Må tenke nytt om diskriminering

Studentmassen vokser stadig, og diskrimineringsvernet er utvidet. Hvordan bør universiteter og høgskoler håndtere diskriminering av kjønn, seksualitet, etnisitet, religion, funksjonshemming og sosial bakgrunn?

29. april 2015


Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ønsker interseksjonalitet inn i læringsmiljøet, og Claus Jervell fra LDO holdt innlegg om diskriminering på seminaret. (Foto: Emil Nicklas Johnsen)

Med seminaret Læringsmiljø ved UiO – trygge og inkluderende eller utrygge og ekskluderende? satte Senter for tverrfaglige kjønnsstudier (STK) fokus på hvordan Universitetet i Oslo (UiO) kan håndtere utfordringer i undervisningssituasjoner knyttet til ulike minoritetsposisjoner og diskrimineringsgrunnlag.

Målet med seminaret var å kaste lys på ekskluderende praksis i UiOs læringsmiljøer, og å skape dialog om hvordan universitetet bør jobbe med alle diskrimineringsgrunnlagene.

Læringsmiljø inkluderer både forholdet mellom lærer og student, studentene i mellom og lærerne i mellom – i klasserom og ellers i det daglige samværet.

Slitsomt å være den det snakkes om

STK har fått innspill fra studenter på at også UiO har utfordringer med å skape trygge, inkluderende læringsmiljøer.

– Det er slitsomt å bli konfrontert med hva man er hele tiden, sa Luca Dalen Espseth, som holdt innlegg om å være utenfor heteronormen.

Også Malin Lenita Vik, som snakket om sosial klasse, pekte på problemer ved å tilhøre en gruppe som har annerledes bagasje og erfaringer enn normen.


Det er viktig å reflektere over ulike diskrimineringsgrunnlag, mener Elisabet Rogg på STK. (Foto: UiO)

– På flere av våre emner har studenter tatt opp spørsmål om interseksjonalitet, som: Hvorfor har dere ikke noe om sosiale klasseforskjeller? Om rasialisering eller transseksualitet? Etter hvert syns vi at siden ingen andre ved UiO har tatt opp dette som en utfordring for læringsmiljøet, så får vi gjøre det. Men dessverre var det ingen som ville stille opp med erfaringer med rasialisering, forteller Elisabet Rogg, forsker og underviser ved STK.

Ifølge Rogg er det spesielt viktig at de som underviser og har ansvar for studieprogram reflekterer over innleggene til Espseth og Vik.

– Espseth og Viks erfaringer med å være til stede i undervisning der deres identitet eller status er tema for diskusjon, men der de selv ikke er relevante, var tankevekkende.

– Det er viktig at studiekonsulenter og lærere ser alle studenter enkeltvis med deres individuelle identitet og status, men det er fortsatt en utfordring å legge opp undervisning slik at enhver opplever seg som relevante deltakere. Dette skal jeg diskutere med mine kolleger på STK, sier Rogg.

Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder

Claus Jervell fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ga en innføring i de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Diskrimineringsvernet fra 1. januar 2014 innebærer ny likestillingslov, ny diskrimineringslov om etnisitet og ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

– I tillegg gjelder en ny diskrimineringslov om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Frem til januar 2014 har seksuell orientering kun vært vernet i arbeidslivet og i boliglovgivningen. Den nye loven gjelder på alle samfunnsområder, akkurat som de andre lovene, fortalte Jervell.


Claus Jervell fra LDO oppfordrer til pragmatiske løsninger.(Foto: LDO)

Med endringer i diskrimineringslovverket må også universitetet forholde seg til nytt regelverk og ta stadig flere hensyn. Jervell understreker at det er viktig å finne pragmatiske løsninger, og ikke sette de ulike gruppene opp mot hverandre.

LDO får inn klart flest klager på diskriminering i forbindelse med graviditet. Disse henvendelsene kommer også fra personer som jobber i universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren.

– Gjennomsnittsalderen for å få barn i Norge er 29 år for kvinner og 31 år for menn. Det betyr at de som får barn i Norge gjør det mens de er i arbeidslivet. Men arbeidslivet i Norge er ikke organisert for at det skal være lett å få barn, sa Jervell.

Må løfte blikket

– Som en stor, statlig institusjon ønsker vi å ligge med god margin innenfor rammeverket for å motvirke diskriminering, sa prorektor ved UiO, Ragnhild Hennum.

– Vårt blikk har primært vært rettet mot kjønn og tilrettelegging. Nå bør vi begynne å løfte blikket og erkjenne flere diskrimineringsgrunnlag. Dette har også vært en unnlatelsessynd i lederopplæringen ved universitetet, sa Hennum.

UiOs ansvar for læringsmiljø er blant annet regulert av universitets- og høgskoleloven. I tillegg har universitetet ulike strategier, blant annet Strategi 2020, som skal legge til rette for at studenter og ansatte skal ha et godt arbeids- og læringsmiljø.

Ifølge Hennum er UiOs handlingsplan for likestilling mest rettet mot kvinner i akademiske stillinger. Om det med tiden også kommer egne handlingsplaner for mangfold og inkludering kan hun ikke si noe sikkert om.

– En ting er å lage planen, noe annet er oppfølging. Vi har snakket om kjønn i 40 år, og ennå er kjønnsdiskriminering et betydelig problem. Et universitet kan gjøre noe, men det er ikke alt vi som institusjon har kontroll over.
 

Diskrimineringsvernet

Fra 1. januar 2014 er diskrimineringsvernet ivaretatt gjennom fem lover:

  • Likestillingsloven
  • Diskrimineringsloven om etnisitet
  • Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk
  • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
  • Arbeidsmiljøloven kapittel 13

Les mer på Lovdata:

Se også