Nettverk gjør kvinnelige forskere synlige

– KvinnForsk bidrar både til at vi blir sett, og det gir synlige resultater, sier lederen for kvinnenettverket ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold, professor Eva Skærbæk.

KvinnForsk ble opprettet i 2009 med startstøtte fra Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif- komiteen). De som kvalifiserer til medlemskap i KvinnForsk er kvinnelige forskere ved høgskolens Avdeling for helse- og sosialfag, som er i et karriereløp mot enten professor eller dosent. I begynnelsen var det 11-12 kvinnelige forskere som var medlemmer av nettverket – i dag er de 22 og i full aktivitet.

Denne høsten lanserer nettverket to store prosjekter: bokutgivelse og en mentorordning.

Ny mentorordning

Mentorprogrammet er foreløpig en prøveordning som skal vare i ett år. Programmet er åpent for nettverksmedlemmene, og det består i dag av åtte adepter og fire mentorer. Mentorenes oppgave er å veilede forskere i hva som er gode karrieremessige valg for en som ønsker å bli professor eller dosent, forklarer Skærbæk, som har vært leder for kvinnenettverket fra starten for fire år siden, og som selv er en av mentorene.

– Etter doktorgraden er det nå mulighet for kvinnelige forskere ved avdelingen å få hjelp og støtte til å satse på forskning og karriere, sier hun.

Programmet er modellert etter mentorordningen ved NTNU i Trondheim, men er i mindre skala, siden KvinnForsks ressurser er mer begrenset.

Har etikken felles

I år utgir også åtte av KvinnForsk-forskerne fagboka Verdi og verdighet: Etikk i praksis. Boka er finansiert med 75 000 kroner fra Småforsk.

– Et av formålene med boken, er å nå ut til forskningsfeltet – slik at forskningen vår kan bli forstått og benyttet der ute. 

De to redaktørene av boka, Eva Skærbæk og Lillian Lillemoen, har begge etikk som fagfelt.

– Da vi skulle skrive bok sammen, måtte vi finne ut hva som er felles for oss i KvinnForsk. Og det viste seg jo at nesten alle forskerne i våre fagfelt er svært opptatt av etikk – De er opptatt av hvordan vi skal få et bedre samfunn. Et samfunn der vi blir bedre til å bevare verdi og verdighet hos flest mulig lengst mulig, forklarer Skærbæk, som selv har en doktorgrad i teologi.

Tittelen henspiller på to av de mest sentrale begrepene i den praktiske etikken, “verdi” og “verdighet”. Boka vil bli presentert i et bokbad i Høgskolens bibliotek den 6. november.

Et fristed for kvinners ambisjoner

KvinnForsk-lederen understreker at nettverkets månedlige medlemsmøter på Høgskolen, der de kommer sammen for å diskutere forskning og karriere, er svært viktige for medlemmene.

– Styrken til KvinnForsk er at det er et sted der man kan snakke om forskningen sin.

Skærbæk mener at det kan bli en kultur på høgskoler der man framhever undervisningen som det mest sentrale – og som det man først og fremst skal diskutere med hverandre. Derfor er det bra å ha et sted der fokuset er på forskningen til medlemmene.

– Og ikke minst er det et fristed der kvinnene føler at de har lov til å si at de ønsker å gjøre karriere. Et rom der det er stuerent å fortelle man ønsker å bli professor.

Støtte fra ledelsen

Etter oppstartstøtten fra Kif-komiteen, er det Høgskolen i Østfold som har støttet nettverkets arbeid med de nødvendige midlene.

– Støtten vi har fått av ledelsen på høgskolen – ikke minst økonomisk - er uvurderlig! Både den forrige og den nåværende dekanen ved avdelingen ser viktigheten av å ha et slikt nettverk, understreker Skærbæk.

Nyansatt dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag, Mona Jerndahl Fineide, har selv vært medlem av Kvinnforsk siden oppstarten i 2009, og ønsker å videreføre det gode samarbeidsklimaet mellom nettverket og ledelsen.

Sparringspartner og pådriver

Fineide mener at nettverket er en god støtte for den enkelte ansatte som ønsker en akademisk karriere, men at det også er en god støtte for ledelsen. KvinnForsk er en sparringspartner for å sikre kjønnsperspektivet i organisering og ledelse av høgskolen, og en pådriver for å sette i gang konkrete tiltak, som det nye mentorprosjektet. 

Et resultat av kvinnenettverkets pådriverfunksjon, er at Høgskolen i Østfold nylig har opprettet professorstipender for forskere som er i et kvalifiseringsløp mot professor eller dosent. Dette var opprinnelig også et forslag fra KvinnForsk. Stipendet kan søkes av både kvinner og menn, og det er blitt en god balanse mellom mannlige og kvinnelige professorstipendiater.

– I dag har fire eller fem i nettverket fått professorstipend, forteller Skærbæk.

Dekanen mener de nye professorstipendiatene kan være med å styrke likestillingsarbeidet ved Høgskolen i Østfold:

– Disse fremtidige professorene skal løfte opp de som kommer etter seg, slik at de blir flere. De skal med sin lange akademiske karriere støtte, lose, motivere og inspirere sine kolleger, sier Fineide.

Vaktbikkje

Helse- og sosialfag har tradisjonelt vært kvinnedominerte fagområder. Likevel har det ofte vært mange flere menn enn kvinner på toppen av de faglige hierarkiene. I følge Skærbæk er dette nokså typisk for kvinnedominerte fag.

– Ja, for vi vil jo svært gjerne også ha menn i fagene våre, og derfor har det kanskje vært lett å gi dem visse fordeler, sier hun. Som leder av KvinnForsk sier jeg klart i fra om jeg ser slik urettferdighet. Det har skjedd noen ganger at jeg har måttet si fra, sier Skærbæk.

Dekan Mona Jerndahl Fineide synes ikke det er problematisk at KvinnForsk passer på at kvinner ikke forbigås ved opprykk og ansettelser ved høgskolen, tvert imot:

– KvinnForsk skal være en vaktbikkje, og det skal vi i ledelsen tåle, slår hun fast. 

Burde vært unødvendig

Fineide mener at det ideelt sett ikke burde være behov for et slikt nettverk.

– Kvinnelige akademikere skal jo egentlig ha like gode vilkår og like mye støtte i sine karriereløp som sine mannlige kollegaer. Men når nærmere 80 prosent av professorene her i Norden er menn, kreves det innsats fra flere ulike hold for å få en bedre kjønnsbalanse. Derfor er likestillingsarbeid både viktig og nødvendig, understreker hun.

Vil inspirere andre

– Hva mener du er den viktigste oppgaven til KvinnForsk og tilsvarende kvinnenettverk?

– En av de aller viktigste oppgavene til kvinnenettverket, er nettopp å hjelpe kvinner med å sette av tid til å forske. Vi tror alt er så godt i Norge når det gjelder likestilling, men vi ser at framgangen stopper fort opp, til tross for at det finnes mange likestillingsfremmende tiltak. Og vi trenger jo å komme videre! I europeisk forstand er vi slett ikke så lysende, hevder Skærbæk.

– Jeg opplever at KvinnForsk har bidratt til at vi blir sett! Derfor håper jeg virkelig arbeidet vårt kan være til inspirasjon for andre også, avslutter hun.