Fra 6. april dette året har alle offentlige utdanningsinstitusjoner i Storbritannia plikt til å jobbe for å fremme kjønnslikestilling. Det er et nytt krav for mange universitet. Men ikke for alle.

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna.

I løpet av de neste ti årene vil omlag halvparten av de ansatte i Universitet- og høyskolesektoren gå av med pensjon. En gyllen mulighet til å rette opp kjønnsubalansen i akademia – men hvordan?

For første gang kommer regjeringen med en nasjonal strategi for likestilling.

Forskningssektoren er fraværende i regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

Hvorfor ansettes det så mange flere menn enn kvinner i faste stillinger i akademia, til tross for at kvinnene dominerer blant studentene? Det var tema da likestillingsarbeidere i akademia møttes til nettverksmøte i Agder.

Kallelse, det å ansette noen i akademia uten å utlyse stillingen offisielt, er en omstridt praksis. Allikevel blir det brukt – med både bedre og dårligere kjønnsbalanse som resultat.

12. februar møttes likestillingsarbeidere i universitets- og høgskolesektoren til sitt andre nettverksmøte. Mari Rigstad fra Universitets- og høgskolerådet forteller om fornøyde deltakere.

– Mangfoldsledelse handler ikke bare om minoriteters behov, men også om de andre ansatte som kan ha behov for tilrettelegging når livet butter imot eller endrer seg, sier professor Gro Mjeldheim Sandal.

– Sannsynligheten for at du vurderer en mannlig søkers kvalifikasjoner høyere enn en kvinnes er stor – uavhengig om du selv er mann eller kvinne. Det hevder Mona Larsen-Asp ved Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.

– Den skjeve kjønnsfordelingen i akademia er ikke et etterslep fra de gode gamle dager, sier statistikeren Inge Henningsen. Hun mener flere institusjoner har et større problem med kjønnsbalansen i dag enn de hadde for tretti år siden.

Regjeringa foreslår å kutte tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. – Det er eit problem at for mange søkjarar til høgare utdanning bruker for lang tid før dei byrjar med utdanninga, sa forskings- og høgare utdanningsministeren.

Torsdag 8. februar tok kunnskapsmininster Øystein Djupedal imot sluttrapporten fra Komité for integreringstiltak – Kvinner i forskning (Kif-komiteen) med et stort smil. Han er veldig godt fornøyd med det arbeidet komiteen har fått gjort i løpet av de tre årene den har vært i virksomhet.