rekrutteringsstillingene har vi en overvekt av kvinner, men i faste vitenskapelige stillinger og faglige lederstillinger har vi fremdeles store utfordringer, forteller Grønmo. Vi har i mange år arbeidet med å legge til rette for å styrke gjennomføringsgraden for kvinner i rekrutteringsstillingene, og her har vi lykkes godt. Kvalifiseringstiltakene har også bedret opprykksstatistikken, og i flere år har kvinner utgjort rundt 46 prosent av de som får opprykk til professor. Med få nytilsettinger har dette samtidig ført til en liten nedgang i andel kvinner blant førsteamanuensene, forklarer Grønmo.

Flere kvinnelige ledere

Universitetet i Stavanger (UiS) har lavere økning av kvinneandelen blant professorer.

– I 2010 var 16 prosent av professorene kvinner. Det økte med to prosentpoeng i 2011, sier personalrådgiver Kjetil Kiil Halvorsen.

– Når det gjelder lederstillinger er derimot kvinneandelene høyere. I 2011 var økningen over tre prosentpoeng, og nesten førti prosent av lederne er nå kvinner. Her er målet førti prosent kvinner. Men selv om det er et prosentnivå som er nært det som er fastsatt som måltall, vil det i 2012 fortsatt være et fokus på holde tallet og helst øke det ytterligere, poengterer Halvorsen.

Best i klassen

Tall fra Database for høgre utdanning (DBH) viser at Universitetet i Tromsø (UiT) er best i klassen.

– Satsingen i 2011 har vært like stor som i 2010. Vi har størst kvinneandel og øker mest når det gjelder andel kvinnelige professorer, med over 27 prosent i 2011. Hvis vi regner med dosentene, er vår andel kvinner i toppstillinger på 29 prosent, forteller personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen.

Universitetet i Tromsø er ikke alene om å ha mange gode tiltak.

– I 2011 har vi konsentrert innsatsen mot kvalifiseringsstipender og mentorprogram for kvinnelige førsteamanuenser. Her har vi blant annet organisert coachinggrupper med eksterne konsulenter og intensivgrupper for kvinner som ønsket å få konkret hjelp til strukturering og ferdigstilling av søknad om opprykk. Parallelt har vi samtalt med alle fakulteter og enheter om lederansvar rundt kjønnsbalanse, sier Inga Bostad, prorektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Også UiT er blant universitetene som har lagt bedre til rette for likestillingsarbeidet.

Nye bestemmelser og mer penger

–  I juni i fjor vedtok vi nye bestemmelser for tilsetting og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Her stilles det krav til utforming av stillingsutlysninger/betenkninger, moderat kjønnskvotering, etablering av letekomiteer, krav om at kjønnsbalansen i søkermassen skal redegjøres særskilt for overfor tilsettingsorganet, og det blir gitt et tydeligere mandat til innstillende myndighet om adgangen til å legge vekt på andre kriterier i innstillingen enn hva bedømmelseskomiteen har lagt til grunn, forteller Paulsen ved UiT.

– Vi har også satt av 4,5 mill kroner til likestillingstiltak, lyst ut ledige kvinnelige professor II-stillinger, etablert et godt fungerende likestillingsutvalg som gir råd til universitetsledelsen, analysert kjønnsfordeling i ulike stillinger og motvirket forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn blant annet i forbindelse med lønnsforhandlinger, sier Halvorsen.

Nå er spørsmålet om tiltakene vinner frem.

Krav til fakulteter og forskningen i 2012

– I 2012 er det avsatt nye sentrale midler til likestillingsarbeid, og vi vil ta stilling til hvordan midlene skal disponeres på nyåret. Men det blir viktig å videreføre arbeidet i opprykksprosjektet på en god måte. Vi har som uttalt mål å få flere kvinner til å kvalifisere seg raskere til professor- eller dosentstilling, som konkret betyr tretti prosent kvinner i toppstillinger innen utgangen av 2013, sier Paulsen.  

– Vi vil også stille sterkere krav til, og følge opp fakultetenes likestillingsplaner, vektlegger han.

Også i Bergen er det rekruttering til professor-, amanuensis- og lederstillinger som er prioritert.

- Vi har satt som mål at minst femti prosent av alle nytilsatte i disse stillingene skal være kvinner, ved alle fakultetene. Dette målet gjelder for hvert år i tiden som kommer, og dermed også for 2012. Vi er blant annet i gang med å utarbeide nye kvalitetssikringsrutiner i alle ledd i tilsettingsprosessene, sier rektor ved UiB.

- Vi vil også se nærmere på fordeling av forskningsressurser når det gjelder kjønn, legger Grønmo til.

Det underrepresenterte kjønn i 2012

– Målsetning for UiS er å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger på fagområder hvor kvinner er underrepresentert, og å øke andelen menn i vitenskapelige stillinger på sterkt kvinnedominerte fagområder. Vi skal dessuten arbeide for å rekruttere kvinner i stipendiatstillinger på mannsdominerte fag til en videre karriere innenfor akademia, sier Halvorsen ved UiS.

– Vi har også satt ned konkrete tall for perioden 2011 til 2014. Vi skal øke andelen kvinner i førsteamanuensisstillinger med ti prosent og i professorstillinger med fem prosent. Blant ledere skal vi mest mulig opp mot førti prosent, sier personalrådgiveren.

I Stavanger arrangeres dessuten en likestillingskonferanse fra 9. og 10. februar (Nettverksmøte for likestillingsarbeidere). Den omhandler nettopp hvordan man kan øke andelen kvinner i akademia. I Agder skal det også arrangeres konferanse til høsten, men før den tid vil de markere 8. mars.

– Vi vil være spesielt oppmerksom i tilsettingssaker, i lønnsforhandlinger og ved utnevnelser til professor II-stillinger, men vårt første mål i 2012 er å få vedtatt en ny handlingsplan for likestilling og integrering, og følge opp denne. I tillegg skal vi utarbeide en mer detaljert og konkret virksomhetsplan, sier likestillingsrådgiver Lager. 

Også ved UiO står arbeidet med en ny handlingsplan, som bygger på erfaringer fra handlingsplanen de har nå, sentralt.

Målrettede tiltak

– Det avgjørende er at fakulteter og enheter utformer egne handlingsplaner som adresserer de lokale utfordringene. Vi vil fortsette med sentrale mentorprogram for førsteamanuenser, og vi har allerede vedtatt en styrket satsing på lokale tiltak på fakultets- og instituttnivå, og tildelt midler til dette formål, sier Bostad ved UiO.

NTNU har også en lang rekke konkrete tiltak for å øke andelen kvinner med doktorgrad fra 30 til 44 prosent i løpet av 2012.

– Blant annet tilbyr vi startpakker for kvinner i fast vitenskapelig stilling på mannsdominerte områder, sier Digernes. Det vil si der kvinneandelen er under tjue prosent. Vi tilbyr også kvalifiseringsstipend, kurs og mentorer for kvinner i førsteamanuensisstillinger som ønsker opprykk til professor.

– I tillegg til flere satsninger på instituttnivå, og andre tiltak rettet mot lederutvikling, har vi også en likestillingsprissom tildeles fagmiljø, gruppe eller enkeltperson som har gjort en ekstra innsats for likestilling, avslutter Digernes.