Kvinnelige forskere publiserer mindre enn sine mannlige kollegaer. Men det skyldes først og fremst at kvinner befinner seg lavere i det akademiske stillingshierarkiet, ifølge ny studie.

Ideen om at akademiske institusjonar er bygd på merittar, der den beste kandidaten alltid får jobben, kan paradoksalt nok vere med på å hindre kjønnslikestilling i akademia.

Forskning på etniske minoriteter i akademia er et relativt blankt felt i Norge. Det har forskningsinstituttene AFI og NIFU nå fått i oppdrag å gjøre noe med.

Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.

 – Elektroner og stjerner har ikke kjønn. Men fysikkens historie, klasserom, laboratorier og pauserom er langt fra kjønnsløs, mener fysikkprofessor.

Et overveldende flertall av all forskning på mus gjøres på hannmus. Men frykten for at variasjonen i hunnmusenes syklus gir ustabile data er ubegrunnet, ifølge den kanadiske professoren Jeffrey Mogil.

Over heile verda blir naturvitskap oppfatta som ein aktivitet som passar best for menn, viser ein ny studie. Lyspunktet er at stereotypiane er svakare i landa med flest kvinnelege forskarar og naturvitskapsstudentar.

Mange norskfødte med innvandrerbakgrunn satser på høyere utdanning, men hva skjer etterpå?

I år har fem universiteter og to høgskoler fått til sammen 30 millioner kroner fra Forskningsrådets BALANSE-program. Universiteter og høgskoler vil ikke lenger fikse kvinnene, nå vil de fikse kulturen og organisasjonen.

Det er ikke bare kvinner i utviklingsland som rammes av klimaendringene. Kvinner i Vesten er også utsatt. Det mener forsker Gotelind Alber, som vil ha kvinner og kjønnsperspektiv inn i klimapolitikken.

I Horisont 2020 må alle prosjektsøknader omtale kjønnsperspektiver.  – Her er det store muligheter og utfordringer for forskningsmiljøene, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.

Det finst mykje forsking på barrierar for kjønnsbalanse i akademia, men lite på etnisk mangfald. No utlyser Kif-komiteen ei utreiing som skal bøte på dette.

Studentmassen vokser stadig, og diskrimineringsvernet er utvidet. Hvordan bør universiteter og høgskoler håndtere diskriminering av kjønn, seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og sosial bakgrunn?

Politihøgskolen har lenge hatt et mål om å øke mangfoldet blant studentmassen og i den fremtidige politistyrken. Siden 2012 har de gått systematisk til verks i rekrutteringsprosessen.