Henter impulser utenfra

– Vi fikk inn så mange gode søknader at vi bestemte oss for å bruke flere penger enn det prisen er på, sier Marit Fagerheim, seniorrådgiver ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Hun har vært sentral i arbeidet med å opprette de nye professorstillingene. Ved å supplere med egne midler i tillegg til de to millionene for likestillingsprisen 2011, har universitetet kunnet opprette åtte nye professor II-stillinger i to år. Oppdraget til de nye professorene er å jobbe for å implementere kjønnsdimensjonen i forskning og undervisning på UiT og Høgskolen i Finnmark, som UiT er i en prosess med å slå seg sammen med.

Internasjonal rekruttering

Likestillingsutvalget på UiT har gjort sin innstilling og professorene er nå under tilsetting. Alle de nye professorene er kvinner.

– Det er tilfeldig at det ble kvinner som fikk disse stillingene. Vi hadde ikke lagt inn føringer om det, og hadde ønsket oss noen menn som forsker på likestillingsspørsmål, men fikk dessverre ikke det, sier Fagerheim.

UiT har satset internasjonalt og fått inn etablerte professorer med ulike perspektiver på kjønn og likestilling, fra Sverige, Australia, Wales og Tyskland, i tillegg til to fra Norge. De skal være rådgivere når forskningsdesign skal utvikles, og utforme prosjekter. Stillingene deres er på 20 prosent.

– Dette handler om å øke kvaliteten på forskningen. Vi vil ansette dyktige damer som markerer seg i et miljø og inspirerer andre, og som gjør forskningen smartere. I forskning er det ofte dårlig representasjon av kvinner, noe som kan føre til at noen perspektiver går tapt fordi man ser verden gjennom egne briller, sier Fagerheim.

– Vel anvendte prispenger

Opprinnelig skulle pengene som var utlyst til professor II også omfatte undervisningsopplegg, men siden det var få søknader som dreide seg om det, bestemte UiT seg for å satse på forskning. De begrunnet det med at undervisning er forskningsbasert, derfor vil denne satsingen få utslag i undervisningen.

Rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, er tilfreds med måten prispengene blir brukt på.

– Jeg er svært godt fornøyd. Vi hadde en grunnleggende diskusjon i ledelsen i forkant på hvordan vi kunne få maksimalt ut av disse midlene. Professor II-stillingene vil bidra til bedre kjønnsbalanse på universitetet. Det vil også være et signal om at professor II-stillinger er meget aktuelle for kvinner. Jeg tror at det vil bidra til rekrutteringen av flere kvinner i toppstillinger på UiT, sammen med andre tiltak som også har økt oppmerksomheten om oss nasjonalt og internasjonalt.

Både bedre kjønnsbalanse og bedre forskning

Aarbakke mener at ansettelsen av de åtte professorene vil heve kvaliteten på forskningen.

– Vi har som grunnforutsetning av det å trekke like store veksler på hele potensialet i befolkningen, det vil si begge kjønn, vil øke kvaliteten, sier Aarbakke.

Fagerheim utdyper dette.

– Det er viktig med et mangfoldig miljø med en god sammensetning med tanke på alder, kjønn, bakgrunn og så videre. Det gir bedre forskning fordi det får frem flere dimensjoner ved det som forskes på. Spørsmål blir stilt som ellers ikke ville ha kommet opp.

Bakgrunnen for UiTs prioriteringer av prispengene er et kurs som bevisstgjorde forskningslederne på viktigheten av kjønnsperspektiver, også i forskning som ikke primært dreier seg om kjønn.

– Vi har hatt et kurs mange forskningsledere har deltatt, det var oppstarten til denne søknadsrunden. Det har bidratt med kunnskap på feltet. En del fikk aha-opplevelser. Vi ble bevisstgjort på at kjønn ikke er uinteressant i forskning, og at det gjelder alle fag, ikke bare samfunnsfag. Et eksempel er utformingen av bilbelter. De er utformet på en måte som gjør at det er direkte farlig for gravide kvinner å bruke dem, fordi man ikke har hatt hele befolkningen i alle livsfaser i tankene når de ble designet. Hvilke briller har man på seg, hva ser man og hva ser man ikke?

Mer tverrfaglig samarbeid

Prodekan på Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Hans-Kristian Hernes, har vært aktiv i arbeidet med likestillingsplaner på universitetet i mange år. Hans fakultet er et av de som nå har fått en ny professor II. Diana Mulinari, professor i kjønnsforskning fra Lunds universitet i Sverige er nå i møter med fakultetet for å snakke om arbeidet ved UiT fremover. Planen er at hun skal samarbeide med en annen av de åtte nyansatte professorene, på UiTs Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

– Det har vært et poeng å forsøke å koble sammen forskningsmiljøer for oss. Noen forsker på kjønn, noen forsker på urfolk, noen er opptatte av samfunnsforskning og fredsspørsmål. Tanken er at vi kan koble sammen disse miljøene, lage felles seminarer og arrangementer, sier Hernes.

Mulinari har forsket spesielt på folkegrupper i vandring. På UiT skal hun jobbe med faglige arrangementer, workshops, få forskere til å møtes og utveksle faglige perspektiver, og opprette forskningsgrupper. Hun skal koble kjønnsforskning til andre forskningsområder, og være et bindeledd ut til andre universiteter. Hernes tror arbeidet hennes kan være interessant i forhold til forskning på kvinner som krysser grensen fra Russland, som er et aktuelt tema på universitetet.

Han er opptatt av å både øke fokuset på kjønn og å fokusere på andre grupper i samfunnet som strever med anerkjennelse og inkludering, for eksempel urfolk, som det forskes mye på ved UiT.

En vitamininnsprøytning

– Kanskje kan det fungere som en vitaminsprøyte som skaper et bedre forskningsmiljø. Vi får inn noen som kommer utenfra og ser på våre miljøer med et nytt blikk. Jeg tror det vil få folk til å se nye ting – det gjelder både kvinner og menn.

Hernes håper Mulinari vil kunne fungere som en mentor på universitetet, og i egenskap av å være miljøbygger og inspirator vil stimulere flere kvinner til å satse videre på en forskerkarriere.

– Dette er ikke nok alene, det kreves også andre virkemidler. Men jeg tror det er en bra måte å bruke pengene fra likestillingsprisen på. Når midlene er brukt opp må vi se om vi har kommet videre, og se på hvordan vi kan drive en videre satsing. Tanken er å sette i gang prosjekter som varer lenger enn de to årene vi har fått penger til. Det kan gjøre oss attraktive når det gjelder å rekruttere utenfor universitetet, og skape bedre forskningsmiljøer.